Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

3. Utvikling av nasjonalt kvalitetsindikatorsystem

3.1 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2021

I 2021 lå 188 nasjonale kvalitetsindikatorer ute på vår nettside, hvorav 14 nye indikatorer som er presentert i kap. 3.2. Tabell 2 viser antall kvalitetsindikatorer per tjenesteområde og på ulike helsefaglige tema.

Tabell 2: Oversikt over antall nasjonale kvalitetsindikatorer i 2021

Overordnede områder

Totalt antall NKI 2021

Somatisk helse6

107

       -herav pakkeforløp for kreft

30

Psykisk helse og rus

36

Kommunale helse- og omsorgstjenester7

34

Legemidler

6

Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus

5

SUM

188

3.2 Nye kvalitetsindikatorer

I 2021 ble det arbeidet med utvikling av nye nasjonale kvalitetsindikatorer på flere ulike områder. Noen av disse ble publisert i 2021, mens andre er i en utredningsfase og vil komme senere. Noen indikatorer er foreløpig utsatt på grunn av utfordringer som må løses, for eksempel knyttet til datakvalitet. Følgende nye nasjonale kvalitetsindikatorer var under utvikling i 2021:

3.2.1 Pakkeforløp psykisk helse og rus

I mai ble det publisert ni nye kvalitetsindikatorer for å måle effekt og etterlevelse av pakkeforløp innen psykisk helse og rus. Indikatorene måler forløpstid for utredning, forløpstid for evaluering av behandling i poliklinikk og involvering av pasienter i utarbeidelse av behandlingsplan. Formålet med pakkeforløpene er at pasienter skal oppleve et godt organisert, trygt, helhetlig og forutsigbart forløp uten faglig ubegrunnet ventetid i utredning, behandling og oppfølging. Pakkeforløpene skal sikre forutsigbarhet gjennom sammenhengende og nasjonalt normerende pasientforløp.

3.2.2 Allmennlegetjenesten

I 2021 ble det utviklet og publisert tre nye kvalitetsindikatorer for allmennlegetjenesten.  En av indikatorene viser andel fastleger med spesialitet i allmennmedisin. Det er et mål om en økende andel fastleger med spesialitet i allmennmedisin, da dette gir økt kompetanse i utøvelsen av allmennmedisin og kan bidra til trygge og sikre allmennlegetjenester for innbyggerne.

De to andre kvalitetsindikatorene gir en indikasjon på kontinuitet i allmennlegetjenesten og viser varighet på kommunenes avtaler med fastleger og varighet på relasjonen mellom fastlegen og listeinnbyggeren. Kontinuitet er et av de viktigste elementene for å oppnå tjenester av god kvalitet i allmennlegetjenesten. Forskning viser at kontinuitet (langvarig behandlingsforhold) mellom lege og pasient er nyttig og at det har flere fordeler for begge parter.

Det ble i 2021 igangsatt utredning av flere nye kvalitetsindikatorer, og arbeidet hadde særlig fokus på temaene kontinuitet og trygge og sikre tjenester i allmennlegetjenesten. På høsten ble det etablert en faggruppe med faglig ledelse av FHI med mandat om å definere 3-4 kvalitetsindikatorer innen forskrivning av legemidler til eldre. Deltakerne i faggruppen var Norsk forening for allmennmedisin, Legemiddelverket, UiO, NTNU, en kommuneoverlege og fagmiljø i Helsedirektoratet. Målet er publisering av kvalitetsindikatorene høst 2022, men dataleveransen vil påvirkes av omlegging av Reseptregisteret til nytt Legemiddelregister og når det nye registeret kan levere data.

FHIs brukerundersøkelse om fastlege og fastlegekontor ble igangsatt i 2021 og vil være en kilde for publisering av nye kvalitetsindikatorer i 2022.  

3.2.3 Legevakt

Det jobbes sammen med Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) med å utvikle NKI-er for legevakt. NKLM har foreslått mulige indikatorer som det vil innhentes 2021-data for. Datakvaliteten vil være en avgjørende faktor for videre arbeid. Indikatorer fra dette arbeidet planlegges publisert i september 2022.

