Kapittel 12Velferdsteknologi for personer med demens

Med velferdsteknologi menes mestringsteknologi - som skal muliggjøre at personer med demens kan mestre egen sykdom og helse, og trygghetsskapende teknologi - som skal muliggjøre at personer med demens og deres pårørende kan føle trygghet. I den nasjonale kartleggingen i 2018 ble kommunene bedt om å oppgi om de tilbød den velferdsteknologien som var anbefalt av Nasjonalt velferdsteknologiprogram.

66,7 % av kommunene oppga at de foretok en behovsanalyse før valg av velferdsteknologi og teknologiske hjelpemidler. Eksempler på hvordan en slik behovsanalyse ble gjort, er gjennom samtale med bruker og pårørende, bruk av standardiserte kartleggingsverktøy, og vurdering av ergoterapeut. Noen kommuner oppga også at de hadde egne nedfelte rutiner for behovsvurderingen.

Tabell 11.1 viser hvilke velferdsteknologier som ble tilbudt til personer med demens på forskjellige omsorgsnivå. Andelen kommuner som ikke hadde en type velferdsteknologi og andelen kommuner som oppga å ha denne velferdsteknologien, summeres ikke alltid til 100 %, da kommunene kunne tilby samme type velferdsteknologi til personer med demens på forskjellige omsorgsnivå.

Tilbudet av velferdsteknologi var størst overfor hjemmeboende personer med demens, der 84 % av kommunene oppga at de tilbød digital trygghetsalarm, 44 % tilbød varslings- og lokaliseringsteknologi med GPS-lokalisering, og 39 % tilbød digitalt tilsyn og sensor-teknologi.

I tilrettelagte bokollektiv tilbød 20 % av kommunene digital trygghetsalarm, 16 % tilbød varslings- og lokaliseringsteknologi med GPS-lokalisering, og 21 % tilbød digitalt tilsyn og sensor-teknologi.

På sykehjem tilbød mer enn halvparten av kommunene (56 %) digitalt tilsyn og sensor-teknologi, 39 % tilbød varslings- og lokaliseringsteknologi med GPS-lokalisering, mens 18 % tilbød digital trygghetsalarm.

Elektronisk medisineringsstøtte var noe benyttet, og 37 % av kommunene tilbød dette til hjemmeboende personer med demens, 5 % av kommunene tilbød dette i tilrettelagte bokollektiv, og 3 % av kommunene tilbød dette på sykehjem.

Bare 148 kommuner besvarte spørsmålet om de tilbød annen velferdsteknologi enn det som var spurt spesifikt om, og 75 % av de som svarte hadde ikke annen velferdsteknologi. Trettito kommuner tilbød annen velferdsteknologi som elektroniske kalendere, huske-hjelpemidler og elektroniske dørlåser til hjemmeboende. Syv kommuner tilbød dette i tilrettelagte bokollektiv, og ni kommuner tilbød dette på sykehjem.

Tabell 11.1. Andel som tilbød velferdsteknologi for personer med demens. Antall kommuner (%).