11. Tilrettelagte bo- og behandlingstilbud for personer med demens

Som ved tidligere kartlegginger av tjenestetilbudet til personer med demens, ønsket vi å få et bilde av kommunenes spesielt tilrettelagte botilbud til denne gruppen tjenestemottakere.

Av lovregulerte boformer omfattet kartleggingen plasser i sykehjem. Sykehjem er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c, jf. forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon § 1 bokstav d. I sykehjem gis det heldøgns helse- og omsorgstjenester, og beboerne betaler egenandel etter forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester, som blant annet skal dekke kost, losji, medisiner og helse- og omsorgstjenester.

For sykehjem var det spørsmål om kommunens totale antall sykehjemsplasser, og mer detaljerte spørsmål om plasser i enheter spesielt tilrettelagt for personer med demens. Det var også spørsmål om plasser i forsterkede enheter spesielt tilrettelagt for personer med demens med alvorlige nevropsykiatriske symptomer.

Ved tidligere kartlegginger ble det spurt etter «skjermede enheter» og «forsterkede skjermede enheter» for personer med demens i sykehjem. I en del kommuner er betegnelsene «skjermet enhet» og «forsterket skjermet enhet» erstattet med andre betegnelser - selv om innholdet i tilbudet i hovedsak er det samme. I denne kartleggingen ble betegnelsene «enheter spesielt tilrettelagt for personer med demens» og «forsterkede enheter spesielt tilrettelagt for personer med demens med alvorlige nevropsykiatriske symptomer», brukt.

Beboere som bor i «ikke lovregulerte boliger/boformer», som ikke er institusjon etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c, bor per definisjon i eget hjem. Av ikke lovregulerte boformer omfattet kartleggingen omsorgsboliger. Begrepet omsorgsboliger omfatter her tilrettelagte boliger for personer med demens, som personer leier av kommunen/som kommunen disponerer, og som er samlokalisert og har fellesareal - gjerne kalt bokollektiv eller bofellesskap. Helse- og omsorgstjenester som ytes i slike boliger er å regne som «hjemmetjenester» etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstavene a eller b.

Kommunene ble bedt om å registrere opplysninger om alle sykehjem og andre relevante botilbud som kommunen har ansvar for å drive, uavhengig av om plasser ble leid ut til andre kommuner.

Sykehjemsplasser

Totalt antall sykehjemsplasser som ble oppgitt å være i kommunenes disposisjon pr. 01.10.2018 var 37 876 plasser. Av disse var 32 924 plasser (86,9 %) i kommunal drift og 3 755 plasser (9,9 %) i privat/kommersiell eller ideell drift. Det er en uforklart diskrepans på 1 197 plasser (3,2 %) mellom det totale antallet sykehjemsplasser som ble oppgitt og summen av antall plasser i kommunal og privat/kommersiell eller ideell drift som ble oppgitt av kommunene.

Tabell 10.1 gir en oversikt over utviklingen av sykehjemsplasser og dekningsgraden for befolkningen over 80 år fra den første kartleggingen i 1996 og frem til 2018. Oversikten viser at det har vært en liten nedgang i dekningsgraden for befolkningen over 80 år over denne perioden. Det må trolig ses i sammenheng med en økende satsning på hjemmebaserte omsorgstjenester og utbygging av omsorgsboliger.

Tabell 10.1 Sykehjemsplasser og dekningsgrad for befolkningen 80 år og eldre

  1996 2000 2004 2008* 2010 2014 2018**
Sykehjemsplasser 33 764 36 554 38 118 36 845 38 870 38 658 37 876
Befolkningen 80 + 180 322 196 901 211 741 203 094 221 153 220 760 220 483
Dekningsgrad sykehjem 18,7 % 18,6 % 18,0 % 18,1 % 17,6 % 17,5 % 17,2 %

*Tallene er fra 397 kommuner som svarte på undersøkelsen i 2008.

** Tallene er fra 403 kommuner som svarte på undersøkelsen i 2018.

Om tallmaterialet

Som ved tidligere kartlegginger var tallet på sykehjemsplasser som kommunene innrapporterte, lavere enn tallet som oppgis av Statistisk Sentralbyrå (SSB). I henhold til SSB var det i 2017 i alt 40 401 langtids- og tidsbegrensete plasser i syke- og aldershjem, hvorav 10,7 % var private plasser. Det kan være flere mulige årsaker til denne forskjellen, slik som: a) I gjeldende kartlegging var det nitten av landets kommuner som ikke svarte; b) SSB inkluderer både sykehjems- og aldershjemsplasser i sine beregninger, mens kommunene i denne kartleggingen kun ble bedt om å oppgi antall sykehjemsplasser; c) tallene til SSB omfatter alle tilgjengelige private plasser, mens kommunene i denne kartleggingen kun oppga plasser som kommunen driver selv eller som drives av private/kommersielle eller ideelle aktører etter avtale med kommunen på tidspunktet for undersøkelsen. Dersom SSB sine tall legges til grunn, gir det en dekningsgrad på sykehjemsplasser for befolkningen over 80 år på 18,1 %. Tilsvarende var dekningsgraden på sykehjemsplasser for befolkningen over 80 år i 2014 på 18,3 %.