3.2.4 Lokaliseringsteknologi til hjemmeboende med demens

I juni ble det publisert en ny indikator som viser andelen hjemmeboende med demens som har vedtak om lokaliseringsteknologi fra kommunen. Å få bevege seg så fritt som mulig har stor betydning for livskvaliteten, også for personer med demens. Lokaliseringsteknologi gir økt trygghet både for personer med demens og pårørende når personer med demens beveger seg ute. Målet med indikatoren er at alle hjemmeboende personer med demens får vurdert sitt behov for lokaliseringsteknologi, og at det som vil kunne ha nytte av dette, får tilbud om dette fra kommunen. Det er også et mål om å begrense uønsket variasjon mellom kommunene.

3.2.5 Pakkeforløp hjerneslag

I september ble det publisert en ny indikator som viser hvor stor andel av pasienter med akutt hjerneslag som får en tverrfaglig funksjonsvurdering, inkludert beslutning om videre forløp, innen anbefalt tid etter innleggelse i sykehus. Tidlig kartlegging og vurdering av funksjonsevne er viktig for å kunne gjøre gode valg når det gjelder hvilket videre forløp og rehabiliteringstilbud pasienten bør få. Målet er å gi et mest mulig målrettet rehabiliteringstilbud som kan øke mulighetene for å gjenvinne tapte funksjoner. Kvalitetsindikatoren baserer seg på anbefalingene i den nasjonale faglige retningslinjen for behandling og rehabilitering av hjerneslag, og måler etterlevelse av et sentralt målepunkt i pakkeforløp for hjerneslag. Indikatoren er utviklet i samarbeid med Norsk hjerneslagregister.

3.2.6 Akuttmedisin–responstid

I desember ble det publisert en indikator som viser tid fra AMK varsles til ambulanse er på hendelsesstedet. Indikatoren viser andel av hendelsene hvor ambulansen er framme på hendelsesstedet innen 12 minutter i tettbygde strøk og innen 25 minutter i grisgrendte strøk. Tiden det tar fra en alvorlig hendelse inntreffer til en pasient har fått nødvendig helsehjelp er ofte av avgjørende betydning for å unngå unødvendig død, tap av leveår og funksjonsnivå eller lidelse. Det er en målsetting at ambulanser er framme på hendelsesstedet innen 12 minutter i 90 prosent av hendelsene i tettbebygde strøk, og innen 25 minutter i grisgrendte strøk.

3.3 Revidering av kvalitetsindikatorer

For å sikre at de nasjonale kvalitetsindikatorene til enhver tid er korrekte og relevante, er det med jevne mellomrom behov for å vurdere og eventuelt revidere eksisterende indikatorer. Revisjonsbehovet knytter seg for eksempel til endringer i helsefaglig kodeverk, elektronisk melding, faglige målsettinger, endringer i lovverk, nasjonale faglige retningslinjer, veiledere med mer. Det ble gjort mindre endringer i flere kvalitetsindikatorer i 2021, mens en større endring ble foretatt for følgende indikatorer:

3.3.1 Fødsel

Vi har revidert to kvalitetsindikatorer i samarbeid med Medisinsk fødselsregister (FHI). Det gjelder indikatorene dødelighet i nyfødtperioden og dødfødte barn. Kvalitetsindikatorene måler henholdsvis antall barn som dør innen 27 dager etter fødsel og antall dødfødte barn, målt per 1 000 fødte barn. Vi har endret tidsperioden slik at indikatorene nå måler resultater for de to siste årene i stedet for kun siste år. Dette er gjort fordi datagrunnlaget består av få tilfeller som kan gi store svingninger i resultatene fra år til år. Endringen gjør indikatorene mer robuste og enklere å tolke.

3.3.2 Pakkeforløp kreft

Vi har revidert fire kvalitetsindikatorer innen pakkeforløp kreft. Revisjonene var tilknyttet pakkeforløp for akutt leukemi og pakkeforløp for kronisk lymfatisk leukemi som opphørte som pakkeforløp f.o.m 1. mai 20218. I tilknytning til disse pakkeforløpene ble indikatorene pakkeforløp for 26 organspesifikke kreftformer og nye kreftpasienter i pakkeforløp for 24 kreftformer endret til henholdsvis 24 og 22 kreftformer.

