På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og som del av Demensplan 2025 (1), gjennomførte Helsedirektoratet i oktober 2022 en nasjonal kartlegging av kommunenes tilrettelagte tjenestetilbud til personer med demens. Kartleggingen ble gjennomført med bistand fra Nasjonalt senter for aldring og helse (Aldring og helse). Tilsvarende kartlegginger har vært gjennomført hvert fjerde år fra 1996, og dette er den åttende i rekken (2-9).
Målet med de nasjonale kartleggingene er å få oversikt over det tilrettelagte tjenestetilbudet til personer med demens i kommunene. Det er sentralt å få informasjon om hvor langt arbeidet med å tilrettelegge tjenestetilbudene til personer med demens har kommet i kommunene, for å gi en pekepinn på behov for videre satsning.
Alle de nasjonale kartleggingene har etterspurt informasjon fra kommunene innenfor de samme hovedområdene, men det har vært noen variasjoner i tema og spørsmålsstilling. I de nasjonale kartleggingene fra 2014 og 2018 ble satsningsområder og tiltak i Demensplan 2015 (10) og Demensplan 2020 (11) særlig kartlagt. I denne nasjonale kartleggingen er innsatsområder og tiltak i Demensplan 2025 (1) særlig blitt etterspurt, samtidig som oppfølging av tidligere kartlagte områder er tilstrebet.
I Norge lever det i dag over 100 000 personer med demens (12), og det kan antas at det er omkring 300 000 – 400 000 pårørende. Allerede i 2030 er det beregnet at antallet vil ha økt til nesten 140 000 personer med demens (13). Demensplan 2025 har som mål å bidra til at personer med demens og deres pårørende fanges opp til rett tid og sikres gode og tilpassede tjenester. Videre at personer med demens og deres pårørende sikres medbestemmelse og deltakelse i et demensvennlig samfunn, slik at de kan leve aktive og meningsfylte liv med fysisk, sosial og kulturell aktivitet som er tilpasset den enkeltes interesser, ønsker og behov. Det er også et mål om økt forskning og kunnskap om forebygging og behandling av demens.
Innsatsområdene og tiltakene i Demensplan 2025 er i stor grad overlappende med de som har vært i Demensplan 2020, og omfatter medbestemmelse og deltakelse, forebygging og folkehelse, gode og sammenhengende tjenester, og planlegging, kompetanse og kunnskapsutvikling. Den demografiske utviklingen med langt flere eldre, som også vil medføre at vi får langt flere med demens, gjør at det er behov for å planlegge både for hvordan tjenestetilbudene skal dimensjoneres og hvordan de skal utformes for å møte behovene til personer med demens og deres pårørende.
Denne rapporten presenterer resultatene fra den nasjonale kartleggingen som ble gjennomført i oktober 2022, der 327 av landets 356 kommuner besvarte et digitalt spørreskjema i Questback. Resultatene er supplert med data fra Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), Norsk pasientregister (NPR), Kostra, og fra Aldring og helse. Opplysninger innhentet fra kommunene gir en oversikt over tjenestetilbudene til personer med demens i kommunene per 1. oktober 2022. Rapporten beskriver videre utviklingen i tjenestetilbudene over tid ved å sammenligne resultatene fra denne kartleggingen med tidligere kartlegginger. Sammenligningene går tilbake til 2007, da vi i Norge fikk den første nasjonale demensplanen.