Samlet botilbud tilrettelagt for personer med demens

Av de 403 kommunene som deltok i undersøkelsen, svarte 378 kommuner (93,8 %) at de enten hadde enheter spesielt tilrettelagt for personer med demens i sykehjem (tidligere kalt «skjermede enheter») eller tilrettelagte bokollektiv for personer med demens. I alt 101 kommuner (25,1 %) kommuner oppga å ha både spesielt tilrettelagte enheter i sykehjem og tilrettelagte bokollektiv for personer med demens.

Sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsboliger til personer med demens bør være tilpasset og tilrettelagt for brukernes behov. Behovet for å styrke botilbudet til personer med demens er fremhevet i Demensplan 2020. Husbanken gir investeringstilskudd som skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av plasser i sykehjem og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. I Husbankens retningslinjer for investeringstilskuddet fremgår det at sykehjem og omsorgsboliger skal være tilrettelagt for personer med demens og kognitiv svikt, i samsvar med Omsorg 2020 og Demensplan 2020. Dette innebærer blant annet små avdelinger og bofellesskap med rom for aktiviteter og tilgang til tilrettelagt uteareal.

Tabell 10.2 viser utviklingen av tilrettelagte plasser for personer med demens fra den første kartleggingen i 1996 og frem til 2018. Av tabellen fremgår det at det har vært en jevn økning i det samlede antallet tilrettelagte plasser for personer med demens i denne perioden. Det gjelder både for enheter spesielt tilrettelagt for personer med demens, forsterkede enheter spesielt tilrettelagt for personer med demens med alvorlige nevropsykiatriske symptomer, og plasser i bokollektiv/ bofellesskap for personer med demens i omsorgsboliger. Siden den forrige kartleggingen i 2014 har økningen i samlet antall tilrettelagte plasser vært på 16,9 %.

Tabell 10.2. Tilrettelagte plasser for personer med demens samlet.

  1996 2000 2004 2008* 2010 2014 2018**
Plasser i tilrettelagt enhet (TE) 4 478 5 977 7 884 8 204 9 002 9 298 10 799
Plasser i forsterket tilrettelagt enhet (FTE)       338 384 548 772
Plasser i bokollektiv i omsorgsboliger 247 789 1 268 1 409 1 941 2 146 2 294
Annet tilrettelagt botilbud 609 728 304 277 65 52 -
Antall plasser samlet 5 334 7 494 9 456 10 228 11 392 11 859 13 865

* I 2008 var det 397 kommuner som svarte på undersøkelsen, alle tallene i denne kolonnen gjelder derfor for de 397 kommunen.

** I 2018 var det 403 kommuner som svarte på undersøkelsen, alle tallene i denne kolonnen gjelder derfor for de 403 kommunene. Spørsmålet om «Annet tilrettelagt botilbud» ble ikke inkludert i undersøkelsen i 2018.

Sykehjem – enheter spesielt tilrettelagt for personer med demens

Andelen av kommuner som rapporterte å ha enheter spesielt tilrettelagt for personer med demens i sykehjem, har økt jevnt siden den første kartleggingen startet og frem til i dag, fra 70,1 % i 1996 til 91,8 % i 2018. Også antall/andel plasser i enheter spesielt tilrettelagt for personer med demens i sykehjem viser en økning over denne perioden, se tabell 10.3.

Med enheter spesielt tilrettelagt for personer med demens (noen ganger kalt skjermede enheter), menes i denne sammenhengen boenheter med 4 til 12 beboere. Enhetene skal ha eget fellesrom, og aktivitetene på dagtid skal i hovedsak foregå innenfor enheten. I tidligere kartlegginger har begrepet «skjermet enhet» blitt brukt for å beskrive slike enheter. For oversikt over forsterkede enheter spesielt tilrettelagt for personer med demens med alvorlige nevropsykiatriske symptomer, henvises det til eget punkt i rapporten.

Kommunene ble bedt om å rapportere både på samlet antall plasser i slike enheter, og antall enheter. Selv om flere enheter administrativt var slått sammen til en avdeling, for eksempel med egen avdelingsleder, skulle enhetene telles for seg.

