Kunnskapsoppsummeringen er gjennomført som en dokumentbasert kartlegging av et avgrenset kildegrunnlag på 17 rapporter. Helsedirektoratet fastsatte føringene for oppdraget og valgte hvilke rapporter som skulle inngå. Oppsummeringen er derfor ikke en systematisk gjennomgang av all tilgjengelig kunnskap om pårørende i Norge.
To konsulenter fra Opinion leste hver av kilderapportene, og hovedfunn ble registrert stikkordsmessig i et skjema. Lesningen tok utgangspunkt i oppdragets problemstillinger og temaene rapporten belyste. Vi har ikke samlet inn nye data, analysert rådata fra undersøkelsene eller gjort nye beregninger på grunnlag av disse. Kunnskapsoppsummeringen bygger dermed på rapportene slik de foreligger.
Kilderapportene har ulike formål, målgrupper og metoder. Mange utfyller hverandre ved å belyse ulike sider av pårørendesituasjonen, snarere enn å undersøke de samme forholdene i sammenlignbare grupper. Dette gjelder blant annet de nasjonale pårørendeundersøkelsene, som i hovedsak beskriver pårørendes egne erfaringer, og Menon-rapportene, som beregner samfunnsøkonomiske konsekvenser av pårørendeinnsats. Noen av Menons beregninger bygger på data fra Nasjonal pårørendeundersøkelse 2020, og kan derfor ikke regnes som uavhengige bekreftelser av funn fra denne undersøkelsen.
De nasjonale pårørendeundersøkelsene og IVARETATT-undersøkelsene overlapper på enkelte temaer, men har ulik innretning og ulike utvalg. Når spørsmålet har vært hvor utbredt et forhold er blant pårørende, har vi i noen tilfeller lagt størst vekt på funn fra de nasjonale pårørendeundersøkelsene, fordi disse bygger på representative utvalg.
IVARETATT gir på sin side innsikt i erfaringene til pårørende til kommunale tjenestemottakere, men bygger på en åpen undersøkelse, og kan ikke uten videre brukes til å anslå forekomst blant alle pårørende. Kildene belyser dermed delvis ulike grupper og bør ikke alltid sammenlignes direkte.
Vi har ikke gjennomført en standardisert kvalitetsvurdering eller rangert kilderapportene samlet. Vurderingene av hvilke funn som er mest relevante å fremheve, har vært skjønnsmessige. I denne vurderingen har vi lagt vekt på hvor godt rapportens målgruppe, problemstilling og metode egner seg til å belyse problemstillingen og det aktuelle temaet. Når et tema bare er belyst i én eller få kilder, må funnene forstås som kunnskap fra disse rapportene, ikke som et dekkende bilde av hele pårørendefeltet.
Opinion har utarbeidet syv av de 17 kilderapportene, og vår nærhet til de nasjonale pårørendeundersøkelsene kan utgjøre en metodisk begrensning. Vi kjenner egne rapporter på et mer detaljert og grundig nivå enn de øvrige kildene. Våre skjønnsmessige vurderinger er dermed gjort med bakgrunn i akkumulert kunnskap om pårørendefeltet som Opinion har opparbeidet seg over seks år med gjennomføring av Nasjonal pårørendeundersøkelse. Dette kan blant annet ha ført til at egne funn har fått relativt sett større plass, at andre kilder er vurdert mindre inngående, og at de samlede vurderingene er preget av våre egne perspektiver.
I oppstartfasen av oppdraget gjennomførte Opinion kartleggende samtaler med nøkkelpersoner med særlig god kjennskap til pårørendefeltet. Formålet med disse samtalene var å kvalitetssikre og supplere Opinions forståelse av kilderapportene, fange opp perspektiver og kontekstuell kunnskap som ikke nødvendigvis er nedfelt i kilderapportene, samt å få innspill til gjennomføringen av kunnskapskartleggingen. Samtalene fulgte en forhåndsdefinert temaliste, men ble gjennomført som semistrukturerte samtaler med stor grad av fleksibilitet til å følge opp det den enkelte kunne og ville bidra med.
Det er gjennomført kartleggende intervjusamtaler med følgende personer:
- Pårørendealliansen v/Anita Vatland
- USHT Innlandet v/Lene Fossbråten
- Nasjonalforeningen for folkehelsen v/Marianne Næss
- Sanitetsforeningen NKS Veiledningssenteret v/Marte Borkenhagen
- Kreftforeningen v/Solbjørg Lomeland
Intervjuene med nøkkelpersoner er ikke brukt som datagrunnlag i rapporten, men vi har hatt med oss deres perspektiver og vurderinger både når vi har lest kilderapportene og i arbeidet med denne rapporten. Ved hver årlige gjennomføring av Nasjonal pårørendeundersøkelse fra 2020 til 2025, har Opinion gjennomført et forarbeid i form av samtaler og intervjuer med fagpersoner på pårørendefeltet. Det er uunngåelig slik at perspektiver og vurderinger fra disse samtalene og intervjuene har vært med på å forme vårt blikk på feltet og vurderingene vi gjør.