Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

2.1. Program for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk

Formål og hovedprioriteringer

Hovedoppgaven til program for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk 2014–2020 (Pårørendeprogrammet 2020) var å bidra til at pårørende med krevende omsorgsoppgaver blir verdsatt og synliggjort, og til økt likestilling og mer fleksibilitet. Et av målene i Pårørendeprogrammet var å bedre samspillet mellom den offentlige og den uformelle omsorgen, gjennom å støtte utvikling av helhetlige tilbud til pårørende.

Tilskuddsordning "Helhetlig støtte til pårørende med krevende omsorgsoppgaver", ble etablert i 2013 med mål om å utvikle kommunale modeller som skal bidra til å forbedre pårørendes situasjon, synliggjøre, anerkjenne og støtte pårørende som står i krevende omsorgsoppgaver. Dette skulle gjøres gjennom for eksempelfleksibel avlastning, opplæring, råd og tilpasset veiledning, sosiale nettverk og omsorgslønn. I 2018 ble tilskuddsordningen utvidet til å omfatte utvikling av modeller for arbeid med barn som pårørende i kommunen.

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten ble publisert i 2017. Målgruppen er helsepersonell, fagansvarlige og ledere i kommunal helse- og omsorgstjeneste og helseforetak. I 2019 laget BarnsBeste; kompetansenettverk ved Sørlandet sykehus, et e-læringsprogram om barn som pårørende, basert på veilederen, på oppdrag fra Helsedirektoratet8. Målgruppen er alt helse- og omsorgspersonell i kommunen.

Resultatrapport 2020

Tilskuddsordningen stimulerer til mye lokal aktivitet på pårørendeområdet. I 2020 mottok Helsedirektoratet 57 søknader og innvilget 22 av disse helt eller delvis. Mange av prosjektene går over 2–3 år. Det er stor bredde i prosjektene, siden regelverket gir rom for dette. Eksempler på prosjekter er:

  • Utvikle pårørendestrategi i kommunen
  • Utvikle en pårørendekoordinatorrolle
  • Utvikle et kommunalt pårørendesenter med lavterskel tiltak for pårørende (mestringskurs, veiledningssamtaler, møteplasser)
  • Utvikle avlastningsordningene
  • Utvikle samhandlingen med pårørende
  • Utvikle rutiner for arbeid med barn som pårørende i kommunen, inkludert samarbeidsrutiner og system for kompetanseheving

Mange kommuner henter inn erfaringer fra andre kommuner. De fleste prosjektene har samarbeid med frivillige organisasjoner og pårørende.

Ifølge nettstatistikken var pårørendeveilederen blant Helsedirektoratets ti mest brukte veiledere i 2020. Fra høsten 2020 har e-læringskurset om barn som pårørende vært fritt tilgjengelig for alle. Kurset er flyttet til KS-læring og BarnsBeste skal spore bruken og evaluere forbedringspotensialet. BarnsBeste har i dialog med Helsedirektoratet etablert en nasjonal ressursgruppe med 22 kommuner som prøver ut e-læringen.

 

Fotnoter

8 BarnsBeste - Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende, «Barn som pårørende» [nettside]. https://barnsomparorende.helsekompetanse.no/.

Sist faglig oppdatert: 23. juni 2021