3. Metode

Spørreskjemaet til denne kartleggingen er bygget på erfaringer fra spørreskjema i tidligere nasjonale kartlegginger. Spørreskjemaet er blitt revidert og oppdatert for å innhente informasjon om måloppnåelse i Demensplan 2020. På noen områder ble det i denne nasjonale kartleggingen (2018) spurt om utdypende informasjon sammenlignet med tidligere kartlegginger, men i hovedsak ble spørreskjemaet denne gangen forenklet sammenlignet med tidligere kartlegginger. Helsedirektoratet har utarbeidet spørreskjemaet i tråd med mål og satsningsområder i Demensplan 2020 og føringer i Nasjonal faglig retningslinje om demens, med bistand fra Aldring og helse. Nasjonalforeningen for folkehelsen som brukerorganisasjon, ga innspill til spørreskjemaet både i forkant og under arbeidet.

Tema for denne kartleggingen var:

  • kommunenes informasjons- og planarbeid
  • kommunens opplæring av ansatte
  • organisert utredning og diagnostisering av demens i kommunene
  • oppfølging av personer med demens etter diagnose, herunder
    • rutiner for systematisk oppfølging
    • pårørendeskoler
    • brukerskoler
    • dagaktivitetstilbud
    • tilrettelagte bo- og behandlingstilbud
    • velferdsteknologi

Våren 2018 sendte Helsedirektoratet et utkast av spørreskjemaet på innspillsrunde til Nasjonalforeningen for folkehelsen, alle landets fylkesmannsembeter, KS og Oslo kommune. Representanter fra brukerrådet til Aldring og helse ble også rådført underveis i prosessen. De ga alle innspill både til spørsmålstilling og tema som ble vektlagt. Det ble gjort endringer i spørsmålsformuleringer der de opplevdes uklare, og enkelte nye spørsmål ble lagt til som følge av innspillene. Spørreskjemaet ble deretter kvalitetssikret. Det ble valgt å gjennomføre denne kartleggingen i digital versjon, og Helsedirektoratet laget derfor en digital versjon av spørreskjemaet i Questback. Denne digitale versjonen ble så testet ut i noen kommuner før kartleggingen ble gjennomført.

Før utsendelse av spørreskjemaet ble kommunene bedt om å oppgi en kontaktperson for den nasjonale kartleggingen i sin kommune. Denne kontaktpersonen hadde ansvar for, ved behov, å innhente informasjon fra andre ansatte i kommunen om kommunens tjenester og tilbud til personer med demens, om ikke kontaktpersonen selv hadde tilstrekkelig oversikt til å svare på kartleggingen. Underveis i kartleggingen var ansvarlige for undersøkelsen i Helsedirektoratet, samt ansatte fra Aldring og helse, tilgjengelige for spørsmål fra kommunene. Totalt svarte 403 av landets 422 kommuner (95,5 %) på denne nasjonale kartleggingen.

Data fra kartleggingen ble lagt inn i statistikkprogrammet SPSS. Om det var uklarheter eller ubesvarte spørsmål i svarene, ble kommunene i enkelte tilfeller kontaktet for utdypende informasjon. Det ble under analysen tatt kontakt med 33 kommuner for å få utfyllende data om deres dagaktivitetstilbud, supplert med informasjon fra kommunenes nettsider.

Data har blitt oppsummert som frekvens (%) av kommuner med et tjenestetilbud. Videre er data oppgitt som gjennomsnitt (summen av antall i hver kommune delt på antall kommuner), eller median (det antallet som den midterste kommunen oppgir, dersom resultatene fra kommunene rangeres fra minst til høyest), avhengig av hva som er statistisk mest korrekt. Det er ikke oppgitt spredningsmål i rapporten, da leservennlighet er prioritert fremfor presisjonsnivå. Når kommuner ikke har besvart et spørsmål (missing data), har vi tolket det som at de ikke har det tilbudet som spørsmålet omhandler. Disse kommunene har derfor blitt gruppert sammen med de kommunene som har svart at de ikke har det aktuelle tilbudet. Det er en risiko for at dette kan ha ført til at andelen kommuner med et tjenestetilbud rapporteres lavere enn det reelt ville vært om alle kommuner hadde svart på alle spørsmål.

De 19 kommunene som ikke besvarte den nasjonale kartleggingen, var fra Hedmark (1 kommune), Telemark (1 kommune), Aust-Agder (1 kommune), Rogaland (2 kommuner), Hordaland (2 kommuner), Møre og Romsdal (1 kommune), Trøndelag (2 kommuner), Nordland (7 kommuner) og Finnmark (2 kommuner). De fleste av disse 19 kommunene var små kommuner; femten kommuner hadde under 2000 innbyggere, to kommuner hadde mellom 2000 og 5000 innbyggere, og to kommuner hadde mellom 5000 og 7000 innbyggere.

I tillegg til data som ble innhentet via Questbackundersøkelsen i kommunene, inneholder denne rapporten også tall som er innhentet fra Aldring og helses oversikter over ABC-opplæring, samt tilskudd til kommuner til pårørendeskoler og samtalegrupper for pårørende til personer med demens.

Tall på personer som har en registrert demensdiagnose er hentet fra Helsedirektoratets rapportering til WHOs Global dementia observatory i august 2018, og bygger på norske registerdata.

Sist faglig oppdatert: 05. juni 2019