Kapittel 4.1Kommunenes planarbeid vedrørende tjenester til personer med demens

Den demografiske utviklingen med flere eldre og et økende antall personer med demens, krever tilrettelegging, dimensjonering og kvalitetsutvikling av tjenestene til personer med demens og deres pårørende i tråd med utfordringene i den enkelte kommune. For å sikre langsiktig og helhetlig planlegging av tjenestetilbud, lokalsamfunn og omgivelser, har Demensplan 2025 som mål at demensutfordringene settes på dagsordenen i kommunenes ordinære planarbeid.

I denne kartleggingen ble det spurt om tjenester til personer med demens var spesielt omtalt i kommunenes planverk. Totalt 286 kommuner (87,5 %) oppga at tjenestene var omtalt i minst én av kommunens planer. I alt 153 kommuner (46,8 %) rapporterte at tjenestene til personer med demens var omtalt i kommunens handlings- og økonomiplan, 115 kommuner (35,2 %) rapporterte at tjenestene var omtalt i kommuneplanens samfunnsdel og 230 kommuner (70,3 %) at disse tjenestene var omtalt i en delplan for helse- og omsorgstjenesten. Én av tre kommuner (32,4%, 106 kommuner) rapporterte at de hadde utviklet egen demensplan. Av disse var 78,3% politisk behandlet. Blant de kommunene som rapporterte at tjenester til personer med demens er tydelig beskrevet i kommunens planer, anga omkring halvparten (56,3 %, 161 kommuner) at brukerrepresentant(er) hadde vært delaktige i utformingen av planen.

Prosentandelen av kommuner som oppga at tjenestene til personer med demens var omtalt i minst én av kommunens planer er omtrent uendret fra forrige kartlegging i 2018 (88,6 %). Ved forrige kartlegging svarte 121 kommuner (30 %) at de hadde egen demensplan, og den gang var 78,5 % av disse politisk behandlet.

Oslo kommune rapporterte at de hadde utviklet en demensplan for perioden 2022-2026, men denne var (foreløpig) ikke politisk behandlet. Videre var det seks bydeler (40 %) i Oslo som rapporterte å ha egne demensplaner i 2022, og fem av disse var politisk behandlet. Tolv bydeler (80 %) rapporterte at personer med demens er nevnt i andre deler av bydelens planverk, som nevnt ovenfor. 

I kartleggingen ble det spurt om planverket omtaler tjenester til spesielle grupper med demens og deres pårørende, som yngre personer, personer med innvandrerbakgrunn, personer med samisk bakgrunn og personer med utviklingshemming. Totalt 74 kommuner (25,9 %) rapporterte at planen spesielt omtaler utredning, behandling og omsorg tilrettelagt for yngre personer med demens, mens tjenester for personer med utviklingshemming og demens ble omtalt i planene til 38 av kommunene (13,3 %). Planen omhandlet tjenester til personer med demens og pårørende med innvandrerbakgrunn i 24 av kommunene (8,4 %) og til personer med samisk bakgrunn i 12 av kommunene (4,2 %).

Demensplan 2025 gir ikke føringer om at kommunene bør ha egne demensplaner. Det er kommunene selv som ut fra lokale forhold må vurdere hvor i planverket tjenester til personer med demens bør omtales. Kartleggingen viser at det først og fremst er de største kommunene som har valgt å utarbeide en egen demensplan, og tilsvarende ser vi at de minste kommunene har lavest andel demensplaner, tabell 4.1.

Tabell 4.2 viser at andelen av kommuner som har demensplan varierer i de ulike fylkene. Innlandet har klart høyest andel, mens Vestland og Agder har lavest andel med kommuner som har egen demensplan. Oslo er her regnet som én kommune.

*  I tabellen er Oslo behandlet som én kommune.