Barnehusmodellen brukes i flere land og det ble derfor vurdert som nyttig å se hen til hvordan medisinske undersøkelser av barn organiseres, tilbys og følges opp ved barnehus i andre land enn Norge. Hypotesen er at internasjonale barnehus kan gi oss nyttig kunnskap om aktuelle tiltak for å øke antall medisinske undersøkelser i barnehusene i Norge. Det er tatt forbehold om at organiseringen i andre land ikke direkte kan sammenlignes med hvordan organiseringen er i Norge, blant annet på grunn av mulige ulikheter i lovverk, organisering og tjenester til barn utsatt for vold og overgrep.
Det ble, som beskrevet i metodekapittelet, gjennomført flere intervjuer og møter høsten 2021 og våren 2022 for å få bedre innsikt i hvordan medisinske undersøkelser i barnehus organiseres, tilbys og følges opp i andre land. En tendens som gikk igjen i flere land der det sammenliknet med Norge ble gjennomført flere medisinske undersøkelser, var god tverrfaglig samhandling mellom aktørene på barnehuset. Behovet til barnet var i fokus, samt hvordan barnet best kan møtes og følges opp.
Aktuelle tiltak og gode eksempler fra andre land
- Å gi et tilbud om medisinsk undersøkelse og oppfølging til barn der det er mistanke om vold eller overgrep, ser ut til å fungere best når det ikke er én sektor som "eier" prosessen, men heller når alle involverte sektorer deler ansvaret likt. Dette finnes det gode eksempler på i California og New Zealand.
- I land hvor alle barn får et tilbud om medisinske undersøkelser, er det en signifikant andel der det blir gjort funn som krever oppfølging og/eller funn som kan være avgjørende for straffesak eller barnevernssak.
- Systemer som gir rom for deling av informasjon mellom de involverte sektorene, bidrar til mer effektive prosesser. Hvis alle involverte parter kan dele informasjon som er taushetsbelagt i enkeltsaker, er de bedre rustet til å fatte gode beslutninger om tilbud og oppfølging.
- Oregon, USA, har en praksis som er et godt eksempel på hvordan antall medisinske undersøkelser kan sikres hos flere. Her er det lovpålagt at alle barn skal få tilbud om en medisinsk undersøkelse innen 24 timer etter at det er fattet mistanke om misbruk eller alvorlig omsorgssvikt. Et annet eksempel er fra København, der politi og helse har gjennomført en pilot der alle barn på barnehuset skulle få tilbud om medisinsk undersøkelse, noe som sikret at 95% av alle barn fikk tilbud om dette.
- Samlokaliserte tjenester har i flere land vist seg å bidra positivt til prosessen rundt barnet, både for barnet selv og involverte sektorer. Dette ser ut til å øke sannsynligheten for at barnet får et godt samlet tilbud og oppfølging.
- I flere land der de har lignende tilbud som barnehus, er det en tendens til at fokuset er på vei vekk fra straffesaken og mot et helseperspektiv, herunder helseundersøkelse og oppfølging. Straffesaksprosessen ble prioritert kun ved saker der det var sterk mistanke om alvorlig kriminalitet.
- Erfaring fra New Zealand viser at tverrfaglig evaluering av tidligere barnehussaker, som MDT-møter, ser ut til å ha god effekt på kvaliteten på undersøkelsen og oppbygging av kompetanse hos de involverte aktørene.
- Mange barnehus krevde at helsepersonell hadde tilstrekkelig kompetanse og erfaring før de fikk utføre medisinske undersøkelser av barn på barnehuset. Det var flere steder krav om en utdannelse på to – fire år, samt videre jevnlige kurs/oppfølging for å sikre at kompetansen ble oppretthold.
- Gradvis opptrapping av samarbeid mellom involverte parter kan også ha en positiv effekt. Et eksempel fra København kan illustrere dette. Der fikk politiet ansvar for å rekruttere familier til et pilotprosjekt der alle barna skulle tilbys en medisinsk undersøkelse. I piloten ble det utformet en brosjyre som skulle gi foreldre informasjon, slik at de skulle kunne samtykke til en medisinsk undersøkelse. Dette medførte at flere barn fikk gjennomført en medisinskundersøkelse, og det ble samtidig klart at det var store fordeler for barnet å få en medisinsk undersøkelse. I piloten økte antall medisinske undersøkelser fra 5% til 95% i pilotperioden.
- Flere barnehus brukte standardiserte utfyllings-skjema for helsepersonell i stedet for å skrive fullstendige rapporter på hver pasient. Dette medførte at helsepersonellet kunne jobbe mer effektivt, og at andre involverte parter fikk raskere tilgang til eventuelle funn og innsikt i barnets behov for oppfølgning. I komplekse saker ble det anbefalt å skrive fullstendige rapporter, men i saker der standardisert skjema kunne benyttes, ble det vurdert at dette hadde følgende positive effekter:
- Mer effektivt med tanke på tid og ressursbruk.
- førte til mer standardiserte rapporter og undersøkelser, og mer likeverdig behandling
- legen fikk tid til å utføre flere medisinske undersøkelser pr dag
- rapportene og eventuelle funn kom raskere til involverte parter.
Eksemplene som er nevnt over kan være innspill til tiltak som kan øke antall medisinske undersøkelser i Norge. Spesielt fokuset på tverrfaglig samarbeid og fordeling av ansvar ser ut til å ha en positiv effekt på antall medisinske undersøkelser.