Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

2. Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem

Helsedirektoratet har siden 2012 hatt et lovpålagt ansvar for å utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale kvalitetsindikatorer for helse- og omsorgstjenesten. Ansvaret er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven §12-5 og spesialisthelsetjenesteloven §7-3.

En kvalitetsindikator er et indirekte mål som sier noe om kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene våre. Det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet skal bidra til å sikre befolkningen likeverdig tilgang til helsetjenester av god kvalitet, og baserer seg på rammeverket til OECDs Health Care Quality and Outcomes programme (HCQO)1. Det er et overordnet mål å utvikle NKI slik at det kan benyttes til politisk styring og objektive sammenligninger både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

De nasjonale kvalitetsindikatorene har flere formål. De skal:

  • Gi sentrale helsemyndigheter et godt grunnlag for prioritering og styring.
  • Gi eiere og ledere på alle nivåer innen helse- og omsorgstjenestene grunnlag til å bruke resultatene til lokal kvalitetsforbedring.
  • Gi pasienter, brukere og pårørende mulighet til å kunne ta valg basert på konkret informasjon.
  • Bidra til åpenhet om kvalitet og variasjon i helse- og omsorgstjenestene.

Internasjonalt har paraplyorganisasjonene Verdens helseorganisasjon (WHO) og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) ledet arbeidet med utvikling av helsetjenester av god kvalitet. Det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet i Norge baserer seg på OECDs modell (se figur 1). I denne modellen defineres gode helsetjenester gjennom følgende seks kvalitetsdimensjoner: De skal være virkningsfulle, trygge og sikre, involvere brukere, være samordnet og preget av kontinuitet, utnytte ressurser på en god måte, og tjenestene skal være tilgjengelige og rettferdig fordelt.2,3

NKI har også blitt brukt i kvalitetsbasert finansiering (KBF)4, som er en finansieringsordning for spesialisthelsetjenesten. Deler av de regionale helseforetakenes (RHF) inntekter fordeles avhengig av måloppnåelse. Formålet med den kvalitetsbaserte andelen er å bidra til høyere måloppnåelse i kvalitetsarbeidet. Midlene fordeles med bakgrunn i noen utvalgte NKI med tilhørende prestasjonsmål. I 2021 ble 39 indikatorer fra NKI brukt i KBF, som målte ulike sider av kvalitet, bestående av en kombinasjon av brukererfaringsindikatorer, prosessindikatorer og resultatindikatorer. Datagrunnlaget i KBF kommer primært fra fem ulike datakilder og dekker flere områder i spesialisthelsetjenesten.

Konseptuell modell for det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet (basert på OECDs Health Care Quality and Outcomes programme, HCQO)
Figur 1: Konseptuell modell for det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet (basert på OECDs Health Care Quality and Outcomes programme, HCQO)

2.1 Organisering av nasjonalt kvalitetsindikatorsystem

I Helsedirektoratet er ansvaret for det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet plassert i avdeling Komparativ statistikk og styringsinformasjon (ASKS), i divisjon Analyse og samfunn. Avdelingen har et team med ansvar for forvaltning, drift og videreutvikling av systemet. Teamet ledes av avdelingsdirektør og består av en teamleder, publiseringsansvarlig og medarbeidere med ansvar for kvalitetsindikatorer fordelt på ulike fagområder.

I løpet av 2021 var det om lag 5 årsverk og to midlertidige stillinger tilknyttet arbeidet med NKI i avdeling ASKS. I tillegg har prosjekt NKI allmennlege hatt en innleid prosjektstøtte.

2.2 Leveranser til nasjonale kvalitetsindikatorer

Ved utgangen av 2021 var det 20 ulike registre som bearbeidet og leverte data til det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. I tillegg rapporterte helseforetakene og private somatiske sykehus manuelt på to indikatorer; korridorpasienter og utsettelse av planlagte operasjoner. Tabell 1 viser en oversikt over alle datakildene som benyttes i kvalitetsindikatorsystemet, og hvor mange indikatorer de leverer data til. Noen kvalitetsindikatorer benytter data fra flere registre.

