C. Generell behandling
C1-Blodoverføring eller bruk av blodprodukter
Alle blodoverføringer skal gjennomgås for å finne eventuelle årsakssammenhenger med en skade. Dette omfatter uventede, store blødninger knyttet til for eksempel operasjoner, antikoagulasjonsbehandling eller utilsiktet traume i blodkar osv. Overføring av mange blodenheter eller mer enn forventet blodtap intraoperativt eller i løpet av de første 24 timene postoperativt, vil sannsynligvis være knyttet til en perioperativ skade.
Tilfeller hvor det store blodtapet fant sted før operasjonen, er vanligvis ikke skader. Pasienter som får tilført antikoagulanter, og som behøver overføring av ferskfrosset plasma og blodplater, har sannsynligvis opplevd en skade knyttet til bruken av antikoagulanter.
C2-Hjertestans/respirasjonsstans, eller tilkalling av stansteamet
Alle tilfeller av hjerte- eller respirasjonsstans og aktivering av stansteamet må gjennomgås nøye, se også etter legemiddelrelaterte komplikasjoner. I noen tilfeller kan respirasjons- eller hjertestans knyttes til sykdomsprosessen, og dette regnes da ikke som en skade. Hvis det oppstår hjertestans under operasjon, skal dette betraktes som en skade. I de første 24 timene av den postoperative fasen vil det sannsynligvis også være en skade. Men også her vil det være viktig å vurdere pasientens sykdomstilstand i sammenheng med hendelsen.
Objektive målinger av pasientens vitale funksjoner kan være nyttige når pasientens tilstand skal vurderes. Kurveark eller scoringsverktøy slik som (National Early Warning Score 2, NEWS2) kan gi denne informasjonen.
C3-Akutt dialyse
Et nylig oppstått behov for dialyse kan være en del av sykdomsprosessen eller et resultat av en skade. Nyresvikt som skyldes legemidler eller røntgenkontrastvæske vil regnes som skade selv om de kan være reversible ved seponering av legemiddelet.
C7-Pasientfall
Fall under innleggelse i sykehus representerer svikt i helsetjenesten, og kan forårsakes av ulike legemidler, utstyrssvikt eller utilstrekkelig bemanning. Alle fall som inntreffer under innleggelse og som forårsaker skade, uansett årsak, er en skade. Et fall som ikke forårsaker skade, er ikke en skade. Fall utenfor sykehuset som fører til skade og innleggelse på sykehuset skal gjennomgås for å finne eventuelle årsakssammenhenger. Et fall som er forårsaket av medisinsk behandling som for eksempel legemidler, skal anses som en skade, selv om fallet inntreffer utenfor sykehuset.
C8-Trykkskade
En trykkskade kan vises som både et åpent sår og intakt hud. Trykkskade eller liggesår som oppstår i sykehus er skader. Trykkskade grad I som må smøres eller trykkavlastes regnes også som skade. Kroniske liggesår er skader hvis de oppstod under et sykehusopphold. Hvis trykkskaden oppstod utenfor sykehus må det vurderes om medisinske tiltak kan ha medvirket til at trykkskaden oppstod.
C9-Reinnleggelse innen 30 dager
Alle reinnleggelser, særlig de som forekommer innen 30 dager etter at pasienten ble utskrevet forrige gang, kan være en skade. En skade manifesterer seg kanskje ikke før etter at pasienten er utskrevet fra sykehuset, særlig hvis sykehusoppholdet er svært kort. Dersom oppholdet som gjennomgås er en reinnleggelse, må det undersøkes om det kan ha skjedd en skade under det forrige oppholdet som førte til denne innleggelsen. Det skal ikke gjennomføres en fullstendig gjennomgang av tidligere eller senere opphold.
De andre journalene skal kun brukes til å undersøke triggeren knyttet til reinnleggelse. Eksempler på skader knyttet til reinnleggelser kan være kirurgiske infeksjoner, dyp venetrombose eller lungeembolisme.
