7.8. Hvordan styrke kommunal planlegging?

Tilbakemeldinger fra fylkesmannsembetene tyder på at mange kommuner, særlig mindre kommuner, har begrenset kapasitet og kompetanse når det gjelder analyser og planlegging av tjenestene, herunder behov, profil på tjenestene og alter­nativer når det gjelder omsorgsplasser, hjemme­tjenester og bemanning.

Riksrevisjonen undersøkelser av fylkesmennenes årsrapporter finner at det fortsatt er kommuner som ikke utarbeider planer for å møte de framtidige helse- og omsorgsutfordringene. Det varierer også om eksisterende planer er politisk forankret eller ikke. Delevalueringer av Kompetanseløft 2020[1],  og Rambølls rapport Strategisk kompetanseplanlegging i kommunene [2] peker på at det foregår mye kompetanseplanlegging på ulike nivå i helse- og omsorgstjenesten, men at få planer er politisk forankret, slik at utfordringsbildet trolig ikke er godt nok kjent for lokalpolitikerne.

I arbeidet med Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre, vektlegges analyse- og planleggingsarbeid. Fylkesmannen i Trøndelag har på oppdrag fra Helsedirektoratet utviklet et nasjonalt planleggingsverktøy; Ressursportalen[3]. I ressursportalen finnes informasjon som vil være av relevans for kommuner og fylkesmenn for analyse og planlegging av Leve hele livet, og et mer aldersvennlig Norge. Et viktig mål er å bidra til en økt forståelse av egne styringsdata og bidra til økt analysefaglige kompetanse i kommunene. På oppdrag fra Fylkesmannen i Trøndelag og Helsedirektoratet har KS Konsulent utviklet metode og veiledningsmateriell til dette formålet[4]. Veilederen er publisert via nettsiden til Helsedirektoratet og på Ressursportalen.

Kommunestyrene oppfordres til å sette reformen Leve hele livet på dagsorden. I utgangspunktet er det lagt opp til at kommunestyrene i 2020 behandler og vedtar hvordan løsningene i Leve hele livet kan utformes i planverk og gjennomføres lokalt, basert på analyse av egne utfordringer og behov.

Fylkesmannen blir i oppdragsbrevet bedt om å aktivt tilby bistand til kommunene i arbeidet med langsiktig og helhetlig planlegging knyttet til den eldre befolkningen. Det skal særlig gis oppmerksomhet til helsefremmende og forebyggende tiltak og tjenester, samt kapasitet, kompetanse og kvalitet i tjenestene.

Et viktig utgangspunkt for å få til vesentlige endringer er å styrke analyse- og plankompetansen i kommunene. KS viser til samskapingskommunen som en metode for innovasjon og omstilling der ansatte, politikere, innbyggere, frivillige og næringsliv sammen finner ut hvordan utfordringer skal løses[5]. For å sikre kommunale helse- og omsorgstjenester av god kvalitet er det nødvendig med et samlet kommunalt omstillingsarbeid, der det satses på investering i helsefremmende og forebyggende tiltak, utvikling av teknologi, styrking av ledelse og personell og brukerinvolvering for nye arbeids- og organisasjonsformer.

Det er for tidlig å si i hvilken grad koronaepidemien vil få innvirkning på kommunenes planlegging og oppfølging av pågående tiltak. Epidemien kan bidra til større oppmerksomhet rundt planlegging og kommunenes bruk av ressurser til å ivareta den eldre befolkningen. For andre kommuner kan epidemien innebære et vendepunkt som snur om på tidligere planlagte tiltak. Kommunene må prioritere å gi de syke pasientene adekvat pleie og omsorg og å drive smittebegrensning, framfor planlegging av nye og innovative tiltak.

Fylkesmennene har nylig vurdert kommunenes arbeidet med Leve hele livet i forbindelse med koronakrisen. De merker seg at kommunene har tilegnet seg nyttig erfaring som de kan ta med seg i etterkant av krisen. Det har vært stor aktivitet på kartlegging og analyser og det vises til nye måter å samarbeid på. Frivilligheten har fått stor oppmerksomhet og det er gjennomført mange innovative tiltak for å bedre situasjonen til innbyggerne i krisetiden. Et eksempel er tiltak rettet mot eldre og ensomhetsproblematikk hvor de har laget digital rom for at de eldre kan «treffe» sine nærmeste.

Fylkesmennene viser til at det synes som om kommunene har lært å jobbe på andre måter, det er gjort digitale fremskritt og det er mulig kommunene vil sitte igjen med nyttige erfaringer som bidrar til flere gode løsninger også innenfor reformens innsatsområder.

 

Fotnoter

Sist faglig oppdatert: 11. juni 2020