Kapittel 5Utredning og diagnostisering

Utvikling på landsbasis

Både i Demensplan 2015 og Demensplan 2020 har utredning og diagnostisering av demens vært sentrale tiltak, og i planperiodene har organisering av utredningsarbeid i kommunene fått mye oppmerksomhet. Demensplan 2020 har som uttalt mål at «den enkelte bruker skal være sikret utredning og diagnostisering ved mistanke om demens». I kommunene er det fastlegene som har ansvar for utredning og diagnostisering av demens, men dette skjer ofte i samarbeid med et tverrfaglig team bestående av andre yrkesgrupper, som sykepleiere, ergoterapeuter med flere. Slike team har forskjellige navn i forskjellige kommuner, men kalles gjerne hukommelsesteam/demensteam.

I små kommuner er det ikke alltid et helt team, men én ressursperson som bistår fastleger i utredning av demens. Ressurspersonen blir noen steder kalt demenskoordinator. I denne nasjonale kartleggingen omtales kommunalt ansatte som bidrar i utredning ved diagnostikk, samt oppfølging etter diagnose, som «tverrfaglige team med kompetanse om demens», uavhengig av om det er et team med flere personer eller én enkelt ressursperson. For å kunne skille hva man faktisk snakker om, er begrepet "koordinator" i denne nasjonale kartleggingen forbeholdt personer som har rollen som koordinator for enkeltpersoner, og brukes ikke om organisatoriske enheter i kommunene.

Kommunene besvarte spørsmål om de hadde tverrfaglige team med kompetanse om demens, som bistår fastlegene i utredning av demens. I de kommunene som hadde slike tverrfaglig team, besvarte kommunene tilleggsspørsmål angående organisering og arbeidsoppgaver for teamene.

Tabell 4.1 presenterer tall fra den nasjonale kartleggingen i 2018, sammenstilt med tall fra tidligere nasjonale kartlegginger. På grunn av endring i spørsmålsstilling i de nasjonale kartleggingene de siste tiårene, slås antall kommuner som tidligere oppga at de hadde demensteam, demenskoordinator eller begge tjenestene, sammen, og dette sammenlignes med antall kommuner som i 2018 oppga at de hadde tverrfaglige team med kompetanse om demens. Ved kartleggingen i 2007 opplyste 25 % av kommunene at de hadde et organisert tilbud som ga bistand til utredning og diagnostisering av demens, enten som demensteam eller demenskoordinator. Ved 2010-kartleggingen hadde 57 % av kommunene demensteam og/eller demenskoordinator, mens dette tallet var 78 % ved kartleggingen i 2014.

I 2018 oppga i alt 362 kommuner (89,8 %) at de hadde tverrfaglige team med kompetanse om demens, og 85,4 % av de kommunene som hadde slike team, hadde et team bestående av flere personer. De kommunene som ikke hadde et team bestående av flere personer, oppga å ha en ressursperson med kompetanse om demens. Alle bydelene i Oslo oppga at de hadde tverrfaglige team med kompetanse om demens.

Tabell 4.1. Kommuner med tverrfaglige team med kompetanse om demens, og tidligere demensteam/demenskoordinator, antall (%)

Utredningstilbud etter kommunestørrelse

Vi delte landets kommuner inn i kategorier etter folketall, for å se om størrelsen på kommunene var assosiert med andel kommuner som hadde tverrfaglige team med kompetanse om demens, se tabell 4.2. Alle landets store kommuner med mer enn 25 000 innbyggere hadde tverrfaglige team med kompetanse om demens, mens det for kommuner med mellom 1 500 og 25 000 innbyggere var en jevnt over god dekning av tverrfaglige team med kompetanse om demens, på ca. 90 %. I de minste kommunene (< 1 500 innbyggere) var det en litt mindre andel som hadde tverrfaglige team eller ressursperson med kompetanse om demens, ca. 80 %.

Tabell 4.2 Antall kommuner med tverrfaglig team med kompetanse om demens, etter kommunestørrelse

Fylkesvise forskjeller

I de tidligere nasjonale kartleggingene har det til dels vært store forskjeller mellom fylkene når det gjelder andel av kommunene som hadde etablert team som bistår fastlegene med utredning av demens. I tabell 4.3 sammenligner vi andelen av kommuner i fylkene som hadde tverrfaglige team med kompetansen om demens ved de tre siste nasjonale kartleggingene (i 2007, 2010 og 2014), med kartleggingen i 2018.

Hele 10 fylker hadde tilbud i over 90 % av kommunene, og i Oslo, Buskerud og Vest-Agder var det tverrfaglige team med kompetanse om demens i alle kommunene. Lavest andel kommuner med tverrfaglige team med kompetanse om demens, var det i Vestfold (77,8 %) og i Finnmark (76,5 %).

Tabell 4.3. Kommuner med tverrfaglige team med kompetanse om demens, etter fylke.

* Alle bydeler i Oslo oppga at de hadde demensteam og/eller demenskoordinator i 2014-2015 og Tverrfaglig team med kompetanse på demens i 2018.

** Sammenslåing av to Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag til et fylke siden forrige kartlegging.

Yrkesgrupper

Det var flere ulike profesjoner som var representert i tverrfaglige team med kompetanse om demens. Sykepleier var fortsatt den profesjonen som var hyppigst representert i tverrfaglige team med kompetanse om demens (i 92,0 % av kommunene), fulgt av ergoterapeut (47,2 %), lege (43,9 %), helsefagarbeider/omsorgsarbeider (41,7 %), vernepleier (16,6 %) og fysioterapeut (12,4 %). I 10,8 % av kommunene var andre faggrupper representert, som sosionom, aktivitør og psykolog (Figur 4.1).