C10-Bruk av tvangsmidler
Dersom pasienten motsetter seg medisinsk behandling og ikke samarbeider, utøves det noen ganger tvang for å gjennomføre behandlingstiltak. Eksempler på bruk av tvangsmidler i slike tilfeller kan være fysisk tvang (holde pasienten i armer og ben), narkose eller andre bedøvende midler, eller at det blandes legemidler i pasientens mat.
Hvis tvangsmidler har blitt benyttet, må de dokumenterte årsakene gjennomgås og en mulig forbindelse mellom bruken av tvangsmidler og forvirring på grunn av legemidler osv. vurderes. Det vil i tilfelle indikere at det har inntruffet en skade.
C11-Infeksjon under sykehusoppholdet
Alle infeksjoner som oppstår etter innleggelse på sykehus er sannsynligvis en skade, særlig infeksjoner knyttet til prosedyrer eller utstyr. Infeksjoner som forårsaker innleggelse på sykehus, skal gjennomgås for å finne ut om de er knyttet til medisinsk behandling. For eksempel skal infeksjoner som oppstår etter medisinske prosedyrer som er utført poliklinisk eller på sykehjem, registreres som skader. Dersom pasienten innlegges med infeksjon som ikke kan knyttes til medisinsk behandling, regnes det ikke som en skade.
Ved journalgjennomganger relatert til GTT skal man anvende Folkehelseinstituttets definisjon for helsetjenesteassosierte infeksjoner (fhi.no, PDF) brukt ved prevalensundersøkelser av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk (NOIS-PIAH).
HELSETJENESTEASSOSSIERTE INFEKSJONER (HAI)
En HAI assosiert med gjeldende sykehusopphold defineres som en infeksjon som samsvarer med en av kasusdefinisjonene OG symptomdebut var på dag 3 eller senere (innleggelsesdagen = dag 1) for gjeldende sykehusopphold ELLER pasienten gjennomgikk kirurgi på dag 1 eller dag 2 og utvikler symptomer på en infeksjon i operasjonsområde før dag 3 ELLER invasivt utstyr var lagt inn på dag 1 eller dag 2 og resulterer i en HAI før dag 3.
En HAI assosiert med tidligere sykehusopphold defineres som en infeksjon som samsvarer med en av kasusdefinisjonene OG pasienten har infeksjon ved innleggelse, men ble reinnlagt innen 2 dager etter forrige sykehusopphold ELLER pasienten har blitt innlagt med en infeksjon som samsvarer med kasusdefinisjoner for infeksjon i operasjonsområde, dvs. infeksjonen oppsto innen 30 dager etter operasjonen (eller innen 90 dager. ved dyp infeksjon eller organ/hulrom-infeksjon etter implantatkirurgi) og pasienten enten har symptomer som oppfyller kriteriene i kasusdefinisjonen og/eller står på antibiotikabehandling for denne infeksjonen ELLER pasienten har blitt innlagt (eller utvikler symptomer innen 2 dager) med Clostridium difficile-infeksjon mindre enn 28 dager etter forrige utskrivelse fra sykehus.
C12-Hjerneslag som inntraff på sykehuset
Hjerneslag oppstår plutselig og skyldes en blødning eller en blodpropp i hjernen. Vurder hva som kan være årsaken til slaget for å finne ut om det kan knyttes til en prosedyre (f.eks. en kirurgisk prosedyre, konversjon av atrieflimmer) eller bruk av antikoagulasjon. Hvis det er sannsynlig at prosedyrene eller behandlingene har bidratt til slag, er dette en skade.
C13-Overføring til et høyere behandlingsnivå
Overføringer av pasienter til et høyere behandlingsnivå må gjennomgås. Et høyere behandlingsnivå kan omfatte telemetri, eller overflytting til en enhet med mer overvåkning fra en generell medisinsk eller kirurgisk behandlingsenhet. Se etter årsakene til overføringen.