På tross av den positive utviklingen i antall enheter spesielt tilrettelagt for personer med demens, er det, basert på at den estimerte forekomsten av demens hos sykehjemsbeboere på langtidsplass er 84 % (9), fortsatt en høy andel av personer med demens som bor i enheter som ikke er spesielt tilrettelagt for brukergruppens behov.

Tabell 10.3. Tilrettelagte enheter* og plasser for personer med demens i sykehjem

  1996 2000 2004 2008** 2010 2014 2018***
Andel kommuner med TE i sykehjem 70,1 % 80,0 % 84,8 % 86,9 % 87,9 % 87,4 % 91,8 %
Andel kommuner med FTE i sykehjem 13,3 % 16,4 % 20,7 % 23,2 % 24,1 % 24,9 % 30,5 %
Antall plasser i TE og FTE 4 478 5 977 7 884 8 542 9 386 9 661 11 571
Sykehjemsplasser 33 764 36 554 38 118 36 845 38 870 38 658 37 876

* I tilrettelagte enheter (TE) i denne tabellen inngår både ordinære skjermede enheter og forsterkede skjermede enheter. ** I 2008 var det 397 kommuner som svarte på undersøkelsen, alle tall i denne kolonnen gjelder derfor for de 397 kommunene.

*** I 2018 var det 403 kommuner som svarte på undersøkelsen, alle tall i denne kolonnen gjelder derfor for de 403 kommunene.

Sykehjem - forsterkede enheter spesielt tilrettelagt for personer med demens

Stadig flere kommuner har etablert forsterkede enheter spesielt tilrettelagt for personer med demens med alvorlige nevropsykiatriske symptomer. Disse enhetene er hjemlet på samme måte som andre tilrettelagte enheter i sykehjem, men har ofte færre plasser enn andre enheter, gjerne færre enn fire beboere.

Ved kartleggingen i 2008 var det kun 42 kommuner (cirka 10 %) som oppga at de hadde slike enheter. I 2014 var dette tallet steget til 71 kommuner (cirka 17 %), mens det i 2018 var 114 kommuner (cirka 28 %) som oppga at de har etablert forsterkede enheter for personer med demens som har alvorlige nevropsykiatriske symptomer. Av disse 114 kommunene hadde alle, med unntak av en kommune, også «vanlige» enheter spesielt tilrettelagt for personer med demens.

Totalt ble det oppgitt at det var 149 forsterkede enheter i Norge i 2018, og alle landets fylker hadde slike enheter. Samlet antall plasser i enhetene var 772, det vil si at det gjennomsnittlig var plass til 5,2 personer i hver forsterkede enhet. I Oslo ble det rapportert å være totalt elleve forsterkede enheter, og det samlede antallet plasser i disse enhetene var 74. Det vil si at det gjennomsnittlig var plass til 6,7 personer i hver forsterket enhet.

Interkommunalt samarbeid om plasser i forsterkede enheter er en løsning som er spesielt aktuell for kommuner som har få personer med demens med alvorlige nevropsykiatriske symptomer, eller som ikke har behov for slike plasser til enhver tid. Fortsatt er det få kommuner som har opprettet slikt samarbeid. I gjeldende kartlegging ble det kun rapportert å være totalt ti interkommunale plasser fordelt på fire kommuner i fire fylker, henholdsvis i Østfold, Telemark, Hordaland og Finnmark. Ved forrige kartlegging i 2014 var det kun ett fylke/en kommune som hadde interkommunale plasser.

Fylkesvis oversikt

I tabell 10.4 gis det en fylkesvis oversikt over andelen av kommuner som har tilrettelagte botilbud til personer med demens i sykehjem for perioden 1996 til 2018. Oversikten omfatter både tilbud i enheter spesielt tilrettelagt for personer med demens (gjerne kalt skjermede enheter), og i forsterkede enheter spesielt tilrettelagt for personer med demens med alvorlige nevropsykiatriske symptomer (gjerne kalt forsterkede skjermede enheter).

Andel kommuner med tilrettelagte botilbud til personer med demens har økt siden den første kartleggingen i 1996 og frem til 2018. Mens det i gjennomsnitt var 7 av 10 kommuner i hvert fylke som hadde tilrettelagte botilbud til personer med demens i sykehjem i 1996, var dette tallet økt til mer enn 9 av 10 kommuner i 2018. Økningen var mest markert i perioden 1996 og frem til 2004, og avtok deretter. For perioden 2014 til 2018 var økningen på 4,4 %.

