Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

2. Innledning

Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser ble etablert i 2013. Tjenesten utvikles og driftes som et samarbeid mellom Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse Nord RHF og Helsedirektoratets avdeling helse­registre. Avdelingen er databehandler for de lovbestemte helseregistrene Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Årsrapportene for Nasjonal tjeneste for validering og deknings­gradsanalyser utarbeides i fellesskap av Helsedirektoratet og SKDE.[1]

I årsrapportens første del gis en innføring i dekningsgradstjenesten. Sentrale begreper og aktører beskrives og det vises hvordan dekningsgrader beregnes.

Årsrapporten beskriver videre Helsedirektoratet og SKDEs aktivitet i tjenesten i 2021, inkludert de viktigste resultatene per kvalitetsregister.

Siden oppstarten i 2013 har til sammen 26 ulike kvalitetsregistre fått utført individbasert deknings­gradsanalyse i tjenesten – mange av dem flere ganger. 20 registre har fått utført telling (frekvensbasert dekningsgradsanalyse), statistikkutlevering eller overføring av NPR- eller KPR-data. Til sammen 29 registre har fått enten individbasert dekningsgradsanalyse eller annen type leveranse i perioden 2013-2021.  Se tabell 1.

Antall registre som har fått analyse har økt jevnt år for år. Krav om dokumentert dekningsgrad fra sentrale myndigheter har gitt flere søknader og økt aktivitet i tjenesten. Dekningsgradsanalysene kan utføres mer effektivt nå enn i tjenestens startfase. Ved oppdateringer gjenbrukes registerspesifikk metode og tilrette­legging, noe som gjør at gjenskapelser som oftest krever betydelig mindre ressurser enn førstegangsanalyser.

Tabell 1. Type og antall leveranser til nasjonale medisinske kvalitetsregistre, 2013-2021. Alfabetisk sortert.

Kvalitetsregister

Individbaserte dekningsgradsanalyser

Andre leveranser*

Gastronet

2

6

Nasjonalt barnehofteregister

5

-

Nasjonalt hoftebruddregister

4

2

Nasjonalt korsbåndregister

4

2

Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi

9

-

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

2

-

Nasjonalt register for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer

2

2

Nasjonalt register for HIV

-

3

Nasjonalt register for leddproteser

5

2

Nasjonalt register for organspesifikke autoimmune sykdommer

2

-

Nasjonalt register for tykk- og endetarmskreft

1

-

Nasjonalt register for prostatakreft

1

-

Nordisk register for hidradenitis suppurativa

2

4

Norsk diabetesregister for voksne

1

2

Norsk gynekologisk endoskopiregister

7

1

Norsk kvalitetsregister for artrittsykdommer

2

1

Norsk kvalitetsregister for behandling av spiseforstyrrelser

1

2

Norsk kvalitetsregister for fedmekirurgi

4

1

Norsk kvalitetsregister for leppe- kjeve-ganespalte

2

-

Norsk kvalitetsregister ØNH - tonsilleregisteret

1

3

Norsk kvalitets- og oppfølgingsregister for cerebral parese

4

-

Norsk kvinnelig inkontinensregister

-

4

Norsk MS-register og -biobank

2

4

Norsk Parkinsonregister og -biobank

-

1

Norsk register for analinkontinens

1

6

Norsk register for gastrokirurgi

1

3

Norsk register for personer som utredes for kognitive symptomer i spesialisthelsetjenesten – NorKog

2

2

Norsk ryggmargsskaderegister

1

-

Norsk vaskulittregister og biobank

2

1

* Tellinger, statistikkutleveringer, dataoverføringer

I 2019 ble det etablert en prøveordning i Innsatsstyrt finansiering (ISF) for å gi helseforetakene insentiv til å innrapportere til kvalitetsregistrene. Ordningen ble videreført i ISF-regelverket for 2020. Det gis ISF-refusjon per registrerte pasient for 12 utvalgte kvalitetsregistre.[2] Det er opprettet egne nasjonale særkoder som rapporteres til NPR etter at registrering i kvalitetsregistrene er utført. Formålet med ordningen er å øke komplettheten i registrene. I 2021 ble det i dekningsgradstjenesten gjort analyser av 2019/2020-data for fire av disse registrene. Analysene viste at det var stor variasjon i hvilken grad særkodene var innrapportert til NPR for observasjoner som kunne kobles på tvers av registrene. Vi fant også en del observasjoner som kun var i NPR, og altså ikke var innrapportert til kvalitetsregisteret, men som var merket med særkode. Helsedirektoratet ved avdeling finansiering er gjort kjent med resultatene.

I 2021 ble det utført ni gjen­skapelser av tidligere individbaserte analyser, mens to registre fikk sin første analyse.

  • Gastronet (insentivregister)
  • Nasjonalt barnehofteregister (insentivregister)
  • Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes
  • Norsk gynekologisk endoskopiregister (insentivregister)
  • Norsk kvalitetsregister for behandling av spiseforstyrrelser (ny)
  • Norsk kvalitetsregister for fedmekirurgi
  • Norsk kvalitets- og oppfølgingsregister for cerebral parese
  • Norsk MS-register og -biobank
  • Norsk register for personer som utredes for kognitive symptomer i spesialisthelsetjenesten – NorKog (insentivregister)
  • Norsk ryggmargsskaderegister (ny)
  • Norsk vaskulittregister og biobank

Videre er det i tjenesten utført to enklere, mer avgrensede analyser (tellinger) der gitte tilstands- og prosedyrekoder i NPR er telt opp og sammenlignet med tall fra kvalitets­registeret. Det gjelder:

  • Norsk kvalitetsregister ØNH – Tonsilleregisteret
  • Norsk kvinnelig inkontinensregister

Helsedirektoratet har i 2021 overført personidentifiserbare data fra KPR til ett kvalitetsregister. Opplysningene brukes i registerets arbeid med økt datakvalitet og kompletthet. Dette var første gang data fra KPR ble benyttet i dekningsgradstjenesten. Det gjaldt følgende kvalitetsregister:

  • Norsk diabetesregister for voksne

Tjenesten har også utlevert anonym statistikk til ett register som ennå ikke har status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister:

  • Norsk kvalitetsregister for pasienter med langvarig smerte

 

[1] Tidligere årsrapporter kan lastes ned her: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/nasjonal-tjeneste-for-validering-og-dekningsgradsanalyser-og-arsrapport.

[2] ISF-regelverket 2020, s. 36.

Sist faglig oppdatert: 23. mars 2022