For å kartlegge kommunenes tilrettelagte tjenestetilbud til personer med demens ble det utarbeidet et digitalt spørreskjema som det ble sendt lenke til på epost til alle landets kommuner. I tillegg ble det hentet inn relevante registerdata fra KPR, NPR og Kostra samt data fra Aldring og helse om ABC-opplæring og tilskudd til pårørendeskoler og samtalegrupper i 2021-2022.
Ved utarbeidelsen av spørreskjemaet ble det tatt utgangspunkt i spørreskjemaene som ble brukt ved tidligere kartlegginger. Dette ble så justert og oppdatert for å være i tråd med satsingsområder i Demensplan 2025. Tilbakemeldinger fra kommunene i forbindelse med kartleggingen i 2018, viste at enkelte av spørsmålene var vanskelige å besvare. Det ble derfor gjort noen språklige endringer i disse for å imøtekomme respondentene. Arbeidet med utarbeidelsen av spørreskjemaet ble gjennomført i perioden desember 2021 – juni 2022. Det ble gjennomført av prosjektleder for Demensplan 2025 i Helsedirektoratet i samarbeid med en prosjektgruppe i Aldring og helse bestående av tre personer, alle forskere innen demensfeltet.
En versjon av spørreskjemaet ble sendt ut på innspillsrunde våren 2022, først internt i Helsedirektoratet og i Aldring og helse, deretter eksternt til Statsforvalterne, KS og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Som følge av innspillene ble det gjort enkelte omformuleringer og noen nye spørsmål ble lagt til. Da kartleggingen i Oslo også omfatter bydelsnivå, ble gjennomføringen av kartleggingen i Oslo planlagt i samarbeid med Oslo kommune.
Den endelige versjonen av spørreskjemaet omfatter følgende hovedområder:
- Kommunenes planarbeid vedrørende demens
- Kommunenes informasjonsarbeid på området
- Kommunenes opplæring om demens for ansatte
- Utredning av demens i kommunen og oppfølging og tilbud for personer med demens og pårørende etter diagnose
- Tilrettelagte botilbud for personer med demens
- Velferdsteknologi for personer med demens
Kartleggingen omfatter ikke opplysninger om brukeropplevd kvalitet på tilbudene.
Informasjon om gjennomføring av kartleggingen ble sendt til alle landets kommuner i juni 2022. Kommunene ble også bedt om å opprette en kontaktperson/respondent i kommunen med ansvar for å svare på kartleggingen på vegne av kommunen, samt en kontaktperson nummer to i tilfelle sykdom eller lignende. Frist for å opprette kontaktpersoner var innen utgangen av august. Gjennomføring av selve kartleggingen ble gjort digitalt i Questback. I siste uke av september fikk kontaktpersonene e-post fra Helsedirektoratet med en unik lenke til kommunens kartleggingsskjema i Questback, samt en PDF-utgave av kartleggingsskjemaet. De ble informert om at telledato for kartleggingen skulle være 1. oktober 2022, om ikke annet var opplyst i kartleggingsskjemaet. Frist for å svare på kartleggingen var innen utgangen av oktober 2022. Kommuner som ikke hadde svart innen fristen ble purret på pr. epost og telefon i perioden november 2022 til januar 2023.
I alt 327 av landets 356 kommuner svarte på kartleggingen, det vil si en svarprosent på 91,9 %. De 29 kommunene som ikke besvarte kartleggingen var fra Viken (6 kommuner), Agder (1 kommune), Vestland (3 kommuner), Trøndelag (5 kommuner), Troms og Finnmark (7 kommuner), Møre og Romsdal (1 kommune) og Nordland (6 kommuner). De fleste av disse kommunene (22 kommuner) hadde færre enn 5 000 innbyggere (pr. 1 januar 2022), kun to hadde flere enn 10 000 innbyggere.
I Oslo kommune ble det innhentet data fra alle de 15 bydelene, Sykehjemsetaten og Byrådsavdelingen. Ved presentasjon av resultatene er Oslo behandlet som én kommune, det vil si at kommunen ble regnet å tilby aktuell tjeneste dersom en eller flere av bydelene, Sykehjemsetaten og/eller Byrådsavdelingen oppga at de tilbød tjenesten. I tillegg presenteres i rapporten noe informasjon om tjenestetilbudet i Oslo kommune på bydelsnivå.
Rådata fra kommunene ble hentet ut fra Questback av Helsedirektoratet og oversendt Aldring og helse for analyse. Dataene ble analysert i SPSS, versjon 28.01.1.1 (14). De er oppsummert som frekvens (%) av kommuner med et tjenestetilbud. Når kommunene ikke hadde besvart et spørsmål (missing data), ble dette behandlet som et nei-svar, altså tolket som om kommunen ikke hadde tjenestetilbudet. Dette er i overensstemmelse med praksis i tidligere kartlegginger. Følgene av dette kan være at andelen kommuner med et tjenestetilbud rapporteres lavere enn det reelt ville vært om alle kommuner hadde svart på alle spørsmål.