Hvis en pasient må overvåkes på bakgrunn av nyoppstått arytmi som skyldes bivirkninger av legemidler, regnes det som en legemiddelskade pga. virkning, bivirkning eller allergi (skadetype 25). Dersom tilstanden til en KOLS-pasient på sengepost forverres som en del av sykdomsprosessen slik at pasienten må overflyttes for BiPAP behandling, regnes ikke som en skade. Hvis respirasjonsproblemer ble forårsaket av lungeembolisme som utviklet seg postoperativt, eller at respirasjonsproblemene inntraff som et resultat av oversedering av en pasient med KOLS, regnes det som en skade.
C14-Alle typer prosedyrekomplikasjoner
Komplikasjoner forårsaket av en hvilken som helst prosedyre, er skader. Prosedyrenotatene inneholder ofte ikke informasjon om komplikasjonene, særlig hvis de oppstår flere timer eller dager etter at notatene ble laget. Se derfor etter om det er notert informasjon om komplikasjoner i annen dokumentasjon. I enkelte tilfeller vil det ikke fremkomme informasjon om prosedyrekomplikasjoner før en eventuell poliklinisk kontroll. Da vil det være nyttig å lese dokumentasjonen fra denne kontrollen.
C16-Fuktskade
Definisjon fuktskade (inkludert Inkontinens assosiert dermatitt): Betente hudområder, med rødme, varme og smerte, som oppstår på grunn av fuktskade, enten fra urin eller avføring eller begge deler. Blemmer kan også forekomme. Det kan være både betent intakt hud eller også åpne sår.
C17-Overfylt blære/Urinretensjon
Dersom urinblæren innehar mer enn 400 ml, regnes den som overfylt. Overfylt blære kan potensielt føre til skade som for eksempel overstrukket blære/nerveskade, urinveisinfeksjon/urosepsis, inkontinens og nyreskade.
Urinretensjon er manglende evne til helt- eller delvis å tømme urinblæren. Det er økt risiko for bruk av kateter, infeksjon og forlenget sykehusopphold ved overfylt blære. Hvis pasienten under et sykehusopphold eller i tilknytning til medisinsk behandling utvikler en tilstand med resturin på mer enn 1 000 ml, med plager som vedvarer over flere dager, så kan tilstanden betraktes som en skade.
Man kan ha overfylt blære uten urinretensjon og urinretensjon uten overfylt blære.
C18-NEWS2-skår som er høyere enn 7
NEWS2 er et medisinsk støtteverktøy for å oppdage forverret somatisk tilstand hos voksne pasienter. NEWS 2 er basert på måling av seks kliniske verdier: respirasjonsfrekvens, oksygenmetning, systolisk blodtrykk, puls/hjertefrekvens, bevissthetsnivå og temperatur, og om pasienten får oksygen eller ikke. Basert på disse kliniske verdier skårer man pasientens tilstand. Målinger som er høyere enn NEWS2 (rcp.ac.uk, PDF)-skår 7 indikerer ustabil hemodynamisk tilstand.
C19-Akutt forvirring
Akutt forvirring kan oppstå på sykehus hvis syke mennesker må forholde seg til mange nye mennesker, som for eksempel når en pasient flyttes mye internt i et sykehus. Hvis pasienten er blitt akutt forvirret etter innleggelsen, vurder om behandlingen i seg selv har bidratt til forvirringen. I så fall er den akutte forvirringen å betrakte som en skade i seg selv. Akutt forvirring kan også medføre høyere risiko for skade.
L. Laboratorieundersøkelser
C4-Positiv blodkultur
Dersom det oppdages en positiv blodkultur i løpet av sykehusoppholdet, må dette undersøkes som en indikator på en skade. Skader knyttet til denne triggeren omfatter vanligvis infeksjoner som er blitt diagnostisert 48 timer eller mer etter innleggelsen. Eksempler kan være blodbaneinfeksjon knyttet til bruk av invasivt utstyr som urinveiskateter eller intravenøse katetre.
