4. Kommunenes planarbeid, informasjon og opplæring av ansatte

Kommunale demensplaner

I kartleggingen ble det spurt om tjenester til personer med demens var spesielt omtalt i kommunenes planverk. Hele 88,6 % av kommunene oppga at dette var omtalt i minst en av kommunens planer. Videre oppga 46,4 % at tjenestene var tatt med i kommunens handlings- og økonomiplan, 24,8 % i kommuneplanens samfunnsdel, 67,2 % i en delplan for helse- og omsorgstjenesten, og 30,0 % i en egen demensplan. Av de 121 kommunene som hadde egen demensplan, oppga 78,5 % at demensplanen var politisk behandlet.

Av de 357 kommunene som svarte at tjenester til personer med demens var omtalt i en eller flere av deres planer, svarte 49,0 % at brukerrepresentant(er) hadde vært delaktig(e) i utformingen av planen. Videre oppga 7,3 % at planen også omtaler utredning, behandling og omsorg tilrettelagt for personer med demens med minoritetsspråklig bakgrunn, mens 3,9 % oppga at planen omtaler utredning, behandling og omsorg tilrettelagt for personer med samisk bakgrunn.

Oslo har en demensplan på overordnet nivå, og syv bydeler opplyste at de også har egne demensplaner, hvor seks av disse var politisk behandlet. I fem av åtte bydeler som ikke hadde egen demensplan, var tjenester til personer med demens beskrevet i en eller flere av bydelens andre planer. Dette betyr at 13 av de 15 bydelene i Oslo oppga at tjenester til personer med demens var spesielt omtalt i en av bydelens planer.

Systematisk informasjons- og opplysningsarbeid om demens

Det var 253 kommuner (62,8 %) som oppga at de hadde systematisk informasjons- og opplysningsarbeid til sine innbyggere om demens og tilbudet til personer med demens og deres pårørende. Eksempler på slikt informasjonsarbeid var informasjon via Facebook og lokalaviser, i tillegg til at informasjon ofte var lagt ut på legekontorene og var tilgjengelig på kommunens nettsider. En del kommuner hadde foredrag og temadager om demens, som var åpne for befolkningen, i tillegg til pårørendeskoler og samtalegrupper. 

Av de 253 kommunene som oppga at de hadde systematisk informasjons- og opplysningsarbeid om demens, oppga 108 kommuner (42,7 %) at informasjonen inkluderte informasjon om forebygging av demens. Kun 9,9 % av kommunen hadde informasjonsmateriell på andre språk enn norsk. I hovedsak var dette informasjonsmateriell på samisk, engelsk, urdu og arabisk. Tre av fire kommuner (75,7 %) hadde rutiner for, og tilgang til, tolketjenester på aktuelle språk.

Alle bydeler i Oslo, unntatt én, oppga at de drev systematisk informasjonsarbeid om demens. Dette var som ellers informasjon på bydelens nettside, brosjyrer, informasjonsmøter og stands.

Demensvennlig samfunn

Demensvennlig samfunn er en bevisstgjøringskampanje initiert av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Opplæring av ansatte i privat og offentlig servicevirksomhet har som mål å bidra til at mennesker med demens opplever å være inkludert og involvert i lokalmiljøet.

I perioden 2017-2018 hadde 122 kommuner (30,3 %) gjennomført opplæring av ansatte i servicevirksomheter, basert på Nasjonalforeningen for folkehelsens kampanje for et mer demensvennlig samfunn, mens 84 kommuner (20,8 %) hadde i samme periode gjennomført annen opplæring og bevisstgjøring av ansatte i privat eller offentlig servicevirksomhet. Noen kommuner hadde gjennomført både opplæring innenfor Nasjonalforeningens kampanje, og annen opplæring og bevisstgjøring, mens andre kommuner hadde gjennomført enten Nasjonalforeningens kampanje eller annen opplæring. Til sammen hadde 40,0 % av kommunene gjennomført opplæring og bevisstgjøring om et mer demensvennlig samfunn på den ene eller andre måten.

Kommunens opplæring av ansatte

ABC-opplæring

I den nasjonale kartleggingen i 2018 oppga i alt 69,2 % av kommunene at de hadde ansatte som deltok i Demensomsorgens ABC og/eller Eldreomsorgens ABC.

ABC-opplæringen tilbys av Aldring og helse på oppdrag fra Helsedirektoratet. Opplæringen er organisert som selvdrevne, tverrfaglig sammensatte grupper, der deltakerne leser teori i temahefter og møtes til refleksjonsgrupper. Temaheftene er satt sammen i moduler (permer), hver beregnet for ett års opplæring. I løpet av året får deltakerne to heldagsseminarer. Godkjenning, med ABC-bevis, gis for hver modul/perm etter egne regler for gjennomføring. ABC-opplæring som omfattes av denne nasjonale kartleggingen om demens, er Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC, hver med flere moduler/permer (abc.aldringoghelse.no).

