4.2. Velferdsteknologi

4.2.1 Gjennomføre nasjonalt program for velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene

Mål og strategi

Hovedmålet med satsingen på teknologier for trygghet og mestring er at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i helse- og omsorgstjenesten innen 2020. Formålet med den nasjonale innsatsen er at alle kommuner har integrert rutiner for å kartlegge behov for velferdsteknologi i egen kommune.

Med integrert forstår velferdsteknologiprogrammet at kommunen har etablert rutiner/metoder for å kartlegge om brukeren har behov for velferdsteknologi ved tilbud om helse- og omsorgstjenester, og kommunen har nødvendig velferdsteknologi tilgjengelig.

Strategien for sprednings- og implementeringsarbeidet har hele tiden vært å satse på robuste kommunesamarbeid og sørge for at det er «motorkommuner» i hvert fylke som utvikler erfaring og kunnskap til å kunne bidra i spredningen videre.

4.2.2 Trygghet og mestring

Resultatrapport 2019

For trygghet og mestringsområdet er status at prosjektet er i sprednings- og implementeringsfasen. Ved inngangen til 2020 hadde 137 av 328 av kommunene i programmet (i overkant av 40  prosent) implementert velferdsteknologi på minst ett av de anbefalte områdene og tilbyr dette på lik linje med andre tjenester. De fleste kommuner kan nå tilby medisineringsstøtte, lokaliseringsteknologi (GPS), pasientvarsling og digitalt tilsyn på lik linje med andre tjenester. I KPR er det registrert 1328 brukere med lokaliseringsteknologi (GPS). Medisineringsstøtte og digitalt tilsyn skal registreres fra 2020. Innen utgangen av 2020 er prognosen at minimum 200 kommuner vil tilby velferdsteknologi på linje med andre tjenester. Legger vi til de største kommunene[1] som var med i utviklingsfasen av program­perioden og som også har implementert velferdsteknologi, tilsier prognosen at i overkant av 70 prosent av befolkningen bor i en kommune hvor velferdsteknologi tilbys på minst ett av de anbefalte områdene.

Kommunene i programmet svarer i en undersøkelse[2] om oppnådde gevinster i form av bedre kvalitet, spart tid og unngåtte kostnader ved alle de anbefalte teknologiområdene. Elektronisk medisinerings­støtte peker seg ut som den teknologien størst andel av kommunene rapporterer gevinster av. Unngåtte kostnader er den gevinsten størst andel av kommunene rapportere om når det gjelder digitalt tilsyn.

Figur 13: Gevinster ved bruk av teknologi. Rapportering fra deltakerkommuner i velferdsteknologiprogrammet.

Figur 13 Gevinster ved bruk av teknologi.png
Kilde: Nasjonalt senter for e-helseforskning

Eksempler på kvalitet som oppgis er muligheten for brukeren til å bo lengre hjemme og å oppleve større grad av egenmestring. Som eksempler på spart tid oppgis eksempler på reduserte antall besøk av hjemmetjeneste. Unngått kostnad er knyttet til sparte kostnader til institusjonsplass. Under­søkelsen viser at de fleste kommunene i liten grad følger opp realisering av gevinster knyttet til velferdsteknologi. Resultatene fra undersøkelsen kan tyde på at det er enklere å rapportere om forbedret kvalitet for brukeren enn å dokumentere unngåtte kostnader og vurdere det opp imot investeringskostnaden for bruk av velferdsteknologi. Det oppleves også krevende å omgjøre den sparte tiden som frigjøres i små deler av en arbeidsprosess til økt omsorgskapasitet. Realisering av gevinst fra spart tid ved reduserte antall hjemmebesøk krever planlegging for hvordan den frigitte tiden skal brukes, for på sikt unngå å bemanne opp eller sette inn vikarer. Dette dreier seg om er endringsledelse og kontinuerlig forbedring.

Styrket innovasjonskraft – varig endring

Implementering av velferdsteknologi handler om mennesker, behov, prosesser og endring mer enn teknologi. Et sitat fra en forelesning i velferdsteknologiprogrammet om «Hvordan lykkes med samskaping og implementering av nye løsninger?» basert på en studie gjort ved Universitetet i Sørøst-Norge gir et dekkende bilde:

«Først og fremst må vi ta innover oss at digital transformasjon innebærer radikal innovasjon i komplekse tjenester og tjenesteorganisasjoner. Svaret på dette spørsmålet er derfor sammensatt. Det handler om ledelse, om å involvere berørte parter tidlig, det vil si allerede i planleggingsprosessen. Dette omfatter ikke bare ledere for helse- og omsorgstjenestene, men også systemansvarlig, IT-tjeneste, leverandører, helsepersonell og brukere. Videre handler det om å skape møteplasser for læring, erfaringsdeling og etisk refleksjon på tvers av profesjoner og roller, hvor teknologer, helsepersonell, leverandører og ledere kan utvikle felles språk og forståelse, og sammen skape løsninger. For det tredje handler det om kompetanse i alle ledd, om å prioritere opplæring i startfasen og å sørge for at IT- og teknologikompetanse er tilgjengelig når tjenestene skal være i funksjon. Det siste vil trolig kreve et nytt tenkesett i mange kommuner og innebærer å betrakte IT- og teknologistøtte som en integrert del av helse- og omsorgstjenestene.»

