Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

5.4. Tiltak på tvers av nivåer

Tiltak på tvers av nivåer

Styrket legemiddelberedskap i forsvarssektoren

Tiltak Fo.1 Etablere beredskapsavtaler med relevante produksjonsbedrifter
Svakheter tiltaket rettes mot Forsvarssektoren har begrenset med egne beredskapslagre
Tiltakets beskrivelse Den volummessig største delen av forsvarssektorens legemiddelbehov vil gå til å utruste førstehjelpere og evakueringskapasiteter. Dette behovet utgjør et begrenset utvalg av legemidler. Derfor er beredskapsavtaler som omfatter lagring av råvarer og forberedelser for produksjon ifølge forsvarssektoren en mer egnet løsning for forsvarssektoren enn for resten av helsetjenesten. Mulighetene for dette ble kartlagt i studien Legemiddelberedskap i Forsvaret (begrenset). Utvalget av aktuelle samarbeidspartnere i Norge er svært begrenset.
Effekt Tiltaket vil kunne forsyne forsvarssektoren med noen viktige legemidler, men vil bare kunne dekke deler av behovet. Visse antibiotika vil være sentrale i forsvarssektorens legemiddelberedskap, og det er ingen produksjonsanlegg i Norge som kan håndtere slike legemidler.
Gjennomførbarhet Dette er en ressurskrevende beredskapsordning, men i et totalforsvarsperspektiv er det vesentlig å opprettholde produksjonskapasitet i Norge. Ordningen krever investeringer i råvarer, personell og kompetanse, samt klargjøring av produktdokumentasjon. Regulatorisk status for eventuelle beredskapslegemidler er ikke avklart.
Krever lov- eller forskriftsendring Nei
Anbefaling Er igangsatt, men det anbefales å se på flere muligheter, eventuelt samarbeid i Norden eller NATO.

 

Tiltak Fo.2 Inkludere forsvarssektoren i spesialisthelsetjenestens grossist- og legemiddelanbud
Svakheter tiltaket rettes mot Forsvarssektoren har begrenset med egne beredskapslagre
Tiltakets beskrivelse Det ble startet opp en prosess for å revitalisere Helseberedskapsrådet i 2015, og det ble bestemt at man skulle etablere fastere samarbeidsstrukturer på områdene personell, ledelse og samvirke, og logistikk. Området logistikk skulle omfatte merkantilt samarbeid (felles anskaffelser og kontrakter, felles lagring), materiellsamarbeid (gi andre etater tilgang til Forsvarets prehospitale materiellsystemer) og logistikkledelse (deling av informasjon, fordeling av beholdninger, strategiske innkjøp og fordeling). I første omgang ønsket forsvarssektoren at det merkantile samarbeidet skulle omfatte samarbeid med Sykehusinnkjøp HF/sykehusapotekene om innkjøp av legemidler og medisinsk forbruksmateriell. Det ble gjennomført noen innledende møter med mål om en intensjonsavtale om samarbeid. Dette arbeidet stoppet av ulike årsaker opp. Etter dialog mellom Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har de regionale helseforetakene nå fått i oppdrag å utrede mulighetene for et samarbeid. Forsvarssektoren blir inkludert i utlysningen av spesialisthelsetjenestens nye grossistavtale, gjeldende fra 01.02.2021, men er ikke en del av anbudsavtalene i regi av Sykehusinnkjøp HF divisjon legemidler.
Effekt Mulighet for rullering av forsvarssektorens beredskapsbeholdning i spesialisthelsetjenestens sentrale beredskapslagre. Dette er en samfunnsøkonomisk gunstigere ordning enn å destruere beredskapsbeholdninger der holdbarhetstiden har gått ut. Det gir også mulighet for at forsvarssektorens beredskapsbeholdning kan brukes i det sivile helsevesenet i en krise eller mangelsituasjon.
Gjennomførbarhet Tilknytning til grossistavtalen vil kreve få tilpasninger, og kan gjennomføres.
Krever lov- eller forskriftsendring Nei
Anbefaling Er igangsatt

 

Tiltak Fo.3 Forbedre rutinene for informasjonsutveksling og prioritering i det sivil-militære samarbeidet
Svakheter tiltaket rettes mot Rutinene er uklare i samarbeidet mellom forsvarssektoren og den sivile helsetjenesten
Tiltakets beskrivelse Gjennom NATO-øvelsen Trident Juncture høsten 2018 ble det avdekket at en av svakhetene i samarbeidet mellom det sivile og militære er manglende rutiner for utveksling av informasjon om hverandres tilgjengelige ressurser. Dette gjorde det vanskelig å skulle koordinere felles innsats. Det bør settes opp en oversikt over hvilken informasjon det vil være nødvendig å utveksle i en beredskapssituasjon, og hvordan denne informasjonen skal utveksles. Denne informasjon bør inkludere tilgjengelige ressurser (legemidler i denne konteksten, se tiltak Fo.4).
Effekt Tiltaket vil spare tid i situasjoner hvor tid er en kritisk faktor.
Gjennomførbarhet Det foreslås at tiltaket slik det er beskrevet ovenfor gjennomføres av Helseberedskapsrådet.
Krever lov- eller forskriftsendring Nei
Anbefaling Bør gjennomføres.