Aldring og helse registrerer deltakere i ABC-opplæringen. Siden registrering startet i 2005 og til 1.5.2019, har 96 % av landets kommuner hatt ansatte med i ABC-opplæringen. Det har i denne perioden vært en omlegging av registreringen, blant annet med overgang fra manuell til elektronisk registrering, som kan ha påvirket presisjonsnivået i registreringen. Et eksempel er at noen som starter med en ABC-perm mot slutten av et kalenderår, ikke registrer seg før kalenderåret etterpå. Antallet ansatte som startet i opplæringen i Demensomsorgens ABC var noe lavere i 2018 enn i 2017. Dette skyldtes at opplæringsmateriellet var under revisjon og mange ventet på at perm 1 skulle komme i ny utgave høsten 2018.

Her refererer vi tall på ABC-deltakere som har registrert at de har begynt med enten Demensomsorgens ABC eller Eldreomsorgens ABC i 2018. Tabell 3.1 viser fordeling på de forskjellige ABC-permene, mens tabell 3.2 viser fordeling etter fylke.

Tabell 3.1. ABC-opplæring 2018

Oppstart ABC-perm Antall kommuner Personer startet
Demensomsorgens ABC    
- Perm 1 80 1 597
- Perm 2 98 1 779
- Miljøbehandling 39 531
Eldreomsorgens ABC    
- Aldring og omsorg 18 202
- Psykiske sykdommer i eldre år 42 541
- Geriatri 2 26
Totalt antall   4 676

Aldring og helse har registrert at 4676 personer i 166 kommuner startet på en ny ABC-perm i løpet av 2018. Deltagerne var fordelt på samtlige fylker, men de fylkene som hadde flest deltakere var Vest-Agder og Akershus, tett fulgt av Oslo og Hordaland. I alt 3907 hadde startet med en perm i Demensomsorgens ABC.

Tabell 3.2. Registrerte deltakere i ABC opplæringen, etter fylke.

Fylke Startet i 2018
Østfold 201
Akershus 465
Oslo 448
Hedmark 131
Oppland 132
Buskerud 159
Vestfold 99
Telemark 61
Aust-Agder 224
Vest-Agder 581
Rogaland 272
Hordaland 444
Sogn og Fjordane 79
Møre og Romsdal 316
Trøndelag 406
Nordland 335
Troms 136
Finnmark 187
Hele landet 4676

I registreringen for 2018 var det ikke obligatorisk å registrere utdanning og type arbeidssted for å få fullført registreringen, og 44 % av deltakerne oppga ikke disse opplysningene. For dem som hadde besvart dette spørsmålet, viste registreringen at helsefag-/omsorgsarbeidere/hjelpepleiere utgjorde den største deltakergruppa med 52 %, om lag 20 % var sjukepleiere, 11 % hadde annen høyskoleutdanning og 9 % hadde ingen helsefaglig utdanning.

Av dem som hadde registrert type arbeidssted, var 36 % ansatt i ordinær sykehjemsavdeling, og 5 % var ansatt i tilrettelagte enheter for personer med demens (svaralternativ "skjermet enhet" i ABC-registreringen), 18 % arbeidet i hjemmebaserte tjenester, 4 % i bemannet omsorgsbolig for eldre, og 3 % i dagaktivitetstilbud for personer med demens.

Annen opplæring

Ansatte i 35,5 % av kommunene hadde fått opplæring om Nasjonal faglig retningslinje om demens, mens 36,5 % av kommunene oppga at de hadde implementert føringer fra Nasjonal faglig retningslinje om demens i kommunens rutiner.

I 39,2 % av kommunene ble det oppgitt at de arbeidet systematisk med opplæring og innføring av metoder for personsentrert omsorg. Med personsentrert omsorg menes omsorg der pasientens behov og ønsker settes i fokus. Personsentrert omsorg tar hensyn til hvordan personen med demens opplever situasjonen og omgivelsene.

Når det gjelder opplæring til ansatte om lindrende behandling for personer med demens, oppga 35,0 % av kommunene at de i løpet av 2018 hadde arrangert slik opplæring.

I løpet av 2018 hadde 3,5 % av kommunene arrangert opplæring til ansatte om tilrettelegging av tjenester til personer med demens som har minoritetsspråklig eller samisk bakgrunn.

Sist faglig oppdatert: 24. mai 2019