3.4. Kompetanseløft 2020

Det vises til egen årlig rapportering for Kompetanseløft 2020. Helse­­direktoratet har mottatt årsverkstall til og med 2018. Tall for 2019 blir først levert fra SSB i juli 2020. Her gis derfor omtale av noen få tiltak, samt en oppsummering av årsverk og kompetanse i kommunale helse- og omsorgstjenester i 2018. På grunn av databrudd i SSBs innhenting av data fra 2017 til 2018 er det ikke hensiktsmessig å sammenligne årsverkstall før 2016. Dette gjelder imidlertid ikke tall for sysselsatte.

3.4.1 Samlet utvikling

Fra 2016 til 2018 økte antall årsverk i den kommunale helse- og omsorgstjenesten med 6,2 prosent, mens antall sysselsatte økte med 4,7 prosent. Større vekst i antall årsverk enn sysselsatte indikerer en trend med økende stillingsstørrelse for de sysselsatte i tjenesten.

3.4.2 Omsorgstjenester

I tråd med politiske prioriteringer har det skjedd en økning av sysselsatte sykepleiere med videreutdanning på 4,9 prosent fra 2017 til 2018 i omsorgstjenestene, mens det har blitt færre ansatte i servicefunksjoner og administrasjon.

I overkant av 25 prosent av alle årsverkene i brukerrettet helse- og omsorgstjenester er uten helse- eller sosialfaglig utdanning[1]. Av disse hadde 42 prosent utdanning på ungdomsskole-nivå eller lavere.

Av sysselsatt personell uten helse- eller sosialfaglig utdanning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i 2018, var 16,7 prosent i gang med helsefaglig utdanning og 20 prosent under utdanning som ikke var helserelatert. Dette tyder på at mange såkalte ufaglærte er studenter, og flere vil forhåpentligvis søke arbeid i kommunale helse- og omsorgstjenester etter endt utdanning.

3.4.3 Leger

Det har vært en jevn økning i legeårsverkene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten fra 2015 til 2017. Fra 2016 til 2017 var veksten på 4,3 prosent. I 2018 var det 5 963 legeårsverk i kommunale helse- og omsorgstjenester. Den totale veksten av legeårsverk i perioden 2010–2018 var på 25,6 prosent.

3.4.4 Fysioterapeuter

Det totale antall årsverk for fysioterapeuter i den kommunale helse- og omsorgstjenesten økte med 5,9 prosent mellom 2015 og 2017. I 2018 var det 5 039 årsverk for fysioterapeuter. På grunn av databruddet kan ikke årsverkstall for 2018 sammenlignes med tidligere årsverkstall.

3.4.5 Årsverk i psykisk helse og rus

Det har vært en sterk økning i rekrutteringen av psykologer fra 2013 til 2018, hvor antall stillinger som fikk tilskudd til økte fra 130 til 525. Av totalt 436 kommuner og bydeler, mottok 311 tilskudd i 2018 (bydelene i Oslo er inkludert i tallene, ikke bydeler for øvrige byer).

I 2018 var totalt 436 psykologer sysselsatt i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det er en vekst på 60 sysselsatte fra 2017.

Innen psykisk helse- og rustjenester økte antall årsverk med 2 463 i perioden 2016 til 2019. Mellom 2018 og 2019 økte antall årsverk totalt med 505. Dette tilsvarer en økning på 3,2 prosent i tjenesten. Økningen i årsverk i tjenester rettet mot voksne var 2,5 prosent, mens for tjenester rettet mot barn og unge var økningen i årsverk 2,9 prosent mellom 2018 og 2019.[2]

3.4.6 Mitt Livs ABC – kompetansetiltak i tjenester til personer med utviklingshemming

Formål og hovedprioriteringer

Formålet er å styrke kompetansen hos personell som yter helse- og omsorgstjenester til utviklings­hemmede.

Resultatrapport 2019

Siden mitt livs ABC startet opp er det registrert 4 922 personer i 204 kommuner som har fullført eller er i gang med kursrekken. Ved utgangen av 2019 har 2 343 personer fullført mitt livs ABC. I 2019 var det pågående kursaktivitet i nesten alle landets fylker. Det er stor variasjon mellom fylkene, fra ingen deltakere i Troms, 42 i Østfold og flest i Hordaland med 356 deltakere.

Tabell 3. Gruppedeltakere med oppstart i Mitt livs ABC i 2019 – pr fylke

Gruppedeltakere med oppstart i Mitt livs ABC.png

Gjennomføringen av mitt livs ABC er lagt opp som et deltidsstudium over et år, der det gjennomføres to fagseminarer med praktisk og faglig innhold knyttet til undervisningsmaterialet i permene. Det ble gjennomført 69 fagseminarer i 2019.

Implementeringen av mitt livs ABC skjer i samarbeid med ett eller flere fagmiljøer i hvert fylke, som regel et utviklingssenter. Ved utgangen av 2019 har Aldring og helse inngått 20 underleverandøravtaler med kvalifiserte fagmiljøer for Mitt livs ABC. 19 av disse avtalene er inngått med USHT.