I kartleggingen for 2018 var det fire fylker som hadde tilrettelagte botilbud i sykehjem i alle sine kommuner. Det gjelder Akershus, Oslo (bydeler), Vestfold og Vest Agder. Fylkene med lavest andel kommuner med tilrettelagte botilbud i sykehjem var Hordaland, Finnmark, Nordland og Troms, alle hadde likevel en andel på over 80 %.

Tabell 10.4. Andel kommuner med TE (inkludert FTE) etter fylke i perioden 1996 til 2018, i %

Fylke 1996 2000 2004 2008* 2010 2014 2018****
Østfold 50,0 77,8 83,3 88,9 100,0 100 95,2
Akershus 77,3 77,3 90,9 95,5 95,5 95,5 100
Oslo (bydeler)** 84,0 96,0 96,3 93,3 93,3 100 100
Hedmark 81,8 90,9 100,0 100,0 100,0 95,5 95,2
Oppland 92,3 96,2 96,2 100,0 100,0 80,8 92,3
Buskerud 61,9 76,2 76,2 73,7 76,2 76,2 95,2
Vestfold 100,0 100,0 92,9 91,7 92,9 92,9 100
Telemark 72,2 83,3 72,2 78,6 83,3 94,4 94,1
Aust-Agder 80,0 66,7 86,7 92,9 100,0 93,3 92,9
Vest-Agder 80,0 86,7 93,3 78,6 80,0 100 100
Rogaland 76,9 65,4 85,2 82,6 80,8 80,8 91,7
Hordaland 55,9 79,4 84,8 79,3 78,8 78,8 80,6
Sogn og Fjordane 73,1 88,5 84,6 84,0 96,2 88,5 96,2
Møre og Romsdal 65,8 78,9 81,6 90,9 91,7 91,7 91,4
Sør-Trøndelag*** 76,0 84,0 96,0 100,0 96,0 92 -
Nord-Trøndelag*** 58,3 79,2 79,2 91,3 91,7 87 -
Trøndelag***             91,1
Nordland 68,9 80,0 84,4 75,6 75,0 81,8 86,5
Troms 76,0 76,0 76,0 91,7 96,0 87,5 87,5
Finnmark 31,6 52,6 68,4 70,6 68,4 73,7 82,4
Hele landet 70,1 80,0 85,0 86,9 87,92 87,42 91,82

* I 2008 var det 397 kommuner som svarte på undersøkelsen, alle tallene i denne kolonnen gjelder derfor for de 397 kommunene.

** I summen telles Oslo som en kommune.

*** Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag ble slått sammen til Trøndelag fylke 1. januar 2018.

**** I 2018 var det 403 kommuner som svarte på undersøkelsen, alle tallene i denne kolonnen gjelder derfor for de 403 kommunene.

I tabell 10.5 gis det en fylkesvis oversikt for perioden 2004 til 2018 over andelen av sykehjemsplasser i tilrettelagte enheter for personer med demens (inklusive forsterkede enheter for personer med demens med alvorlige nevropsykiatriske symptomer). Oversikten viser at andelen av sykehjemsplasser i tilrettelagte enheter for personer med demens, på landsbasis har økt med nesten 10 prosentpoeng over denne perioden, og at den for 2018 lå på over 30 %. Den fylkesvise oversikten viser at andelen varierte mellom fylkene. Trøndelag hadde den høyeste andelen i 2018 med 55 %, mens Oslo lå lavest med 19,6 %.

Tabell 10.5. Andel sykehjemsplasser som TE (inkludert FTE) rangert etter 2018-tall, i %.

Fylke 2004 2008* 2010 2014 2018****
Trøndelag*** - - - - 55
Sør-Trøndelag*** 21,8 30,8 32,7 38,1 -
Nord-Trøndelag*** 18,5 21,5 21,9 23,0 -
Oppland 21,3 24,5 25,2 21,5 38,6
Vestfold 20,4 32,1 24,9 29,8 37,8
Troms 21,7 25,9 29,3 27,2 34,6
Aust-Agder 28,9 31,9 32,9 32,0 33,7
Sogn og Fjordane 25,7 25,7 27,8 24,4 32,4
Akershus 16,5 18,1 17,9 22,4 32,1
Nordland 21,3 24,7 26,8 32,9 31,7
Buskerud 20,0 20,2 21,4 24,9 31,5
Hedmark 20,9 23,2 25,6 26,1 31,0
Hordaland 20,2 26,3 22,5 21,5 30,9
Telemark 16,2 17,2 16,2 18,1 28,8
Østfold 18,6 25,2 24,2 23,1 26,7
Finnmark 19,9 17,5 24,7 21,6 26,6
Møre og Romsdal 20,9 20,4 21,2 22,9 21,5
Rogaland 28,2 29,3 26,4 28,7 20,7
Vest-Agder 32,2 32,7 38,3 24,1 20,5
Oslo (bydeler)** 15,9 14,3 19,1 19,8 19,6
Hele landet 20,7 23,2 24,1 25,0 30,5

* I 2008 var det 397 kommuner som svarte på undersøkelsen, alle tallene i denne kolonnen gjelder derfor for de 397 kommunene.

