EPJ-leverandørenes kapasitet
Tiltak i nasjonal portefølje rapporterer nå 42 avhengigheter til EPJ-leverandører, leverandører til lab- og radiologi, og nasjonal tjenesteleverandør, noe som er en økning fra 21 avhengigheter i samme kategori i andre kvartal. Mye av økningen har sammenheng med at det er flere tiltak i nasjonal portefølje. Samtidig er det noen tiltak som rapporterer flere avhengigheter til EPJ- leverandører enn de gjorde i andre kvartal. En stor andel (88%) av avhengighetene til EPJ-leverandører er fra tiltak innenfor satsningen på Digital samhandling.
Avhengighet til leverandører gjenspeiles i risikorapportering i tredje kvartal hvor 13 tiltak fra spesialist- og kommunale helsetjenester har rapportert gul risiko for forsinkelse, grunnet behov for utvikling og tilpasning samt manglende kapasitet hos leverandørene. Enkelte tiltak påpeker det utfordrende å få sine utviklingsbehov prioritert hos EPJ-leverandører. Dette gjelder for tiltak også utenfor satsningen på digital samhandling.
Kapasitetsutfordringer i leverandørmarkedet er ikke en ny problemstilling. EPJ-leverandører til fastleger- og kommunale helse- og omsorgstjenester har foreslått flere tiltak som kan bidra til å bedre kapasiteten; som bedre forutsigbarhet på utviklingsbehov, og at aktører som bestiller er bedre koordinert og tydelig på prioritering av utviklingsbehov. Utfordringen er beskrevet i ulike sammenhenger, les mer i Rapport om forbedret informasjonsutveksling mellom helsepersonell og myndigheter (PDF).
Kommunenes kapasitet
I rapporteringen trekkes også helseaktørenes egen kapasitet frem som en av flere årsaker til gul risiko, dette gjelder særlig for aktører i kommunale helse- og omsorgstjenester. KS har i sin rapportering på flere tiltak synliggjort at kommunenes kapasitet, endringskapasitet og ressurser til anskaffelse og prosjektgjennomføring er begrenset. I tillegg er medfører innføring av noen tjenester mye arbeid for kommunene: "innføring av SFM er omfattende arbeid for de kommunale pleie- og omsorgstjenestene som vil medføre store endringer i både intern og ekstern samhandling, arbeidsflyt og rutiner rundt oppfølging av pasientenes legemiddelbehandling" (KS sin rapportering på Pasientens legemiddelliste - lenke til rapportering på hdir.no). Også kommunene i Nord, samt Helse Nord RHF har i sine rapporteringer på PLL synliggjort ressurser som en utfordring eller avhengighet for fremdrift.
På samme tid er et stort antall kommuner i prosess for å modernisere journalsystemer til pleie- og omsorgstjenesten. I rapporteringen til KS på tiltakene innen digital samhandling fremkommer det at flere større kommuner deltar i utprøving av tjenestene innenfor satsningen på digital samhandling samtidig som de er i prosess med anskaffelse av ny EPJ. Dette gjelder for eksempel Bodø, Stavanger, Oslo. (Ref) Dette er også trukket fra i rapporteringen fra Helse Nord (Lenke til PLL nord).
Pågående aktiviteter for å bedre kapasitetsutfordringene
Det pågår en rekke aktiviteter som skal bidra til tydeligere prioritering, finansiering og bedre forutsigbarhet for EPJ-leverandører, og bidra til at kommuner kan dele erfaringer og få bistand til innføring, ibruktakelse og gevinstrealisering:
- Felles prioritering
- Ett samlet NUIT har prioritert de viktigste satsningene for helse- og omsorgstjenesten, her er Pasientens legemiddelliste prioritert som det viktigste tiltaket for sektoren. Andre prioriterte tiltak er pasienten journaldokumenter, pasientens prøvesvar, pasientens måledata og pasientens kritiske informasjon.
- Helseteknologiordningen (HTO), er etablert for å gi drahjelp til kommuner som innfører ny helseteknologi. (les mer om Helseteknologiordningen på Helsedirektoratet.no)
- Helseteknologiordningen skal også bidra til stabile rammebetingelser for leverandører og økte investeringer.
- Satsing på standardisering er en viktig del av Helseteknologiordningen. Formålet er å gjøre det lettere for kommunene å ta i bruk standarder når de bestiller og utvikler helseteknologi, og bidra til økt forutsigbarhet for bestillere og leverandører
- Kommuner har med HTO og KS arenaer for erfaringsdeling.
- EPJ-løftet er i prosess for å etablere en egen rammeavtale for EPJ-leverandører som har fastleger- og avtalespesialister (FA) og fysio- og manuellterapeuter (FM) som brukere. Rammeavtalen vil etter plan signeres i Q4 2025. Formålet med rammeavtalen er å:
- forbedre de elektroniske pasientjournalsystemene til fastleger, avtalespesialister, fysio- og manuellterapeuter og deres tilknytning til nasjonale digitale tjenester.
- redusere den samlede tids- og ressursbruken på kunde- og leverandørsiden for gjennomføring av anskaffelser i regi av EPJ-løftet.
- bedre kommunikasjonen mellom kunde- og leverandørsiden.
- legge til rette for bedre forutsigbarhet for leverandørene.
KS har etablerert
- Felles modell for utprøving og innføring av nasjonale e-helseløsninger, for å sikre raskere innføring av helseteknologi. Modellen består av to hovedtiltak
- Felles innføringsløp for innføring av anbefalte e-helseløsninger. Felles innføringsløp støtter opp under innføring, bruk og gevinstrealisering av helseteknologi og samhandlingsløsninger i kommunal sektor (les mer om Felles innføringsløp på KS.no).
- KS nettverk e-helse (les mer på KS.no)
- Felles leverandørdialog (KS) er et virkemiddel som skal sikre felles leverandøroppfølging, der målet er et leverandørdialogen er på kommunenes premisser og bidrar til felles prioriteringer. Les mer på KS.no.
- Felles rammer og anbefalinger, som er utarbeidet som veiledning og råd til for kommuner som skal anskaffe journalløsninger (les mer på KS.no)
EPJ modernisering i spesialisthelsetjenesten
Det er gledelig at innføring av DIPS Arena i Helse Sør-Øst snart er fullført. Siste helseforetak i HSØ vil ta i bruk DIPS Arena i november 2025. Med dette vil alle HF i samtlige helseregioner har innført modernisert EPJ.