Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

7.2. Erfaringer med covid-19 i omsorgstjenestene

Risikoen for et alvorlig sykdomsforløp av covid-19 er betydelig høyere i de eldste aldersgruppene i befolkningen, og mange eldre har blitt hardt rammet under koronapandemien. Spredning av koronasmitte i sykehjem og i hjemmetjenesten kan skape alvorlige og utfordrende situasjoner. Helsa til sårbare eldre trues direkte av covid-19 som sådan, men også indirekte gjennom smittevern­tiltakene som skal beskytte dem mot alvorlig sykdom og død. Per 25.april  2021 var det registrert i alt 750 covid-19 assosierte dødsfall i Norge. Av disse har  43 prosent skjedd i sykehus og 53 prosent i annen helseinstitusjon, i hovedsak på  sykehjem.64

I en tidlig fase av pandemien framkom mange enkelthistorier om manglende smittevernutstyr og smittevern ved sykehjem. Seinere er situasjonsbildet dokumentert gjennom undersøkelser av Aldring og helse65, Helsetilsynet66 og av Senter for omsorgsforskning67. Smitteutbrudd i sykehjem synliggjorde manglende smittevernutstyr, bygninger som vanskeliggjorde smittevern68 og en sårbar personellsituasjon.  Smitterisikoen var størst i en tidlig fase av pandemien, med mangel på utstyr eller feil bruk av utstyr. En spørreundersøkelse av 93 avdelingsledere ved 82 sykehjem ble gjort i mars 2020. 69  Kartleggingen viste utfordringer knytta til muligheten for å overholde smittevern­reglene som avstand og personell som jobber flere steder. Likevel fant de gjennom denne undersøkelsen at kun få punkter skilte avdelinger med smitte fra avdelinger uten smitte. I sin konklusjon pekte forskerne på følgende forbedringspunkter i sykehjem:

  • Opplæring av personalet i smittevern bør være obligatorisk
  • Mangel på sykepleiere er en utfordring
  • Små stillinger som medfører at mange pleiere jobber flere steder gir økt smitterisiko

I nasjonal koronaveileder kapittel 9.470 er det gitt råd til kommunene om å ta i bruk velferdsteknologi og digitale verktøy i helse- og omsorgstjenestene for å avhjelpe utfordringer under covid-19-pandemien. Velferdsteknologi innebærer en rekke alternativ og følges opp gjennom nasjonalt velferdsteknologi­program71. Som del av programmet ble muligheten for digital hjemmeoppfølging testet ut for oppfølging av personer smittet med covid-19. Erfaringer fra 8 kommuner og ca. 4400 pasienter viser at både pasienter, ansatte og deltakende kommuner er fornøyd med tilbudet og ser gevinster av digital hjemmeoppfølging for denne pasientgruppen. Kommunene har opplevd at bruk av digital hjemmeoppfølging har bidratt til en mer bærekraftig helsetjeneste, der helsepersonell­ressurser benyttes mer effektivt. Nye verktøy kan være krevende å ta i bruk, og nok ressurser ved opplæring og oppstart ble sett som viktig. 72

Bruken av e-konsultasjon hos fastlegene økte betydelig fra mars 2020. I februar 2020 var andelen e-konsultasjoner 3,5 prosent, mens andelen i januar 2021 var 28,4 prosent. E-konsultasjoner omfatter både videokonsultasjon, tekst og telefon.

I Helsetilsynets kartlegging av hjemmetjenestene i kommunene73 (telefonintervju i 81 kommuner, juni 2020) fant de at det var gjort mye for å hindre smitte og å forberede seg på å håndtere smittespredning. Kartleggingen viser at 92 prosent av kommunene hadde redusert, endret eller avsluttet hjemmetjenestetilbudet. I nesten alle kommunene var begrunnelsene for dette ønske fra tjenestemottakerne (99 prosent). I tillegg ønsket kommunene å frigjøre personalressurser til andre oppgaver knyttet til pandemien. De kartlagte endringene i tjenestetilbudet omfatter ikke alle tjenestemottakerne, og kommunene oppgir at det ble gjort individuelle vurderinger i beslutninger om å redusere, endre eller avslutte tjenester. Ønske om å redusere smitte og mangel på personale ble også oppgitt som begrunnelser fra flere kommuner. I nær halvparten av kommunene hvor hjemmetjenestene ble redusert, endret eller avsluttet gjaldt dette for 10 prosent eller færre av brukerne. Da undersøkelsen ble gjennomført (juni) oppga kommunene at brukerne hadde fått tilbake sitt opprinnelige tilbud helt (62 prosent) eller delvis (32 prosent av kommunene).

