Norkost 4 er en landsrepresentativ kostholdsundersøkelse blant personer i alderen 18-80 år. Denne rapporten ser nærmere på metodologiske aspekter rundt gjennomføringen av undersøkelsene blant deltagere som er født utenfor Norge. I tillegg presenteres noen aspekter ved deltagernes kosthold. Utvalget besto av personer født utenfor Norge i hovedutvalget i Norkost 4 samt et tilleggsutvalg bestående kun av personer født utenfor Norge. Totalt deltok 290 menn og 327 kvinner født utenfor Norge (33 % deltagelse).
Datainnsamlingen foregikk mellom september 2022 og oktober 2023. Deltagerne gjennomførte to 24-timers kostintervjuer der de ble spurt om inntaket av mat og drikke den foregående dagen. De svarte deretter på et spørreskjema om hvor ofte de spiste ulike typer mat. Undersøkelsen ble gjennomført av Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo i samarbeid med Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.
Deltagelsesprosenten varierte i henhold til fødeland. Mens 47 % av det kontaktbare utvalget av personer født i Norden (uten Norge) deltok, var det kun 27 % av det kontaktbare utvalget fra Øst-Europa og Asia uten Sør-Asia som deltok.
I gjennomsnitt fikk deltagerne 17-19 % av energien fra protein, 34-38 % fra fett og 40-44 % fra karbohydrat. Tilsatt sukker bidro med 5-7 % av energien og fritt sukker med 7-9 % av energien. Fiber bidro med rundt 2 % av energien og alkohol med 0,7-2,5 %. Gjennomsnittlig energiprosent fra mettet fett varierte fra 10 til 14 %. Sammenlignet med anbefalingene, var inntaket av mettet fett for høyt og inntaket av karbohydrat for lavt eller i nedre område av det anbefalte inntaket.
Underrapportering av energiinntaket var utbredt, og andelen deltagere som rapporterte et energiinntak som ikke kunne anses å være innenfor den normale dag-til-dag-variasjonen varierte fra 14 % til 37 % i henhold til deltagerens fødelandregion.
Det er viktig å være klar over begrensningene i de innsamlede dataene. Antallet deltagere fra de ulike fødelandregionene er lavt, og deltagelsen og graden av underrapportering av energiinntaket varierte mellom regionene. Inndelingen i regioner er også svært grov, slik at en region rommer mange ulike matkulturer. I tillegg er andelen deltagere med utdanning fra universitet/høyskole vesentlig høyere blant deltagerne i undersøkelsen enn blant innvandrere generelt i Norge.
Undersøkelsen viser at det er mulig å gjennomføre kostholdsundersøkelser blant personer født utenfor Norge med metodikken brukt i denne undersøkelsen, men at gjennomførbarheten er avhengig av gode språkkunnskaper blant intervjuerne og at man bør være ekstra oppmerksom på utfordringen med underrapportering av energiinntak i enkelte befolkningsgrupper.