C5-Røntgen- eller dopplerundersøkelser for å påvise emboli eller dyp venetrombose
Hvis det utvikles dyp venetrombose (DVT) eller lungeemboli i løpet av et sykehusopphold, vil dette i de fleste tilfeller være en skade. Unntak kan være tilfeller knyttet til sykdomsprosesser som for eksempel kreft eller arvelig trombosetendens. Hos de fleste pasienter dreier det seg imidlertid om skade knyttet til medisinsk behandling, selv om det ser ut til at alle mulige forholdsregler er tatt. Hvis pasienten blir innlagt på grunn av DVT eller emboli, må det undersøkes om det finnes årsakssammenhenger før innleggelsen som kan knyttes til medisinsk behandling, for eksempel et nylig kirurgisk inngrep.
C6-Reduksjon i hemoglobin eller hematokritt på 25 % eller mer
Alle tilfeller hvor andelen hemoglobin (Hb) eller hematokritt (Hct) faller med 25 % eller mer skal undersøkes. Blødningshendelser identifiseres vanligvis ved hjelp av denne triggeren og Hb-/Hct-fall som oppstår over en kort tidsperiode, som for eksempel 72 timer eller mindre, bør særlig undersøkes. De kan eksempelvis knyttes til bruken av antikoagulasjon eller være en komplikasjon til et kirurgisk inngrep. Reduksjonen i Hb eller Hct er ikke tegne på mulig skade dersom den ikke er knyttet til noen form for medisinsk behandling.
M1-Positiv Clostridium difficile-prøve
Clostridium difficile som gir betennelse i tarmen med diarésykdom, ansees å være forårsaket av ubalanse i tarmens bakterieflora relatert til antibiotikabehandling. En pasient som har fått diaré etter antibiotika bruk og som har positiv Clostridium difficile-prøve er eksempel på en skade.
M3-Internasjonal normalisert ratio (INR) høyere enn 6
Se etter dokumentasjon på blødning for å avgjøre om det har funnet sted en skade. Forhøyet INR er ikke en skade i seg selv.
M4-Serum glukose lavere enn 2,8 mmol/liter
Årsaken til hypoglykemi må undersøkes for å vurdere om det har skjedd en skade. Se om pasienten har symptomer på insulinføling. Skyldes det lave blodsukkernivået en overdosering av insulin eller antidiabetika er det sannsynligvis en skade.
M5-Økning i serumkreatinin minst to ganger over utgangsnivå
Les laboratorieresultater for å se etter økende nivåer av serumkreatinin. Dersom det finnes en økning som er minst to ganger høyere enn utgangsnivå, må journalen undersøkes for eventuell skade. Les legens journalnotater, innkomstjournal og epikrise for å se etter årsaken til nyresvikten. Dersom kreatininstigningen kan knyttes til en nyretoksisk legemiddelbehandling er det sannsynligvis en skade.
S5-Røntgenundersøkelse under operasjon eller på postoperativenheten
Røntgenundersøkelse brukes rutinemessig som en del av behandlingen i noen typer kirurgi. Dersom ortopeden benytter røntgen under fiksasjon av et håndleddsbrudd regnes ikke dette som en trigger. Rutinemessig bildediagnostikk postoperativt regnes heller ikke som trigger, men hvis det har vært gjennomført bildediagnostikk som ikke er en del av den vanlige prosedyren, må dette gjennomgås.
Røntgen som tas fordi det er mistanke om gjenglemte gjenstander eller fordi antall instrumenter eller kompresser er feil, vil være en trigger. Hvis det identifiseres en gjenglemt gjenstand, og dette krever ytterligere operative inngrep, er dette en skade. Hvis den gjenglemte gjenstanden blir identifisert og fjernet uten at det er tegn til skade, og uten at pasienten må gjennomgå en ny operasjon, blir ikke dette betraktet som en skade.