Kommuner som har integrert velferdsteknologi i tjenesten har vært igjennom disse prosesser og utviklet kompetanse om innovasjon og endring. Kompetansen kan ha overføringsverdi til andre innovasjonsprosesser og implementering av velferdsteknologi på andre områder og målgrupper. Velferdsteknologiprogrammet har bidratt til å sette i gang en ny måte å jobbe på. Det er imidlertid fortsatt udekkede kompetansebehov i sektoren knyttet til gevinstarbeid, endringsledelse og kontinuerlig kompetanseutvikling for at velferdsteknologi blir en naturlig del av et kontinuerlig forbedringsarbeid.

4.2.3 Utprøving av teknologisk verktøy til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier

Formål og hovedprioriteringer

Dette utprøvingsprosjektet er i regi av Nasjonalt velferdsteknologiprogram, hvor målgruppen er barn og unge med funksjonsnedsettelse og deres familier. Hovedmålet er å se om bruk av teknologi kan bidra til økt livsmestring og deltagelse for barn og unge med nedsatt funksjonsevne, samtidig som tiltaket skal bidra til økt trygghet og avlastning av pårørende. Økt samarbeid på tvers av fag og sektorer i kommunen er også et mål.

Tiltaket har følgeforskning fra Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE).

Resultatrapport 2019

Seks kommuner fikk tilskudd over ordningen i 2019. Disse var Bodø, Drammen, Risør, Steinkjer og Ålesund. I tillegg fikk Valnesfjord helsesportssenter midler for å videreføre prosjektet de startet på i 2017 sammen med Horten kommune, der de prøver ut elektronisk kommunikasjon mellom aktørene i helsevesenet og målgruppen. Kommuner som fikk midler i 2019 har hatt mål om etablere tildeling og oppfølging av teknologi i drift, og de har utarbeidet tjenestemodeller for hvordan velferdsteknologiske løsninger skal tilbys og følges opp på tvers av tjenestene i kommunen. På den måten kan barn og unge med nedsatt funksjonsevne ta disse i bruk både hjemme, på skolen, sammen med støttekontakt og i avlastning. Dette prosjektet er fortsatt et utviklingsprosjekt, men følger nå metodikken i Nasjonalt velferdsteknologiprogram, og kommunene har mottatt prosessveiledning fra Velferdsteknologi¬ programmets partner knyttet til disse prosessene lokalt. Slik det er beskrevet over, dreier dette seg om radikal innovasjon, og komplekse prosesser med mange involverte aktører. Forankring både på tvers av fag og sektorer, og både hos tjenesteytere og ledelsen i kommunen er krevende. Det er heller ikke de samme personene som jobber med målgruppen barn og unge i kommunen som med eldre, og samhandlingsmodellene er gjerne mer komplekse. Det er også her et udekket kompetansebehov knyttet til gevinstarbeid, endringsledelse og kontinuerlig kompetanseutvikling.

Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) bidrar med forskning og utredning knyttet til satsningen innenfor en femårig tidsramme (2016-2020). I 2019 undersøkte de langtidsbruk og erfaringer med teknologien, ved å intervjue halvparten av foreldrene fra 2017-rapporten på nytt. Rapporten viser at nytteverdien som foreldrene pekte på i en tidlig fase av utprøvingen fortsatt var gjeldende. Velferdsteknologi til målgruppen gir mange gevinster for barna, særlig knyttet til å fremme barnas selvstendighet og mestring av daglige gjøremål, sosial deltakelse og språklige ferdigheter. Over tid ble også terskelen lavere for å ta i bruk ny velferdsteknologi og utvide teknologiens bruksområder.

NSE også levert en ny kunnskapsoppsummering på feltet hvor de har oppsummert andre studier om bruk av teknologi til målgruppen barn og unge med funksjonsnedsettelser. Funnene er sammenfallende med resultatene fra denne utprøvingen.

2020 er Velferdsteknologiprogrammets siste år i nåværende form. Kommunene leverer sluttrapporter med erfaringer til Velferdsteknologiprogrammet, som sammen med forskningen, vil oppsummeres i en sluttrapport til HOD per juni 2020. Kommunene har også laget en rekke verktøy for kartlegging, opplæring, oppfølging og gevinstrealisering, som er tilgjengelig for andre kommuner å gjenbruke. Målet er at flere kommuner kommer i gang med dette viktige arbeidet slik at flere barn og unge med funksjonsnedsettelser kan dra nytte av teknologien.

4.2.4 Utprøving av medisinsk avstandsoppfølging av kronisk syke

Formålet med utprøvingen er å få tilstrekkelig kunnskap og erfaring som grunnlag for nasjonale råd og anbefalinger om videre bruk av medisinsk avstandsoppfølging.