Figur 4.1. Faggrupper representert i tverrfaglige team med kompetanse om demens, i % av kommuner med tverrfaglige team med kompetanse om demens (N=362).

* Andre omfatter faggrupper som sosionom, aktivitør og psykolog

Avsatt fast tid til teamet

To-tredeler av kommunene, 242 kommuner (66,9 %), oppga at de hadde fast avsatt tid til arbeidet i tverrfaglige team med kompetanse om demens. Kommuner med fast avsatt tid til arbeidet, oppga samlet stillingsstørrelse i prosent. Teamene hadde i snitt 106,7 % stillingsstørrelse. Det var stor variasjon i avsatt tid, fra 1 % til 6360 %, noe på grunn av kommunestørrelse og noe på grunn av hva hver kommune definerte som et tverrfaglig team med kompetanse om demens.

Oppgaver og organisering av arbeidet

Så mange som 92,5 % av kommunene oppga at personer med demens og deres pårørende kunne ta direkte kontakt med det tverrfaglige teamet med kompetanse om demens. Denne muligheten ble innbyggerne opplyst om gjennom kommunens nettsider, ved oppslag på dagsenter og legekontor, via informasjonsbrosjyrer, via direkte opplysninger fra ansatte i hjemmetjenestene, fra fastleger, og via Facebook.

Hovedoppgaven til de tverrfaglige teamene med kompetanse om demens var kartlegging og utredning av symptomer på kognitiv svikt. I 94,5 % av kommunene bistod teamet fastleger med diagnostisk utredning, 98,1 % av teamene kartla funksjonsnivå og hjelpebehov, 92,5 % kartla behovet for teknologiske hjelpemidler og velferdsteknologi, mens 96,1 % kartla pårørendes belastning.

I tabell 4.4 er de tverrfaglige teamene med kompetanse om demens sine andre oppgaver - utover det å bistå ved utredning av demens ­- oppsummert, og opplysningene er sammenlignet med resultater fra tidligere nasjonale kartlegginger. Teamene bidro i stor utstrekning med opplæring og veiledning både av ansatte i kommunen (81 %), av pasienter (85 %) og av pårørende (91 %). Dette var omtrent uendret sammenlignet med den nasjonale kartleggingen i 2014.

Mens det ved tidligere kartlegginger var en liten andel av de tverrfaglige teamene som ga oppfølging etter første kontakt, sørget de nå i stor grad for at det ble gitt oppfølging etter diagnose. 92 % av teamene ga selv oppfølging, og 95 % sørget for at andre instanser i kommunen satte i gang oppfølging.

Nytt i 2018 var spørsmålet om bistand til utredning og oppfølging av andre psykiske lidelser hos eldre, og det var 1/3 av de tverrfaglige teamene med kompetanse om demens om gjorde dette.

Tabell 4.4 Tverrfaglige team med kompetanse om demens sine andre oppgaver utover bistand til utredning av diagnose, etter type oppgave, antall (%). Siden spørsmålstillingen var noe forskjellig i de tidligere kartleggingene, er ikke tabellen komplett

Rutiner for samhandling med andre

Det tverrfaglige teamet med kompetanse om demens samarbeidet med mange andre aktører som gir tjenester til personer med demens. I 74,0 % av kommunene med tverrfaglige team med kompetanse om demens, oppga de at de hadde rutiner for samarbeid med fastleger om diagnostisk utredning, mens 60,2 % oppga at de hadde rutiner for samarbeid med fastleger om oppfølging etter diagnose.

Av andre tjenester for personer med demens, oppga 68,2 % av kommunene at de hadde rutiner for samarbeid med dagaktivitetstilbud i kommunen, 76,2 % oppga at de hadde rutiner for samarbeid med hjemmesykepleien/hjemmetjenesten, 45,9 % oppga at de hadde rutiner for samarbeid med spesialisthelsetjenesten, og 16,9 % av kommunene oppga at de hadde rutiner for samarbeid med andre instanser som sykehjem, tildelingskontor, koordinerende tjenester, frivillige organisasjoner, leverandører av velferdsteknologi, og pårørende.

Bruk av utredningsverktøy

Nasjonal faglig retningslinje om demens gir føringer for hvordan utredning og diagnostisering av demens bør foregå. Aldring og helse har tidligere utarbeidet et utredningsverktøy for basal demensutredning, som senere er oppdatert basert på anbefalingene i Nasjonal faglig retningslinje om demens. Verktøyet finnes på Aldring og helses nettsider.

Hele 337 kommuner (93,1 %) av kommunene med tverrfaglig team med kompetanse om demens, oppga at de brukte utredningsverktøyet. Dette er samme andel som i forrige nasjonale kartlegging i 2014, før den nasjonale faglige retningslinjen om demens ble publisert.

Andel av personer med demenssykdom som har en registrert diagnose

Registerdata fra KUHR, NPR og IPLOS viser at 45 000 personer er registrert med en demensdiagnose. Demensplan 2020 anslår at det i Norge er minst 80 000 personer med demens, noe som er det laveste av flere estimater over antall personer med demenssykdom i Norge. Dette betyr at bare 56 % av personer med demenssykdom er utredet og har fått en registrert demensdiagnose, selv om nær 90 % av kommunene nå har tverrfaglige team med kompetanse om demens som bistår fastlegene ved utredning, og 93 % av kommunene med tverrfaglig team bruker utredningsverktøyet som er basert på Nasjonal faglig retningslinjen om demens.