Tiltak knyttet til produksjon av legemidler har vært diskutert, men ikke vurdert av fagpersoner. Tiltakene vil bli nærmere vurdert i egen delrapport.
Legge til rette for økt nasjonal, nordisk eller europeisk produksjon og produksjon av legemidler: En slik strategi vil kunne bidra til en mer robust legemiddeltilgang og bidra til å opprettholde nasjonal kompetanse rundt produksjon av legemidler. Virkemidler som økonomiske incentivordninger og regulatoriske initiativ kan bidra til å styrke produksjonen. Behovet for å sikre nasjonal produksjonskompetanse og nasjonale produksjonsanlegg er av stor betydning for beredskap av legemidler.
Bygge opp ikke-kommersielle legemiddelprodusenter på nordisk/europeisk basis: Manglende inntjening på eldre legemidler som ikke lenger har patentbeskyttelse (generika) har medført at produksjonen har blitt lagt ned eller flyttet til lavkostland. For å sikre tilgjengeligheten av viktige genererika har flere sykehus i USA gått sammen og etablert ikke- kommersielle legemiddelprodusenter på visse legemidler. Muligheten for å gjøre noe lignende på nordisk eller europeisk nivå bør utredes.
Innkjøp av virkestoff og råvarer for definerte legemidler: Det er i dag over 1.500 ulike virkestoffer på det norske markedet. Selv om Norge skulle lykkes i å videreutvikle egen produksjon, vil vi aldri kunne dekke en stor andel av virkestoffene, og dermed vil egenproduksjon bare i beskjeden grad avhjelpe en mangelsituasjon. Produksjon i Norge vil heller ikke hjelpe hvis det er en global mangel på virkestoff. Det bør derfor vurderes om Norge skal kjøpe inn enkelte virkestoff av definerte legemidler som har gått av patent, slik at dette kan brukes til produksjon av legemidler i en akutt beredskapssituasjon eller ved langvarig mangel på visse legemidler.
Løfte Serviceproduksjon til et samarbeid på nordisk nivå: I regi av Nordisk legemiddelforum er det foreslått en felles serviceproduksjon på nordisk nivå, men det er viktig at dette ikke svekker norsk produksjonskompetanse. Om det kan tillates import og eksport av serviceproduserte legemidler innen Norden vil dette bidra til en mer robust tilgang på legemidler som ikke er kommersielt tilgjengelige. Dette forutsetter som det fremgår av Mangelsenterets årsrapport for 2018 at de nordiske landene gjensidig godkjenner hverandres serviceproduksjonsenheter.