Denne undersøkelsen av kostholdet blant personer født utenfor Norge, viser at gjennomførbarheten av det anvendte designet varierte betraktelig i henhold til hvor den potensielle deltageren som ble trukket ut til å delta kom fra. Blant personer med bakgrunn fra Norden var deltagelsesprosenten 47 % og høyere enn i hovedundersøkelsen i Norkost 4, mens deltagelsen var nede i 27 % blant personer født i Øst-Europa og personer født i Asia unntatt Sør-Asia. Språkutfordringer kan ha vært en viktig årsak til den lave deltagelsen i enkelte fødelandregioner. Til tross for at vi i undersøkelsen hadde intervjuere som kunne intervjue på en rekke forskjellige språk, manglet vi ansatte som kunne intervjue på språk som snakkes av store innvandrergrupper, som litauisk og ukrainsk. Dette har sannsynligvis hatt betydning for den lave deltagelsen. Det må likevel presiseres at det var svært utfordrende å få tak i kvalifiserte intervjuere som også behersket flere språk. I tillegg til deltagelsesprosenten i undersøkelsen, er det også relevant å se på om deltagerne er representative for gruppen det er ønskelig å beskrive. Andelen med utdanning fra universitet/høyskole var høyere blant deltagerne enn i den generelle innvandrerbefolkningen. Siden kostholdet ofte er gunstigere blant personer med høyere utdanning enn blant personer uten høyere utdanning, er det sannsynlig at resultatene fra denne undersøkelsen viser et gunstigere bilde av kostholdet enn det som er tilfellet i den generelle innvandrerbefolkningen.
En generell utfordring i kostholdsundersøkelser er underrapportering av matinntaket, noe som også var tilfellet i denne undersøkelsen. Tjuetre prosent av deltagerne hadde et energiinntak som var for lavt til at det kunne anses for å være innenfor den normale dag-til-dag-variasjonen. Resultatene fra undersøkelsen må derfor ses i lys av at det registrerte energiinntaket på gruppenivå antageligvis er lavere enn det som faktisk ble inntatt av deltagerne. Andelen deltagere som underrapporterte energiinntaket sitt varierte også betraktelig mellom de ulike fødelandregionene med en særlig høy andel blant deltagere født i Afrika (37 %). Dette funnet gjør at det er festet ekstra usikkerhet til resultatene for inntak av næringsstoffer for denne gruppen deltagere. Språklige utfordringer under intervjuene samt utfordringer med å finne en matvare i databasen som tilsvarte den som ble spist av deltageren, kan være del av årsaken til den høye andelen deltagere med et lavt energiinntak. Det ble i forkant av undersøkelsen lagt ned arbeid i å innhente informasjon om matretter spist i fødelandene til de største innvandrergruppene i Norge, men det var ikke realistisk å få grundig kjennskap til matvaner i store deler av verden innenfor rammene for prosjektet. Det var også en noe høyere andel av deltagerne født i Afrika som oppga at de ønsket å gå ned i vekt (30 % sammenlignet med 27 % for gruppen som helhet), noe som kan ha hatt innvirkning på energiinntaket.
Under gjennomføringen av datainnsamlingen ville det vært nyttig å ha informasjon om hvor lenge personene i utvalget hadde bodd i Norge, blant annet ved vurdering av behov for intervjuere som kunne intervjue på språket som snakkes i fødelandet. Denne informasjonen bør derfor så langt det er mulig, innhentes sammen med utvalget fra folkeregisteret i fremtidige undersøkelser.
Generelt for kostholdsdata som samles inn ved bruk av 24-timers kostintervjuer, er det viktig å være klar over begrensningene i de innsamlede dataene. Alle dataene er selvrapporterte, og kvaliteten vil avhenge av den enkelte deltagers hukommelse, samt evne og vilje til å beskrive hva vedkommende har spist og drukket. Hver deltager har bidratt med to registreringsdager, noe som er for lite til å si noe betydningsfullt om kostholdet til den enkelte deltager, men som kan brukes til å si noe om kostholdet på gruppenivå. I denne undersøkelsen var grupperingen av deltagere basert på fødeland relativt grov, og kostholdet vil variere betraktelig innad i hver fødelandregion. I tillegg er antallet deltagere i hver gruppering lavt.
Begrensingene i de innsamlede dataene nevnt over, gjør at resultatene fra denne undersøkelsen er bedre egnet til å si noe om gjennomførbarheten av undersøkelsen enn om kostholdet i ulike innvandrergrupper. Vi oppnådde kontakt med deltagere født i mange ulike deler av verden med det anvendte designet og gjennomførte to kostintervjuer med en tredjedel av det inviterte utvalget. Deltagelsesprosenten varierte imidlertid med opprinnelsesland, og designet er avhengig av å ha intervjuere med gode og varierte språkferdigheter for å fange opp flest mulig grupper av befolkningen. I likhet med kostholdsundersøkelser generelt, men særlig i enkelte innvandrergrupper, er det viktig å ha ekstra fokus på å minimere utfordringen med underrapportering av energiinntaket. Siden det vil være færre personer som har behov for intervju på et annet språk enn norsk blant innvandrere som har bodd lenge i Norge, hadde informasjon om botid i Norge vært svært nyttig for å mest mulig målrettet benytte intervjuere med spesifikke språkferdigheter.