** I summen telles Oslo som en kommune.

*** Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag ble slått sammen til Trøndelag fylke 1. januar 2018.

**** I 2018 var det 403 kommuner som svarte på undersøkelsen, alle tallene i denne kolonnen gjelder derfor for de 403 kommunene

Størrelse på enheter i sykehjem spesielt tilrettelagt for personer med demens

Den gjennomsnittlige størrelsen på tilrettelagte enheter for personer med demens var i gjeldende kartlegging på 8,8 plasser. Dette gjennomsnittet ligger noe høyere enn ved kartleggingene i 2008, 2010 og i 2014, da tallet har ligget stabilt på omkring 7,9 plasser. Omkring 75 % av boenhetene har en størrelse på mellom fire og tolv plasser.

For forsterkede enheter spesielt tilrettelagt for personer med demens med alvorlige nevropsykiatriske symptomer, var den gjennomsnittlige størrelsen på enhetene i 2018 på 5,2 plasser (median 4 plasser). Til sammenligning var den gjennomsnittlige størrelsen på 4,8 plasser ved kartleggingen i 2014.

Tilgang til uteareal i tilrettelagte enheter i sykehjem

Kommunene ble spurt om noen av enhetene i sykehjem, som var spesielt tilrettelagt for personer med demens, hadde tilgang til uteareal som er tilrettelagt for pasientgruppen. Med tilrettelagt uteareal menes hageanlegg tilrettelagt for fysisk aktivitet, sosialt samvær og sanseopplevelser, der det er tatt spesielt hensyn til personer med kognitiv svikt og demens. Arealet bør ha elementer fra det som er en typisk hage i lokalmiljøet, og være tilrettelagt med gangstier som gjør det mulig å komme fram – både til fots, med rullator og med rullestol. Arealet bør være avgrenset for å hindre at beboerne går seg bort, uten å gi følelsen av å være innestengt. Boenhetene bør ha direkte utgang til det tilrettelagte utearealet.

Av de 372 kommunene som hadde boenheter spesielt tilrettelagt for personer med demens i sykehjem, svarte 345 kommuner (92,7 %) at en eller flere av disse enhetene hadde tilgang til tilrettelagt uteareal. Av landets 1442 enheter spesielt tilrettelagt for personer med demens i sykehjem, var det 1148 enheter (79,6 %) som hadde tilgang til tilrettelagt uteareal. Totalt var det 901 enheter (62,5 %) som hadde direkte utgang fra enheten til det tilrettelagte utearealet.

Tilgang til uteareal i forsterkede tilrettelagte enheter

Kommunene ble også spurt om noen av de forsterkede enhetene i sykehjem, som var spesielt tilrettelagt for personer med demens med alvorlige nevropsykiatriske symptomer, hadde tilgang til uteareal som var tilrettelagt for pasientgruppen.

Av de 114 kommunene som hadde forsterkede tilrettelagte enheter, svarte 93 kommuner (81,6 %) at en eller flere av disse enhetene hadde tilgang til tilrettelagt uteareal. Det samlede antallet forsterkede enheter ble oppgitt å være 149, og av disse var det 92 enheter (61,7 %) som hadde tilgang til tilrettelagt uteareal. Åttiseks forsterkede enheter (57,7 %) hadde direkte utgang til det tilrettelagte utearealet fra enheten.

Lindrende behandling for personer med demens i tilrettelagte enheter i sykehjem

I henhold til anbefaling i Nasjonal faglig retningslinje om demens skal virksomheter legge til rette for at personer med demens tilbys tilpasset lindrende behandling, pleie og omsorg. Lindrende behandling fokuserer på forebygging og lindring av smerte og annen lidelse av fysisk, psykisk, sosial og/eller åndelig art. Helsepersonell har plikt til å bidra til symptomlindring og opprettholdelse av god livskvalitet så lenge som mulig. I Norge dør de fleste personer med demens i helseinstitusjoner, det vil si i sykehjem eller sykehus.

I kartleggingen ble kommunene spurt om enheter spesielt tilrettelagt for personer med demens, hadde rutiner eller prosedyrer knyttet til livets sluttfase (forhåndssamtale, aktiv bruk av palliativ plan og/eller kartleggingsverktøy, etterlattesamtaler og/eller annet pårørendearbeid). Det er første gang spørsmål om lindrende behandling for personer med demens er blitt inkludert i kartleggingen.