Tabell 1: Oversikt over datakilder og antall indikatorer de leverer data til
Datakilde Antall indikatorer

Fastlegeregisteret

3

Folkehelseinstituttet - Abortregisteret

1

Folkehelseinstituttet – Klynge for forskning og analyse av helsetjenesten

18

Folkehelseinstituttet

–Medisinsk fødselsregister

8

Folkehelseinstituttet – NOIS

20

Folkehelseinstituttet - Reseptregisteret

5

Helsetjenestekatalogen

1

Kommunalt pasient- og brukerregister (Hdir.)

18

Kreftregisteret

7

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

4

Norsk diabetesregister for voksne 1
Norsk hjerneslagregister 8
Norsk hjerteinfarktregister 1
Norsk hjertestansregister 2
Norsk karkirurgisk register 4
Norsk nyreregister 1
Norsk pasientregister (Hdir.) 75
SINTEF 1
Statistisk sentralbyrå 10
Sykehusapotekenes legemiddelstatistikk 1

2.3 Publisering av nasjonale kvalitetsindikatorer

Et av de viktigste formålene med det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet er å bidra til åpenhet om kvalitet og variasjon i helse- og omsorgstjenestetilbudet. Resultatene offentliggjøres derfor regelmessig. Det er publisering av nasjonale kvalitetsindikatorer fire ganger i året. I 2021 var dette 6. mai, 24. juni, 16. september og 2. desember. Noen av indikatorene publiseres hvert tertial, mens andre kun publiseres halvårlig eller årlig. Publiseringen i juni inneholder i hovedsak indikatorer knyttet til de kommunale helse- og omsorgstjenestene, mens de øvrige publiseringene inneholder resultater fra indikatorer i spesialisthelsetjenesten. De nasjonale kvalitetsindikatorene publiseres på Helsedirektoratet.no.

Ved hver publisering lages det også en nyhetssak basert på hovedfunnene fra publiseringen. Temaer som ble framhevet i 2021 var blant annet pakkeforløp kreft, aktivitet i somatikken, pakkeforløp psykisk helse og rus, korridorpasienter, pakkeforløp hjerneslag, responstid for ambulanse, pasientenes erfaringer med sykehusopphold og varighet på fastlege-listeinnbygger-relasjon.

Ved publisering formidles resultatene til en rekke sentrale aktører som Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), regionale helseforetak (RHF), helseforetak (HF), KS, landets fylker og kommuner, ledelsen i Helsedirektoratet, Riksrevisjonen, helseregistre og kvalitetsregistre som leverer data til indikatorene.

2.4 Kvalitetsindikatorarbeid i OECD

Helsedirektoratet og FHI bidrar i OECDs arbeid med internasjonale kvalitetsindikatorer og deltar med to representanter i Working Party on Health Care Quality and Outcomes (HCQO). I 2021 var det to digitale møter, og publikasjonen Health at a Glance ble publisert fra OECD i november5.

I tillegg deltar Norge i OECDs Expert Group on Integrated care med møtevirksomhet og dataleveranser fra FHI. Formålet er å utvikle indikatorer for internasjonal sammenligning og i piloten er området snevret inn til å teste indikatorer på reinnleggelser og dødelighet innen hjerteinfarkt og hjertesvikt. Sluttrapport vil publiseres fra OECD i 2022.

 

Fotnoter

1 OECDs Health Care Quality and Outcomes programme (HCQO) het tidligere Health Care Quality Indicator project (HCQI) og ble initiert i 2001. For mer informasjon, se: https://www.oecd.org/els/health-systems/oecdhealthcarequalityindicatorsproject-background.htm.

2 Helsedirektoratet (2018). Rammeverk for nasjonalt kvalitetsindikatorsystem for helse- og omsorgstjenesten, IS-nr: 2690

3 Helsedirektoratet (2017). Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, IS-nr: 2620

4 Helsedirektoratet (2019). Resultatbasert finansiering (RBF) [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 19. desember 2022, lest 16. februar 2022). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/tema/finansiering/andre-finansieringsordninger/kvalitetsbasert-finansiering-kbf

5 OECD (2021), Health at a Glance 2021: OECD Indicators, OECD Publishing, Paris, https://doi.org/10.1787/ae3016b9-en.

Sist faglig oppdatert: 25. mars 2022