3.4 Utvikling av administrasjons- og publiseringsløsningen

NKI-teamet arbeider kontinuerlig med å utvikle løsninger som er dimensjonert og tilpasset dagens NKI-system. Målet er å effektivisere interne arbeidsprosesser, sørge for bedre kvalitetssikring av våre data, og ha en mer brukervennlig visning av statistikken.

I starten av 2021 ble statistikkvisningene for NKI utviklet videre. Visningene er nå enklere å drifte og har i tillegg fått et visuelt løft. Det er også inkludert en mer brukervennlig søkefunksjon slik at man enklere kan søke opp behandlingssteder/kommuner.

Eksportløsningen som lar brukerne laste ned ønskede data fra NKI-systemet i Excel-format ble forbedret i 2021. Det er nå mulig å søke og filtrere data basert på bl.a. indikator, måltall og lokasjon. Indikatorene er også kategorisert, noe som gjør eksportløsningen mer oversiktlig enn før.

Det er tidligere utviklet et webbasert verktøy for administrasjon av databasen for NKI. Det inkluderer nå en funksjonalitet for å generere databasefiler. Dette gjør det lettere å produsere store datafiler som brukes både i forbindelse med publisering og analyse av data.

Senhøsten 2021 ble det startet et planleggingsarbeid for å effektivisere leveranser og mottak av data mellom Norsk pasientregister og NKI-systemet. Over 70 nasjonale kvalitetsindikatorer baserer seg per i dag på data fra NPR. Det ble gjennomført en konseptfaseutredning for å kartlegge mulighetene for å automatisere leveransene. Arbeidet skal etter planen fortsette i 2022.

3.5 Strategi for et forenklet og mer fleksibelt NKI-system

Kvalitetsindikatorsystemet har med årene økt i antall og omfang. I 2021 igangsatte vi et arbeid med mål om å få et mer fleksibelt kvalitetsindikatorsystem med rom for å redusere publiseringsfrekvens (eksempelvis fra tertialvis oppdatering til kun årlig), eller ta ut indikatorer ved behov. Arbeidet er pågående og gjøres i samarbeid med brukerne av kvalitetsindikatorene, blant annet regionale helseforetak, fag- og registermiljø, og Helse- og omsorgsdepartementet. Vi har utviklet et sett av kriterier eller prinsipper som skal ligge til grunn når vi gjør vurderinger av hvilke indikatorer som skal tas ut, eller som det skal reduseres publiseringsfrekvens for. Kriteriene er følgende:

  • Indikatorer hvor helseforetakene viser god måloppnåelse og gode resultater over tid, samt liten geografisk variasjon over tid
  • Indikatorer med vedvarende dårlig datakvalitet gir ikke robuste resultater og blir ikke brukt.
  • Indikatorer hvor Helsedirektoratet publiserer de samme resultatene flere steder, eksempelvis både i dashbord og som NKI. I de tilfeller hvor dashbord oppdateres med nye resultater oftere enn NKI-en (f.eks. månedlig) kan indikatoren reduseres til kun årlig oppdatering i NKI-systemet.

Målet med arbeidet er å sørge for at kvalitetsindikatorsystemet til enhver tid inneholder indikatorer som oppleves som relevante og nyttige for helse- og omsorgstjenestene, og som gir befolkningen pålitelig informasjon om kvalitet og uønsket variasjon i tjenestene. Kvalitetsindikatorer med vedvarende a) dårlig datakvalitet eller b) god måloppnåelse og liten geografisk variasjon bør tas ut for å gjøre plass til nye indikatorer innenfor områder hvor helsesektoren fortsatt har rom for forbedring.

I 2021 ble 16 kvalitetsindikatorer innen infeksjon endret fra tertialvis til årlig publisering. Arbeidet med strategien vil fortsette i 2022.

 

Fotnoter

6 Inkluderer akuttmedisin

7 Inkluderer tannhelse

8 Helsedirektoratet (2020). Presiseringer og endringer i pakkeforløp for kreft [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 29. april 2021, lest 11. februar 2022). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/tema/kreft/generelt-om-pakkeforlop-for-kreft

Sist faglig oppdatert: 25. februar 2022