I februar 2019 åpnet Helsedirektoratet opp for streaming av seminar ved USHT Vest-Agder. Aldring og helse mottok januar 2020 rapport fra denne piloten. USHT Vest-Agder oppsummerte piloten med at deltagerne hadde opplevet godt læringsutbytte, men at deltagerne primært ønsket å velge fysisk oppmøte om mulig. Det var bl.a. noen tekniske utfordringer med streaming.

Nettsiden for ABC-opplæring ble lansert januar 2018.[3] I perioden 20.02.2018 – 31.12.2019 har siden vært besøkt 21 066 ganger med over 66 tusen sidevisninger.

Fordypningspermen til mitt livs ABC ble ferdigstilt og tatt i bruk høsten 2019. Det er utviklet animasjonsfilmer til filmenes refleksjonsoppgaver.

I 2020 skal det ferdigstilles en e-læringsmodul for «Dette må jeg kunne – gode tjenester til personer med utviklingshemming». Som følge av Covid-19 epidemien er heftet lagt fritt tilgjengelig for alle på nettsiden til Aldring og helse. Måltall for nye ABC-deltakere i 2020 er 3000 aktive deltakere per 31.12.2020.

3.4.7 Kompetansehevende tiltak i tjenestene til personer med utviklingshemming

Formål og hovedprioriteringer

Tilskuddet har som mål å styrke fag-/tjenesteutvikling og kompetanseheving for personell som yter tjenester til personer med utviklingshemming.

Resultatrapport 2019

I 2019 var det til sammen 53 kommuner som søkte om til sammen 27,8 millioner kroner. Rammen for tilskuddet var på 7,5 millioner. 26 kommuner fikk innvilget tilskudd. Flere kommuner fikk tilskudd til å etablere faglige nettverk som involverer andre kommuner. På den måten fikk flere kommuner nyte godt av tilskuddet. I 2019 ble det blant annet gitt tilskudd til prosjekter som har gitt viktig fagutvikling i tjenestene på områder som ernæring, brukermedvirkning og positiv atferdsstøtte. Helsedirektoratet samarbeider med Nasjonal kompetansemiljø om utviklingshemming om nasjonal spredning av erfaringer fra prosjektene.

3.4.8 Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten

Formål og hovedprioriteringer

Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten skal bidra til å styrke ledere i helse- og omsorgstjenesten i kommunene og tannhelsetjenesten i fylkeskommunene til å gjennomføre nødvendig omstilling og utvikling i tjenestene framover. Utdanningen tilbys på tvers av yrkesgrupper og tjenesteområder for å oppnå læring, kommunikasjon og samhandling.

Helsedirektoratet inngikk våren 2015 i samarbeid med KS avtale med Handelshøyskolen BI om gjennomføring av lederutdanningen. Tiltaket inngår også i Kompetanseløft 2020. Rambøll Management Consulting AS har hatt i oppdrag å gjennomføre en følgeevaluering av lederutdanningen fra oppstart og ut 2020.

Resultatrapport 2019

Handelshøyskolen BI fikk i 2019 finaleplass (Excellence in Practice 2019) med programmet Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten i den årlige europeiske konkurransen i regi av European Foundation for Management Development (EFMD) om beste samskapte utdanningsprogram mellom akademia og oppdragsgiver (kunde) i kategorien Eco-system.[4] Den internasjonale anerkjennelsen ble gitt bl.a. for hvordan lederutdanningen har påvirket og skapt verdi i helse- og omsorgstjenesten som resultat av samarbeidet mellom Helsedirektoratet, KS, Handelshøyskolen BI og tjenestene.

Søkertall, studieplasser og frafall

Søker- og opptakstall til nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten har holdt seg stabilt høyt gjennom hele perioden 2015–2019. Det var noe lavere søkertall til kull 5 i 2019 med en nedgang på 30 prosent sammenlignet med 2018. Nedgangen i søkermassen kan trolig forklares bl.a. ved kommunesammenslåing/regionsreformen som har krevd mye ressurser og krefter hos målgruppen slik at mange ikke har hatt kapasitet og motivasjon til å ta lederprogrammet ved siden av jobb. Søkertallet var likevel det nest høyeste siden oppstart i 2015. I 2019 var det 2,18 søkere pr. studieplass.

Frafalls­prosent på utdanningen er lav. I kull 5 utgjør frafallet 2,3 prosent av deltakerne. For hele perioden 2015–2019 var frafallet på i alt 16 deltakere. Samlet har 612 deltakere gjennomført utdanningen pr. oktober 2019 (iberegnet kull 4).

Fra høsten 2015 til og med våren 2020 har 844 ledere gjennomført nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten. Stipulert vil over 1 000 ledere ha gjennomført lederutdanningen innen våren 2021. Regjeringen har besluttet at nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten skal videreføres i ny planperiode fra 2021.

Utdanningsbakgrunn blant deltakere i kull 5

Utdanningsbakgrunn for lederne i kull 5 følger samme fordeling som de tidligere kullene, bortsett fra at andel med sykepleierbakgrunn er redusert med 6,9 prosentpoeng fra kull 4 til 53,2 prosent. Dette kan skyldes både en variasjon i antall kandidater med sykepleierutdanning, eller at de ved registrering har ført opp annen utdanningsbakgrunn enn sin grunnutdanning, f.eks. videreutdanningsnivå.