S9-Postoperativ økning av troponin-nivå til høyere enn referanseområdet
En postoperativ økning i troponin-nivået kan indikere myokardskade. Sykepleierne må bruke klinisk skjønn for å avgjøre om det har inntruffet en skade eller ikke. Lege- og sykepleienotater vil oftest kunne supplere laboratoriesvarene i avgjørelsen av om det foreligger skade.
M. Legemiddelbehandling
M6-Administrasjon av vitamin K (Konakion)
Hvis vitamin K har blitt brukt som respons på en forhøyet INR, se etter tegn på blødning i journalen. Blødninger som følge av en forhøyet INR kan være hematomer eller blødning i GI-tractus. Det har sannsynligvis inntruffet en skade hvis det i tillegg finnes laboratorierapporter som indikerer et fall i Hb eller positiv hemofec.
M7-Administrasjon av antihistamin
Antihistaminer brukes ofte ved allergiske reaksjoner på legemidler. Dersom antihistaminer er blitt administrert, skal journalen gjennomgås for å finne ut om det har vært en allergisk reaksjon på et legemiddel eller en blodoverføring. Dersom dette er tilfellet i løpet av sykehusoppholdet eller før innleggelsen registreres det som en skade.
M8-Administrasjon av Flumazenil (anexate)
Flumazenil reverserer virkningen av benzodiazepiner og blir oftest brukt etter overdosering. Finn ut hvorfor legemiddelet ble brukt. Dersom pasienten innlegges med selvpåført benzodiazepinforgiftning regnes det ikke som en skade.
M9-Administrasjon av Naloxon
Administrasjon av Naloxon indikerer en overdosering av opioider og journalen må gjennomgås for å undersøke om overdoseringen har vært selvpåført og om den har fått negative følger for pasienten. Hvis overdoseringen ikke har vært selvpåført og den har fått negative følger for pasienten i tråd med definisjonen for skade i GTT, regnes hendelsen som en skade.
M11-Oversedering
Pasienter som har sterke smerter og/eller mye uro står i fare for å bli oversedert. For å kunne vurdere trigger M11 må dokumentasjon på administrerte sedativa og smertestillende sees i sammenheng med opplysninger ellers i journalen, som blodtrykksmålinger og notater fra leger og sykepleiere. Gå gjennom legenotatene og sykepleienotatene for å finne tegn på oversedering og slapphet. Selvpåført overdose registreres ikke som skade.
M12-Uventet stans i medisinering
Selv om det er vanlig å finne uventet stans i medisineringen i en journal, er dette også en trigger som man må finne årsaken til. En brå endring i pasientens tilstand som krever justering av legemiddeltilførselen, er ofte knyttet til en skade. «Uventet» kan defineres som en uventet stans eller et avvik fra vanlig ordinasjonspraksis. Stans av intravenøs antibiotikabehandling for å gå over til peroralt inntak regnes for eksempel ikke som uventet.
I. Intensivbehandling
I1- Lungebetennelse
Intensivpasienten er ekstra utsatt for å få infeksjoner. Risikoen for å utvikle lungebetennelse er større dersom pasienten er intubert og ligger på respirator. En pneumoni er definert som ventilatorassosiert (VAP) dersom invasivt respiratorisk utstyr (endotrakealtube eller trakeostomitube) var til stede (også intermitterende) innenfor de 48 timene forut for infeksjonsdebut. Dette vil være skade.
Alle lungebetennelser som blir diagnostisert på intensivavdelingen, må gjennomgås nøye. Hvis det ser ut til at pasienten fikk lungebetennelsen før vedkommende ble innlagt på sykehuset, regnes det ikke som en skade, men hvis sykdommen oppstod på sykehuset, er dette en skade.
