Det er syv nye tiltak i porteføljen i denne rapporteringen.
Pasientens prøvesvar (Helse- og omsorgsdepartementet)
Tiltaket pasientens prøvesvar i nasjonal kjernejournal skal sikre tilgang til laboratorie- og radiologisvar (prøvesvar), bidra til at informasjon gjenbrukes og at antall prøver, analyser og radiologiske undersøkelser reduseres. Tjenesten skal sikre at helsepersonell med tjenstlig behov får tilgang til pasientens laboratorie- og radiologisvar. Hensikten med pasientens prøvesvar er å styrke pasientsikkerheten og tilrettelegge for mer effektiv ressursbruk. I tillegg skal innbyggere få samlet oversikt over egne prøvesvar via Helsenorge.
Pasientens kritiske informasjon (Helse- og omsorgsdepartementet)
Kritisk informasjon blir oftest registrert i aktørens egne fagsystemer. Kritisk informasjon som i tillegg registreres i kjernejournal blir tilgjengelig for deling mellom aktører nasjonalt, for dem som har innført kjernejournal. Innbyggere får innsyn via Helsenorge.
Tiltaket skal bidra til å øke registreringsgraden nasjonalt, ved at helsepersonell kan registrere opplysningene i eget fagsystem – samtidig som data overføres automatisk til kjernejournalen. Dette skal bidra til at flere innbyggere får registrert kritisk informasjonen i kjernejournal og dermed redusere risiko for feilbehandling, som for eksempel alvorlige legemiddelreaksjoner. Tiltaket vil også redusere tiden helsepersonell bruker på å lete etter slik informasjon.
Kritisk informasjon inneholder flere av de samme helseopplysningene som er del av den internasjonale standarden International Patient Summary (IPS). Flere land globalt tar i bruk IPS for nasjonale formål for blant annet å tilrettelegge for innovasjon og næringsutvikling, samt for følge internasjonale anbefalinger.
Pasientens måledata (Helse- og omsorgsdepartementet)
Tiltaket pasientens måledata skal samle og tilgjengeliggjøre medisinske måledata for pasienter som er i behandling og har tett oppfølging av ulike aktører på tvers av helse- og omsorgstjenesten.
Tjenesten skal sikre helsepersonell enkel tilgang til oppdatert informasjon om pasientens status og dermed skape bedre informasjonsflyt på tvers av helsepersonell og ulike helsevirksomheter som samarbeider om en pasient. Tiltaket skal i første omgang prøves ut i helsefellesskap der helsevirksomheter samarbeider tett om pasienter som har digital hjemmeoppfølging og hvor det er behov for å dele målinger mellom aktørene.
MyHealth@EU (Helse- og omsorgsdepartementet)
Målet med MyHealth@EU er å gi innbyggere og helsepersonell i Norge og EU tilgang til trygge digitale helse- og omsorgstjenester på tvers av landegrenser, ved at Norge får koblet seg til EU sin digitale infrastruktur for utveksling av helseopplysninger.
I første omgang skal resepter og oppsummerte pasientopplysninger utveksles via MyHealth@EU. Flere nye tjenester, som utveksling av epikriser, laboratorieresultater og medisinske bilder, er planlagt i de kommende årene. Resultatet fra arbeidet med MyHealth@EU skal være å opprette en nasjonal tjeneste for norsk helsepersonell. Opprettelsen og utvidelsen av tjenesten skal skje stegvis, avhengig av øvrige nasjonale programmer og satsninger, og med bred involvering fra aktører i helse- og omsorgssektoren.
Pasientens journaldokumenter (Helse- og omsorgsdepartementet)
Tiltaket pasientens journaldokumenter skal bidra til å styrke pasientsikkerheten og legge til rette for mer effektiv ressursbruk, ved at helsepersonell som trenger det kan få tilgang til journaldokumenter fra virksomheter hvor pasienten tidligere har fått helsehjelp.
Målet er at helsepersonell skal få tilgang til dokumentlisten i kjernejournal fra alle dokumentkilder, og at helsepersonell som tilfredsstiller kravene, jf. pasientjournalloven § 19 og helsepersonelloven § 45, får tilgang til de journaldokumentene som fremkommer av dokumentlisten. Innbyggere skal få tilgang til de samme journaldokumentene via Helsenorge. Tiltaket skal i første omgang prøves ut og innføres med helseforetak som kilde, det vil si at helseforetak deler journaldokumenter. Helseforetakene vil også være konsumenter, dvs. at helseforetakene kan lese hverandres journaldokumenter. Utprøving og innføring av tiltaket hos øvrige aktører gjennomføres hos dem som til enhver tid ønsker og er klare til å tilrettelegge lokalt og ta tjenesten i bruk. Dette gjelder både som kilde og konsument.
Digitalt helsekort for gravide (Helse- og omsorgsdepartementet)
Målet er å tilby helsepersonell og den gravide digitale informasjonstjenester som støtter
forløpet for svangerskap, fødsel og barsel mer helhetlig.
Etablering av et digitalt helsekort for gravide skal bidra til å løfte kvaliteten i svangerskaps- og fødselsomsorgen, gjennom økt digital informasjonsdeling mellom virksomhetene i helse- og omsorgstjenesten. Tiltaket innebærer at informasjon fra dagens papirhelsekort for gravide blir digitalt tilgjengelig for den gravide og for helsepersonell i svangerskaps- og fødselsomsorgen. Prosjektet skal i 2024 utvikle en testversjon som kan testes ut med et fåtall aktører. Formålet er å teste teknisk løsning, for å innhente læring og erfaring som kan brukes til å videreutvikle konseptet og forbedre løsningen i samarbeid med helsetjenesten. Dette skal bidra til å redusere risiko, og til at prosjektet er i stand til å starte utprøving i et større geografisk område når nødvendig regelverksutvikling er på plass. Representanter fra alle aktører som følger den gravide skal delta i testen. Erfaringene fra Helseplattformen i Midt-Norge skal benyttes i utvikling av løsningen.
Testuniverset (Norsk Helsenett)
Testuniverset etableres som en Nasjonal sandkasse, og arbeidet har en trinnvis tilnærming og med mål om å levere selvstendige del-løsninger i produksjon løpende frem mot utgangen av 2026. Flere tjenester er allerede tilgjengelige for tredjepart, men det er behov for løpende videreutvikling og tilpasninger basert på behov som fanges opp fra sektoren etter hvert som bruken av tjenestene øker. i
I Norsk Helsenett definerer vi syntetiske data som data generert av en maskinlæringsmodell som er trent opp på reelle data. De syntetiske dataene vil oppføre seg som originale data, men uten noen personlig identifiserende informasjon. Syntetiske data brukes til utvikling, test og forvaltning av IT-løsninger for å skjerme sensitive produksjonsdata mot uønsket bruk.
Syntetiske data, kan i praksis sidestilles med reelle produksjonsdata, og noen bruksområder som adresseres med tiltaket er:
- Effektiv og repeterbar generering av testdata med kvalitet som på produksjonsdata.
- Skalerbare datasett for feks. Ytelsestesting.
- Isolere produksjonsdata fra utviklingsprosesser og miljøer slik at færrest mulig får tilgang til produksjonsdata.
- Data Science/Data mining/Data Visualization oppgaver kan utføres mot syntetiske data.
- Trening av maskinlæringsmodeller og AI modeller.