Av de 372 kommunene som hadde spesielt tilrettelagte enheter for personer med demens i sykehjem, oppga 229 kommuner (61,6 %) at de hadde rutiner eller prosedyrer knyttet til livets sluttfase. Eksempler som oftest ble nevnt var rutiner for forhåndssamtaler, terminalpleie - inklusive bruk av «Livets siste dager», etterlattesamtaler, samt egen palliativ koordinator ved sykehjemmet.

Kompetanse i forsterkede tilrettelagte enheter

Både i Kompetanseløft 2020 og i Demensplan 2020 fremheves behovet for å øke kompetansen blant helse- og omsorgspersonell for å sikre at personer med demens får den hjelpen de har behov for. Beboere i forsterkede enheter kjennetegnes ved å ha demens med alvorlige nevropsykiatriske symptomer, og de utgjør en gruppe der det stilles særlige krav til ansattes kompetanse.

I kartleggingen ble kommunene bedt om å oppgi hvor stor andel av de ansatte i forsterkede tilrettelagte enheter som hadde helsefaglig utdanning på bachelornivå eller over. Det var 101 kommuner (av 114 kommuner med forsterkede tilrettelagte enheter) som besvarte dette spørsmålet. Andelen av ansatte med helsefaglig utdanning på bachelornivå eller over i forsterkede tilrettelagte enheter varierte svært mye mellom de ulike kommunene, fra 0 % til 100 %. Den gjennomsnittlige andelen var på 29,8 %. Til sammenligning lå den gjennomsnittlige andelen av ansatte med utdannelse på bachelornivå eller høyere i forsterkede enheter på 33 % ved kartleggingen i 2014.

Det knyttes noe usikkerhet til tallene som presenteres. Samlet peker de likevel i retning av at andelen ansatte med høyere helsefaglig utdannelse (bachelor eller over) i forsterkede enheter fortsatt er lav, at det er store variasjoner mellom kommunene, og at andelen trolig har sunket litt siden forrige kartlegging i 2014.

I følge Nasjonal faglig retningslinje om demens skal omsorg og behandling som ytes til personer med demens være personsentrert, og det bør gis opplæring og kompetanseutvikling til ansatte innen personsentrert omsorg og behandling. I kartleggingen ble kommunene spurt om forsterkede tilrettelagte enheter systematisk arbeidet med opplæring og innføring av metoder for personsentrert omsorg, som for eksempel VIPS, Dementia Care Mapping eller annet. Halvparten av kommunene (50 %) oppga at de forsterkede tilrettelagte enhetene arbeidet systematisk med opplæring og innføring av slike metoder. VIPS-modellen ble angitt hyppigst som eksempel, men også TID-modellen, Marte Meo og Dementia Care Mapping ble nevnt av flere kommuner.

Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC er tiltak for å styrke kompetansen blant ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. I kartleggingen ble kommunene spurt om ansatte i forsterket enhet deltok eller hadde deltatt i Demensomsorgens ABC og/eller Eldreomsorgens ABC i 2017-2018. Syttisyv kommuner (67,5 % av kommunene med forsterkede enheter) oppga at de hadde ansatte ved forsterkede enheter som deltok/hadde deltatt på slik opplæring i denne perioden. Den gjennomsnittlige andelen av ansatte som deltok/hadde deltatt var 38 % (median 30 %). Det finnes ikke sammenlignbare tall fra tidligere undersøkelser på dette området.

På spørsmål om det var etablert ordning med fast veiledning av ansatte i forsterkede tilrettelagte enheter, svarte 59 kommuner (51,8 % av kommunene med forsterkede enheter) at de hadde etablert slike ordninger. I 34 kommuner (29,8 %) ble veiledningen gitt av spesialisthelsetjenesten, mens det i 38 kommuner (33,3 %) var etablerte andre faste veiledningsordninger. Femten kommuner (13,2 %) svarte at de både hadde fast veiledning fra spesialisthelsetjenesten og annen fast veiledningsordning. I gjennomsnitt ble det gitt 3,91 timer veiledning pr. måned (median 2 timer) til ansatte i forsterkete enheter. Spørsmål om veiledning er ikke blitt stilt i tidligere kartlegginger.

Bokollektiv/bofellesskap for personer med demens

Kartleggingen omfattet boliger tilrettelagt for personer med demens, som er samlokalisert og har fellesareal – som et bofellesskap eller bokollektiv. Beboerne betaler husleie.

Helse- og omsorgstjenester i form av hjemmetjenester ytes hele eller deler av døgnet, enten fra ambulerende personell eller fra personell som har fast base i bofellesskapet/bokollektivet. Med «enhet» menes her samlokalisering av 4 til 12 boliger med fellesareal.