 

Tiltak Fo.4 Etablere strategisk styring av nasjonale legemiddelbeholdninger i en krig eller krisesituasjon
Svakheter tiltaket rettes mot Rutinene er uklare i samarbeidet mellom forsvarssektoren og den sivile helsetjenesten
Tiltakets beskrivelse Forsvarssektoren ser behov for en funksjon som har myndighet til å prioritere og fordele legemiddelbeholdninger i Norge i en krisesituasjon. Det vises i denne sammenheng til arbeidet med revisjon av helseberedskapsloven. Prioritering og rasjonering ved etterspørselssjokk er beskrevet i forbindelse med revisjon av helseberedskapsloven. Forsvarssektoren inkluderes i aktuelle vurderinger og beslutninger som gjøres i situasjoner der forsvarssektoren er involvert.
Effekt Tiltaket vil være med på å sikre hensiktsmessig fordeling av legemidler mellom sivilt og militært helsevesen i en beredskapssituasjon.
Gjennomførbarhet Det vises til revisjon av helseberedskapsloven.
Krever lov- eller forskriftsendring Nei
Anbefaling Bør utredes i forbindelse med revisjon av helseberedskapsloven.

 

Tiltak Fo.5 Samkjøre legemiddelforsyning og -beredskap på tvers av NATO-landene
Svakheter tiltaket rettes mot Initiativ på nordisk og europeisk nivå skjer på flere arenaer, og er lite samordnet
Tiltakets beskrivelse Krav om nasjonale markedsføringstillatelser, og merking og pakningsvedlegg på eget språk, har hittil hindret felles forsyningsløsninger for NATO-landene, og forsyning av legemidler har vært et nasjonalt ansvar. Med bakgrunn i den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen, etablering av en hurtigreaksjonsstyrke i Europa og det vanskelige legemiddelmarkedet utreder NATO muligheten for å etablere en felles legemiddelberedskap. Det er flere regulatoriske hindre for slike felles løsninger. EU/EØS-landene har sitt felles regelverk, men i tillegg er USA, Canada og Tyrkia med i alliansen (og hvis man tar med partnernasjoner blir bildet enda mer komplisert). Dette vil krev unntak fra regulatoriske krav. Militære operasjoner utenfor egne nasjonale grenser innebærer utøvelse av helsetjenester regulert av eget nasjonalt regelverk på annet lands territorium, men det er formelle hinder for å forsyne legemidler til militære styrker fra sivile leverandører i det landet de opererer i. Det er behov for unntaksordninger for utlevering av legemidler til militær helsetjeneste landene imellom.
Effekt Bedre tilgang på legemidler i en beredskapssituasjon. Mulighet for felles forhåndslagring av legemidler i NATO.
Gjennomførbarhet Det kreves lovendringer eller unntaksbestemmelser som tillater bruk av legemidler fra andre nasjoner i NATO, både med hensyn til markedsføringstillatelser og språk på pakningen. Alliansens offisielle språk er engelsk og fransk.
Krever lov- eller forskriftsendring Ja
Anbefaling Er igangsatt, under utredning i alliansen.

 

Tiltak Fo.6 Inkludere representant for forsvarssektoren i Nasjonal legemiddelberedskapskomite
Svakheter tiltaket rettes mot Forsvarssektoren er ikke integrert i det koordinerende arbeidet med legemiddelberedskap
Tiltakets beskrivelse Forsvarssektoren har hittil ikke vært representert i Nasjonal legemiddelberedskapskomite. Ved deltagelse i komiteen vil forsvarssektoren vil få tilgang til mer informasjon enn i dag, hvilket vil være nyttig for sanitetsvirksomhet og planlegging. Helseberedskapsrådet (regjeringen.no) er også en arena for militært-sivilt samarbeid, men har en mer overordnet rolle, og dekker således ikke behovet for samarbeid på legemiddelområdet spesielt.
Effekt Sivil og militær utveksling av informasjon når det gjelder legemiddelberedskap. En representant fra forsvarssektoren vil også kunne bidra til at totalforsvarsperspektivet ivaretas i komiteen.
Gjennomførbarhet Ukomplisert.
Krever lov- eller forskriftsendring Nei
Anbefaling

Bør gjennomføres.

 

Øve mer

Tiltak Øv.1 Øve på svikt i legemiddelforsyningen
Svakheter tiltaket rettes mot Dagens helseberedskapsøvelser tar ikke inn over seg utfordringene knyttet til legemiddelforsyning
Tiltakets beskrivelse Det anbefales at kommuner og fylkesmenn søker bistand fra fagmiljøer for å få informasjon om hvordan risiko og tiltak for de ulike scenariene i en ROS-analyse vurderes, og hvordan legemiddelforsyningen testes som en del av en beredskapsøvelse. Sistnevnte vil kreve at man ser langt nok tilbake i forsyningskjeden, bak apotekene, til distribusjonsveien, til grossistene, og til nasjonale beredskapslagre og -rutiner.
Effekt Dette vil bidra til økt fokus på legemiddelberedskap og tiltak i denne sammenheng.
Gjennomførbarhet Veiledning til kommunene med fokus på legemiddelberedskap og tett samarbeid med apotek og andre aktører i distribusjonskjeden. Se tiltak RL1.1.
Krever lov- eller forskriftsendring Nei
Anbefaling Bør gjennomføres.

Sist faglig oppdatert: 21. juni 2019