Kapittel 2.2 Hvem er de pårørende

Kjønn- og aldersfordeling blant pårørende

Nasjonal pårørendeundersøkelse 2020 viser at det er noe flere kvinner (55 prosent) enn menn (45 prosent) blant pårørende. 2021-undersøkelsen, som tar for seg en gruppe pårørende med stor omsorgsbyrde, har en kjønnsfordeling på 61 prosent kvinner og 39 prosent menn. Den samme tendensen finnes i alle utvalgsundersøkelsene blant kilderapportene, i større eller mindre grad. I Nasjonal pårørendeundersøkelse 2025 med unge pårørende, er kjønnsfordelingen omtrent 60/40.

Det er vanligst å være pårørende i alderen 40 til 60 år, og 40 prosent av pårørende er i denne aldersgruppen. Dette kan henge sammen med at den vanligste pårørenderelasjonen er å være pårørende til foreldre. Merk at aldersgruppen «under 30 år» er voksne mellom 18 og opp til 30 år, og utgjør en betydelig gruppe, 17 prosent.

De nasjonale pårørendeundersøkelsene er basert på representative utvalg av befolkningen. Det at kvinner er overrepresentert blant respondentene, kan ha flere mulige forklaringer. Det kan være at kvinner yter mer og oftere omsorg enn menn. Det har ikke vært en del av oppdraget å undersøke forskningen utover kilderapportene, men det finnes forskning som støtter dette[1]. Det kan også være slik at kvinner oftere oppfatter og identifiserer seg som pårørende enn menn. Disse to forklaringene kan også føre til en tredje mekanisme, nemlig at kvinner er mer interessert i å svare på spørreundersøkelser om disse temaene, enn menn.

Arbeidslivstilknytning og økonomiske ytelser

Videre viser Nasjonal pårørendeundersøkelse 2020 at flertallet av pårørende, oppgir at de er i arbeid. 6 prosent av de pårørende oppgir at de ikke arbeider. Blant disse inkluderes arbeidssøkere, personer i fødselspermisjon, hjemmeværende, og permitterte. Videre viser undersøkelsen at 5 prosent er trygdet, 17 prosent har gått av med pensjon og 8 prosent oppgir at de studerer. Det er større andel menn enn kvinner blant de sysselsatte, og flere kvinner enn menn blant de som er utenfor arbeidslivet[1].

Figur 3. Arbeids- og aktivitetsstatus blant pårørende. (Opinion 2020).

Når det gjelder ytelser som pleiepenger og omsorgsstønad, gir det mest mening å se på andelen som mottar dette blant dem stønadene er innrettet mot. Pleiepenger er en statlig stønad som kan gis til foreldre eller andre omsorgspersoner som har fravær fra arbeid for å ta seg av barn som har vært til behandling eller utredning ved sykehus eller annen spesialisthelsetjeneste. Pleiepenger kan også gis til omsorgspersoner som tar seg av personer over 18 år med utviklingshemming som er alvorlig syke. Også de som har fravær fra arbeid fordi de pleier en som er ved livets slutt, kan ha rett til å motta pleiepenger. Omsorgsstønad, tidligere kalt omsorgslønn, er en kommunal, økonomisk kompensasjon til personer som utfører omsorgsoppgaver som ellers ville vært utført av kommunen.

I Opinion 2020 er det 29 prosent blant pårørende til noen under 18 år som har mottatt pleiepenger. Videre er det 19 prosent som har mottatt omsorgsstønad i løpet av de siste to årene. Ut fra dataene vet vi imidlertid ikke hvordan de som har mottatt pleiepenger fordeler seg på for eksempel pårørende til voksne med utviklingshemming som er alvorlig syke, eller pårørende som pleier noen ved livets slutt.

Pårørendes bosted og bosituasjon

Når det gjelder bosted og -situasjon for pårørende, finner Nasjonal pårørendeundersøkelse 2020 at 20 prosent bor sammen med personen de er pårørende til, mens flertallet bor et stykke unna. IVARETATT 2022 finner at 26 prosent bor sammen med personen. Forskjellene mellom Opinion sin undersøkelse og IVARETATT på dette spørsmålet kan ha en naturlig forklaring i at Opinions undersøkelse favner en større gruppe av pårørende enn IVARETATT.

[1] Tallene er fra Nasjonal pårørendeundersøkelse 2020, men bearbeidet av Menon og vist blant annet i Menon 2025.


Opinion

Rapporten er utarbeidet av Opinion på oppdrag fra Helsedirektoratet

Siste faglige endring: 20. november 2026

Til toppen