Tabell 4: Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten. Utdanningsbakgrunn kull 5. 2019-2020

Utdanning Antall Prosent
Fysioterapeut 12 5,56
Lege 10 4,63
Sykepleier 115 53,24
Tannlege 19 8,80
Vernepleier 31 14,35
Annet* 29 13,43
Totalt. NB: Studentmengden varierer fra 210 deltakere til 216 deltakere pga. utmeldinger, sykdom o.a. 216 100,00

* Sosionomer, økonomer, ergoterapeuter, sykepleiere med spesialisering/videreutdanning.

Studentene er ledere i ulike deltjenester. De fordeler seg på omsorgstjenesten (institusjon og hjemmebaserte tjenester) med 44 prosent, psykisk helse og rustjenester med 16,2 prosent, legetjenester med 3,7 prosent, helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 4,6 prosent, mestring og rehabilitering med 15,8 prosent og annet (inkludert tannhelse) 15,7 prosent. Fra 2018 ble ledere av primærhelseteam inkludert i målgruppen for programmet. I kull 4 var det åtte leger fra primærhelseteam som deltok, mens det i kull 5 i 2019 var kun en lege fra primærhelseteam.

Kommunene på Østlandet dominerer deltakelse og søkermasse til lederutdanningen og er i samsvar med befolkningens fordeling i landet. Siden oppstart har det årlig blitt gitt tilbud om en klasse med 62 studenter med undervisning lagt til ulike områder i landet. Våren 2019 ble det startet en klasse i Trondheim, mens det høsten 2019 startet en klasse i Bergen. De andre klassene gjennomføres i Oslo.

Figur 3: Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten. Antall søkere og deltakere etter region. 2015–2020

Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten.PNG

Utdanningsinnhold

Programmet består av seks moduler som gjensidig styrker hverandre for at programmets læringsmål skal oppnås. I modul 1 gir studentene en bedre forståelse av hva ledelse handler om, og hvordan de er som ledere. I modul 2 er temaet strategisk kompetanseutvikling, og de får en introduksjon til hvordan de kan arbeide med kreative prosesser og tjenestedesign gjennom å involvere andre. I modul 3 får de en bedre forståelse av praksis i og på tvers av organisasjoner. Modul 4 er hos Syddanske Universitet i Kolding, Danmark, og gir en oversikt over og praktisk trening med å bruke en rekke ulike verktøy for å arbeide med tjenestedesign. Dette etterfølges av modul 5 som omhandler styring og økonomi. I den siste modulen (6) er det helselovgivning og etikk som tematiseres. I samtlige moduler diskuteres forandrings­prosjektene, og det brukes en rekke øvelser for at de skal dele erfaringer slik at de kan lære av hverandre.

Handelshøyskolen BI har utviklet et ledernettverk knyttet til gjennomføringen av nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten med til sammen 842 ledere pr. mars 2020. Her får tidligere studenter tilbud om faglig påfyll, kunnskapsdeling og erfaringsutveksling.

Følgeevaluering fra Rambøll

Evalueringen fra Rambøll[5] viser en høy grad av tilfredshet med utdanningen, og at utdanningen i stor grad har svart til forventningene. Deltakerne opplever at utdanningen har skapt et godt utgangspunkt for refleksjon over egen praksis, gjort dem tryggere i lederrollen og gitt større faglig tyngde i møte med fremtidige utfordringer i helse- og omsorgssektoren. Deltakerne rapporterer betydelig endring på fire av fem lederdimensjoner etter endt utdanning. Særlig gjelder det relasjonsorientering og evnen til problem­løsing. Ledernes omgivelser opplever at utdanningen har gitt deltakerne mer kunnskap og flere ferdigheter der økt relasjonsorientering og involvering av medarbeiderne fremheves. Utdanningen har gjort lederne mer bevisst på eget handlingsrom og hvordan de kan bruke handlingsrommet og anvende verktøy for å gjennomføre nødvendige endringer.

Det er spesielt prosjektoppgavene som trekkes frem når det snakkes om konkrete resultater av utdanningen. På et aggregert nivå vil det være sannsynlig at det økende antall innovasjons- og endrings­prosjekter som testes ut gjennom dette utdanningsprogrammet, vil ha positiv virkning på sektoren og samfunnet. Når kull 5 har gjennomført sin utdanning, vil det foreligge rundt 450 innovasjonsprosjekter. Dette er en svært viktig effekt av nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten.

Fotnoter

[1] SSB kaller kategorien «ufaglærte».

[2] Tall fra kommunal rapporteringen for psykisk helse og rusarbeid foreligger for 2019. Sintef (2019) Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid2019: Årsverk, kompetanse og innhold i tjenestene [rapport].

[5] Rambøll (2019). Delrapport evaluering av utdanningstilbudet «Nasjonal lederutdanning for primær­helse­tjenesten», tilgjengelig på Helsedirektoratets hjemmeside til Kompetanseløft 2020.

 

Sist faglig oppdatert: 10. juni 2020