Målgruppen for utprøving av velferdsteknologiske løsninger for medisinsk avstandsoppfølging er personer med en eller flere kroniske sykdommer som står i fare for reinnleggelse eller økt behov for oppfølging fra helsetjenesten. Det kan være på grunn av kols, diabetes, hjertesykdom, kreft eller psykiske problemer. Målet er økt trygghet og egenmestring slik at den enkelte kan bo lenger hjemme og at tiltaket skal bidra til redusert forbruk av helsetjenester. Første utprøving startet høsten 2015 og ble avsluttet 1. juli 2018. For å få svar på spørsmål som ikke blir besvart etter første utprøving, er det satt i gang ny utprøving for perioden 2018-2021.

Resultatmålene for utprøvingen er å få

  • mer kunnskap om effekter; for pasient, fastlege, helse- og omsorgstjenesten, spesialist­helsetjenesten
  • få fram anbefalte tjenesteforløp for avstandsoppfølging både i kommuner med ordinær fastlege­tjeneste og i kommuner som deltar i Helsedirektoratets pilotprosjekt for primærhelseteam.
  • etablere en helhetlig oppfølging av pasienter i målgruppen

Utprøvingen omfatter samarbeid mellom kommunens helse- og omsorgstjeneste, fastlegene og spesialisthelsetjenesten  i 6 prosjekt i ulike deler av landet. Universitetet i Oslo har i samarbeid med Oslo Economics og Nasjonalt senter for distriktsmedisin ansvaret for følgeforskning av prosjektet. Målet er å inkludere minst 600 pasienter. For å få utdypende kunnskap fra første utprøving, gjennomføres andre utprøving som en randomisert kontrollert forskningsstudie, der pasientene randomiseres i både tiltak- og kontrollgrupper. I 2019 har målet vært å etablere tjenesten og inkludere 400 pasienter innen 31.12.2019.

Resultatrapport 2019

Deltakere i andre utprøving av medisinsk avstandsoppfølging er Bodø, Stad (Eid og Selje), Ullensaker/Gjerdrum, Larvik og Kristiansand i samarbeid med Arendal og Farsund kommuner. I tillegg deltar Oslo videre med 4 bydeler fra første utprøving. Tre av kommunene deltar også i Helsedirektoratets pilot for primærhelseteam. Andre utprøving bygger på erfaring fra den første. PA Consulting er engasjert som prosessveiledere og har bistått prosjektene i utvikling og etablering av tjenesten, forankringsarbeid, utarbeiding av gevinstplaner med mer. Alle aktører har vært involvert i utvikling av tjenesteforløp og oppstart lokalt. Ca. 90 fastleger har inngått avtaler om å delta i prosjektet. Det er gjennomført to større fellessamlinger med alle aktører fra de lokale prosjektene.

Prosjektene ble noe forsinket med anskaffelser, slik at kun to prosjekt startet inklusjon som planlagt 1. kvartal. De øvrige startet inklusjon av pasienter i 3 kvartal. Målet om 400 pasienter innen 31.12.19 ble likevel nådd.

4.2.5 Utvikling og utprøving av teknologiske verktøy for å mobilisere mot ensomhet blant eldre

Formål og hovedprioriteringer

Formålet med tilskuddsordningen er å motvirke ensomhet blant eldre ved å utvikle og utprøve teknologisk verktøy, samt gi IKT-opplæring som kan heve den digitale kompetansen. Tiltakene skal blant annet mobilisere unge, eldre og pårørende, ved for eksempel å tilrettelegge for møteplasser. Et tiltak er kursing i bruk av nettbrett og smarttelefon som kan bidra til at eldre opprettholder kontakt med familie og venner.

Resultatrapport 2019

I 2019 mottok fire landsdekkende frivillige organisasjoner 6 millioner kroner i tilskudd. Tilskudds­mottakerne lærer blant annet opp eldre i bruk av nettbrett og smarttelefon, og søker å finne fram til gode modeller for opplæring innenfor sine organisasjoner.

I 2019 leverte Nasjonalt senter for e-helseforskning endelig evaluering for perioden 2016-2018 hvor de har sett på hvordan opplæring i bruk av teknologi kan bidra til å styrke eldres muligheter til å opprettholde sosiale nettverk. Oppsummert påpeker evalueringen at opplæring i bruk av teknologi kan gjøre eldre mer sosiale og mindre ensomme. Forutsetningen er at de kan få oppfølging, nødvendig utstyr og tilgang til ressurspersoner med faglig og pedagogiske kompetanse. Evalueringen trekker frem betydningen av å inkludere alle i fremtidige kurs for å forebygge at de som ikke lærer å bruke teknologiske verktøy, ikke faller utenfor.

Fotnoter

[1] Bergen, Bærum, Drammen, Stavanger, Tromsø, Trondheim.

Sist faglig oppdatert: 1515. juni 2020