På spørsmål om kommunen hadde spesielt tilrettelagte enheter for personer med demens organisert som bokollektiv eller bofelleskap i omsorgsbolig, svarte 114 av 403 kommuner (28,3 %) at de hadde slike tilrettelagte enheter. Dette er en liten økning siden kartleggingen i 2014 da i alt 102 kommuner (23,8 %) oppga at de hadde tilrettelagte bokollektiv/bofellesskap for personer med demens. Totalt ble det oppgitt å være 2 294 plasser fordelt på 302 bokollektiv/bofellesskap for målgruppen i Norge i 2018. For oversikt over utviklingen i tilrettelagte plasser for personer med demens i bokollektiv/bofellesskap i perioden 1996 til 2018, se tabell 10.6.

Tabell 10.6. Tilrettelagte plasser for personer med demens i bokollektiv/bofellesskap.

  1996 2000 2004 2008* 2010 2014 2018**
Plasser bokollektiv i omsorgsboliger 247 789 1 268 1 409 1 941 2 146 2 294
Plasser i annet tilrettelagt botilbud*** 609 728 304 277 65 52 -
Sum 856 1 517 1 572 1 686* 2 006 2 198 2 294

* I 2008 var det 397 kommuner som svarte på undersøkelsen, alle tallene i denne kolonnen gjelder derfor for de 397 kommunene.

** I 2018 var det 403 kommuner som svarte på undersøkelsen, alle tallene i denne kolonnen gjelder derfor for de 403 kommunene.

*** I 2018 ble det ikke spurt om plasser i annet tilrettelagt botilbud. Eventuelle slike tilbud vil fanges opp i andre tilrettelagte tilbud.

Fylkesvis oversikt

Tabell 10.7 viser oversikt over kommuner med bokollektiv tilrettelagt for personer med demens etter fylke for perioden 2008 til 2018. Oslo står oppført som fylke i tabellen. Som ved tidligere kartlegginger var det i alle fylker kommuner med tilrettelagte bokollektiv for personer med demens i gjeldende kartlegging. Siden kartleggingen i 2014 er det elleve fylker som har hatt en økning i andel kommuner med tilrettelagte bokollektiv, to fylker med uendret andel, og fem fylker med nedgang i andel kommuner med dette tilbudet over denne perioden. Fylker med de høyeste andelene av tilrettelagte bokollektiv omfattet Vestfold og Buskerud, begge med slike tilbud i over halvparten av kommunene. Hordaland, Nordland og Troms lå lavest, alle med andel på under 10 % av kommunene.

Tabell 10.7 Kommuner med bokollektiv/bofellesskap tilrettelagt for personer med demens etter fylke

  2008*
Antall (%)
2010
Antall (%)
2014
Antall (%)
2018
Antall (%)
Vestfold 3 (25,0) 8 (57,1) 8 (57,1) 6 (66,7)
Buskerud 12 (63,2) 12 (57,1) 12 (57,1) 12 (57,1)
Hedmark 4 (19,0) 4 (18,2) 5 (22,7) 9 (42,9)
Telemark 7 (50,0) 9 (50,0) 9 (50) 7 (41,2)
Møre og Romsdal 10 (30,3) 10 (27,8) 8 (22,2) 13 (38,2)
Østfold 9 (50,0) 7 (38,9) 8 (44,4) 7 (36,9)
Rogaland 8 (34,8) 9 (34,6) 9 (34,6) 8 (34,8)
Oppland 4 (16,7) 3 (11,5) 7 (26,9) 9 (34,6)
Akershus 1 (4,5) 2 (9,1) 5 (22,7) 6 (33,3)
Finnmark 4 (23,5) 3 (15,8) 4 (21,1) 5 (33,3)
Oslo*** 1 1 2 (13,3) 5 (33,3)
Aust-Agder 4 (28,6) 0 (0) 3 (20,0) 4 (28,6)
Vest-Agder 3 (21,4) 3 (20,0) 2 (13,3) 4 (28,6)
Sogn og Fjordane 5 (20,0) 6 (23,1) 4 (15,4) 7 (26,9)
Trøndelag** - - - 10 (22,2)
Nord Trøndelag** 3 (13,0) 4 (16,7) 5 (21,7) -
Sør Trøndelag** 1 (4,3) 4 (16,0) 4 (16,0) -
Hordaland 5 (17,2) 6 (18,2) 4 (12,1) 3 (9,7)
Nordland 5 (12,2) 7 (15,9) 3 (6,8) 2 (5,4)
Troms 1 (4,2) 4 (16,0) 1 (4,2) 1 (4,2)
Hele landet 90 (22,7) 102 (23,7) 102 (23,8) 114 (28,9)