Samlet pekte Helsetilsynet på noen sårbare områder med behov for forbedring i hjemmetjenestene:

  • Behov for bedre planlegging og styrket beredskap
  • Opplæring i smittevern bør tilbys alle, ikke bare til noen ansatte
  • Alle kommuner bør vurdere avtaler om samarbeid med andre (kommuner, bydeler, virksomheter)
  • Retningslinjer for bruk av smittevernutstyr bør kommuniseres til ansatte, brukere og pårørende

Etablerte datakilder (KPR og SSB) har ikke vært tilstrekkelig oppdatert for å følge utviklingen under pandemien. Ukentlige møter med statsforvalterne har vært avgjørende i arbeidet for å sikre oppdatert kunnskap om situasjonen i kommunene og for vurdering av tiltak.

For at Helsedirektoratet skal kunne følge med på utviklingen av tjenestene, bør KPR videreutvikles slik at det kan hentes ut løpende data fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Helsedirektoratet har iverksatt en pilot for å teste løpende oppdateringer fra kommunen i automatiske uttrekk fra EPJ. Helsedirektoratet samarbeider om utviklingen med de tre leverandørene som leverer EPJ til kommunene. For å øke datakvaliteten må kommunene få bedre tilgang til egne data og god statistikk som viser for eksempel utvikling i tjenestene til ulike brukergrupper, og som oppleves nyttig for kommunene. Kommunene har behov for gode styringsdata og de har behov for ferske data. Hvis kommunene har tilgang til egne data – de samme som de rapporterer til registeret – vil også kvaliteten på de dataene som trekkes ut bli bedre. De bør ha tilgang til gode dashboard som gir dem viktig informasjon. Det er først når de ser nytten og begynner å bruke egne data at kvaliteten på data blir bedre.

 

Fotnoter

64 FHI ukesrapport uke 16 2021 https://www.fhi.no/publ/2020/koronavirus-ukerapporter/

65 Kirkevold, Ø., Eriksen, S., Lichtwarck, B. et al (2020). "Smittevern på sykehjem under covid-19-pandemien". Sykepleien Forskning 2020:15. https://sykepleien.no/forskning/2020/06/smittevern-pa-sykehjem-under-covid-19-pandemien  

66 Helsetilsynet (2020) "Kartlegging av smittevern i hjemmetjenestene i kommunen" [rapport]. Internserie 5/2020; " Helsetilsynet (2020) "Følge med og følge opp pandemien – informasjons- og kunnskapskilder. Rapport nr. 2". Rapport 5/2020. https://www.helsetilsynet.no/publikasjoner/rapport-fra-helsetilsynet/2020/foelge-med-og-foelge-opp-pandemien-informasjons-og-kunnskapskilder-rapport-nr.-2/.

67 Svaar. P. (9. apr. 2021) " Forskeres råd til Koronakommisjonen: Mer heltid gir bedre smittevern på sykehjem" [nyhetsartikkel]. NRK. https://www.nrk.no/norge/forskeres-rad-til-koronakommisjonen_-mer-heltid-gir-bedre-smittevern-pa-sykehjem-1.15448747.

68 Barstad, S. (2020) "Smittsomme sykehjem". Tidsskrift for omsorgsforskning 03/2020.https://www.idunn.no/tidsskrift_for_omsorgsforskning/2020/03/smittsomme_sykehjem

69 Kirkevold, Ø., Eriksen, S., Lichtwarck, B. et al (2020). "Smittevern på sykehjem under covid-19-pandemien". Sykepleien Forskning 2020:15. https://sykepleien.no/forskning/2020/06/smittevern-pa-sykehjem-under-covid-19-pandemien  

70 Helsedirektoratet (2021) "Koronavirus – beslutninger og anbefalinger. Nasjonal veileder " Versjon 28.04.2021. https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/koronavirus.

71 Nasjonalt velferdsteknologiprogram består av Helsedirektoratet, direktoratet for E-helse og KS.

72 Helsedirektoratet (2021) "Digital hjemmeoppfølging ved covid-19. Erfaring fra kommuner som tilbyr digital hjemmeoppfølging ved covid-19" [rapport]. https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/digital-hjemmeoppfolging-ved-covid-19.

73 Helsetilsynet (2020) "Følge med og følge opp pandemien – informasjons- og kunnskapskilder. Rapport nr. 2". Rapport 5/2020. https://www.helsetilsynet.no/publikasjoner/rapport-fra-helsetilsynet/2020/foelge-med-og-foelge-opp-pandemien-informasjons-og-kunnskapskilder-rapport-nr.-2/.

Sist faglig oppdatert: 23. juni 2021