Merknader
Flere av kommunene har gitt tilbakemelding om at de synes at spørreskjemaet var omfattende og til dels vanskelig å besvare. Spesielt synes dette å gjelde delen om tilrettelagte bo- og behandlingstilbud til personer med demens. Kommunene ble blant annet bedt om å oppgi antall enheter/plasser i tilrettelagte og forsterkete tilrettelagte enheter for personer med demens i sykehjem, samt antall slike enheter med tilgang/direkte tilgang til tilrettelagt uteareal. I omtrent 10 % av kommunene ble det oppgitt tall som ikke stemte på tvers av egne svar. Ulik forståelse av begrepet "enhet" kan være forklaringen. Noen få kommuner ble kontaktet på grunn av disse uklarhetene, men av kapasitetshensyn var det ikke mulig å ta kontakt med alle de aktuelle kommunene. I disse tilfellene ble det valgt å korrigere antallet i henhold til det totale antallet tilrettelagte og forsterkete tilrettelagte enheter som kommunene oppga. Denne løsningen ble også valgt ved kartleggingen i 2018, men bidrar til at det knyttes en viss usikkerhet til dataene som presenteres.
Som følge av kommunereformen, er antall kommuner redusert fra 422 til 356 kommuner siden den forrige nasjonale kartleggingen i 2018. Det er vanskelig å vite hvilken betydning kommunesammenslåingene har for resultatene som presenteres i denne rapporten. I utgangspunktet er det kanskje naturlig å tenke at det vil ha liten effekt så lenge resultatene presenteres som andel (%) kommuner med et spesifikt tilbud, f.eks. andel (%) kommuner med hukommelses-/demensteam. Samtidig omfatter kommunesammenslåingene i flere tilfeller små kommuner (< 5 000 innbyggere) som er tatt opp i større kommuner. Fra tidligere nasjonale kartlegginger er det vist at små kommuner oftere ikke har etablerte tjenestetilbud, gjerne fordi det ikke er et reelt behov til enhver tid. Av denne grunn vil man kanskje kunne forvente en økning i andel kommuner som rapporterer at de har et tjenestetilbud, f.eks. hukommelses-/demensteam, siden forrige nasjonale kartlegging i 2018 kun som en effekt av kommunesammenslåingene. En nærmere vurdering av denne mulige effekten, ville ha krevd en egen analyse av de kommunene der det har vært gjennomført sammenslåinger. Dette har det av ressurshensyn ikke vært mulig å gjøre.
I 2017 vedtok Stortinget sammenslåing av fylker, slik at antall fylker ble redusert fra 19 til 11 med virkning fra 1.1.2018 (Trøndelag fylke) og 1.1.2020 (øvrige fylker). Kun Rogaland, Møre og Romsdal, Nordland og Oslo ble videreført slik de var. I denne rapporten presenteres flere fylkesvise oversikter over utviklingen i ulike tjenestetilbud til personer med demens i perioden 2007 – 2022. På grunn av fylkessammenslåingene som ble gjort, blir direkte sammenlikninger av utviklingen over tid vanskelig å gjøre, men oversiktene kan likevel vise tendenser.
For at kommunene skulle slippe å svare på spørsmål som de allerede rutinemessig rapporterer på om tjenestetilbudet til personer med demens, ble det også innhentet registerdata fra Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), Norsk pasientregister (NPR) og Kostra. Dette er ikke blitt gjort ved tidligere kartlegginger da det inntil nylig ikke var lov å koble diagnosedata med tjenestedata, og det er derfor ikke mulig å sammenligne disse dataene med tidligere kartlegginger.
Fra KPR omfattet registerdataene antall personer som er registrert med demensdiagnose i 2022, per kommune/bydel for Oslo, som er tildelt:
- en koordinator
- individuell plan
- støttekontakt
- pårørendestøtte (avlastning/omsorgsstønad)
- dagaktivitetstilbud for personer med demens
- dagopphold i sykehjem
- velferdsteknologi, samt hvilken type velferdsteknologi som er tildelt
Data fra de to kategoriene "dagaktivitetstilbud for personer med demens" og "dagopphold i sykehjem" er slått sammen for å få det totale antallet personer med demens som er tildelt en form for dagaktivitetstilbud.
For data som er innhentet via Questback fra kommunene omtaler vi andel som prosent av de kommunene som svarte på denne kartleggingen, om ikke annet er oppgitt. Registerdata omtales derimot som prosentandel av alle landets kommuner.
Registerdata om antall registrerte personer med demensdiagnose i 2022 omfatter data fra KPR og NPR. Ved beregning av antall registrerte personer med demensdiagnose i 2022, er følgende diagnosekoder inkludert: ICD-10 kodene F00, F01, F02, F03, G30, G31.0 og G31.8 i NPR og ICPC-koden P70 i KPR, enten som hoved- eller bidiagnose.
Fra KOSTRA omfatter registerdataene antall sykehjemsplasser i kommunene per 1. januar 2022.
Fra Aldring og helse ble det innhentet data om antall helse- og omsorgspersonell i kommunene som har deltatt i ABC-opplæringen i 2021 og 2022, samt data om kommuner som har mottatt tilskudd til pårørendeskoler og samtalegrupper for pårørende til personer med demens.