* I 2008 var det 397 kommuner som svarte på undersøkelsen, alle tallene i denne kolonnen gjelder derfor for de 397 kommunene

** Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag ble slått sammen til Trøndelag fylke 1. januar 2018.

*** Det er ikke opplysninger på bydelsnivå for kartleggingene i 2008 og 2010-11.

Størrelse

Antall beboere i hvert enkelt tilrettelagte bokollektiv/bofellesskap for personer med demens varierte mellom kommunene. På landsbasis var den gjennomsnittlige størrelsen på et tilrettelagt bokollektiv/ bofellesskap i 2018 på 9,6 beboere (median 8 beboere). Til sammenligning hadde bokollektivene i 2014 i gjennomsnitt 8,3 beboere. Det knyttes en viss usikkerhet til de innrapporterte tallene.

Tilgang til uteareal

Av totalt 302 tilrettelagte bokollektiv/bofellesskap var det 265 bokollektiv/bofellesskap (87,7 %) som hadde tilgang til uteareal, hvorav 229 bokollektiv (75,8 %) hadde direkte tilgang til utearealet fra enheten.

Organisering av tjenesteytingen

Kommunene ble spurt om hvordan tjenesteytingen i bokollektivene/bofellesskapene var organisert. De ble gitt fire svaralternativer: Ambulant personell fra hjemmesykepleien/hjemmebaserte tjenester, personell fra sykehjem, personell med fast base i boligen, samt "annet". Det var mulig å krysse av på flere svaralternativer. Den aller vanligste organiseringsformen ble rapportert å være personell med fast base i boligen. Av totalt 114 kommuner var det 98 kommuner (86,0 %) som krysset av på dette alternativet. Ambulant personell fra hjemmesykepleien/hjemmebaserte tjenester var også en vanlig organiseringsform. Trettisyv kommuner (33,0 %) oppga at de anvendte denne typen personell. Tjenesteyting fra sykehjem var langt sjeldnere, da kun 7 kommuner (6,1 %) oppga at de benyttet seg av denne organiseringsformen. Noen få kommuner krysset av på «annet», men når kommunene beskrev organiseringen nærmere, viste det seg at svarene kunne kategoriseres inn i de øvrige svaralternativene.

Spørsmål om organisering av tjenesteytingen ble også stilt ved kartleggingen i 2014. Formuleringen av spørsmålet var imidlertid den gang litt annerledes enn ved gjeldende kartlegging slik at resultatene ikke er direkte sammenlignbare. Ved kartleggingen i 2014 fremkom det også at personell med fast base i boligen var den klart vanligste organiseringsformen (gjaldt 252 av 259 bokollektiv), mens tjenester fra ambulant personell i hjemmebaserte tjenester og/eller fra sykehjem forekom langt sjeldnere (gjaldt kun syv av 259 bokollektiv).

Organisering av legetjenesten

I kartleggingen ble kommunene spurt om organiseringen av legetjenesten i bokollektivene/ bofellesskapene. De ble gitt to svaralternativer: «Beboerne bruker sine tidligere fastleger», samt «boligen har avtale med egen lege som er fastlege for alle/flere av beboerne». Det var mulig å krysse av på begge alternativer. Det vanligste var at beboerne benyttet seg av sine tidligere fastleger. Så mange som 105 (av 114) kommuner (92,1 %) oppga at bokollektivene/bofellesskapene benyttet dette alternativet. Tjueni kommuner (25,4 %) oppga at bokollektivene hadde avtale med egen lege som var fastlege for alle/flere av beboerne.

Kommuner som oppga at de hadde avtale med egen lege som var fastlege for alle/flere av beboerne, ble bedt om å angi hvor mange timer legetilsyn det var på enheten per uke. Kun 22 kommuner svarte. Gjennomsnittlig antall legetimer per enhet ble funnet å være 5,3 timer (median 2,5 timer).

Lindrende behandling for personer med demens i bokollektiv/bofellesskap

Sytti (av 114) kommuner (61,4 %) oppga at kommunens bokollektiv/bofellesskap for personer med demens hadde rutiner eller prosedyrer knyttet til livets sluttfase (forhåndssamtale, aktiv bruk av palliativ plan og/eller kartleggingsverktøy, etterlattesamtaler og/eller annet pårørende-arbeid).

Rutiner og prosedyrer som oftest ble beskrevet av kommunene var bruk av «Livets siste dager», generell palliativ plan, bruk av kartleggingsverktøyet «MOBID 2» for smertevurdering, forhåndssamtaler, og etterlattesamtaler.

Sist faglig oppdatert: 24. mai 2019