I2-Reinnleggelse på intensivavdelingen
Reinnleggelse på intensivavdelingen indikerer en forverring i pasientens tilstand. Les lege- og sykepleienotater for å undersøke årsaker til reinnleggelsen.
S. Kirurgi
S1-Reoperasjon
Reoperasjon kan enten være planlagt eller ikke planlagt, og begge deler kan indikere en skade. Et eksempel på en skade kan være en pasient som fikk indre blødninger etter den første operasjonen, og måtte reopereres.
S2-Endringer i prosedyren
Dersom den kirurgiske prosedyren er endret i forhold til hva som var planlagt, skal det ligge opplysninger om dette i operasjonsbeskrivelsen. Eksempler på endring i operasjonsprosedyren kan være dersom en kikkhullsoperasjon (laparaskopi) endres til åpen kirurgi (laparatomi). Da må sykepleieren gjennomgå journalen for å finne årsak til endring i prosedyren.
En uventet prosedyreendring på grunn av komplikasjoner eller utstyrsfeil skal betraktes som en skade, særlig hvis sykehusoppholdet blir lengre eller det har oppstått en åpenbar skade. Dersom endringen skyldes uforutsette kompliserende faktorer hos pasienten slik at prosedyreendring er nødvendig for et vellykket resultat, regnes det ikke som en skade.
S3-Postoperativ intensivbehandling
Innleggelse på en intensivenhet kan enten være normal postoperativ prosedyre eller en uventet hendelse. Uventede postoperative intensivopphold er ofte knyttet til skader i forbindelse med kirurgiske inngrep eller komplikasjoner til narkosen. En innleggelse på intensivenheten etter operasjon på aorta kan for eksempel være forventet, mens innleggelse etter en kneprotese vil være uvanlig. Sykepleieren må finne ut hvorfor pasienten ble innlagt på intensivenheten.
S4- Intubasjon/reintubasjon eller bruk av CPAP/BiPap på postoperativenheten
Anestesi, beroligende midler eller smertestillende medisiner kan føre til respirasjonsdepresjon som krever bruk av BiPap eller reintubasjon postoperativt, noe som ville være en pasientskade.
S6-Intra- eller postoperative dødsfall
Uventede intraoperative dødsfall betraktes som skade. Journalen må gjennomgås nøye med tanke på årsaksforhold som var medvirkende til hendelsen. Iblant gjøres det operasjoner på svært syke pasienter som ikke forventer overlevelse uten kirurgi. I disse tilfellene vil ikke intraoperative dødsfall regnes som skade. Generelt sett regnes postoperative dødsfall som skader, men journalen må gjennomgås for å kartlegge omstendighetene. Prinsippet er det samme som beskrevet ved intraoperative dødsfall.
S7-Mekanisk ventilering i mer enn 24 timer postoperativt
Kortvarig postoperativ mekanisk ventilering ved stor kirurgi kan være en del av den planlagte behandlingen. Hvis pasienten behøver mekanisk ventilering ut over 24 timer, må det vurderes om det har inntruffet en intraoperativ eller postoperativ skade. Dersom det er mistanke om at pasienten har fått mageinnhold i lungene (aspirasjon) i forbindelse med intubasjon, kan dette være årsak til fortsatt respiratorbehandling postoperativt og må regnes som skade.
Undersøk operasjonsbeskrivelsen eller notater fra anestesipersonell med tanke på komplikasjoner. Svært syke pasienter som får utført omfattende kirurgi vil sannsynlig også måtte behandles på intensiv med respiratorbehandling utover 24 timer uten at dette regnes som skade. GTT-teamet må bruke klinisk skjønn for å avgjøre om den intraoperative og postoperative behandlingen bidro til skade, eller om eventuell forverring av tilstanden som krevde intensivbehandling utgjør en del av sykdomsprosessen.
S10- Fjerning av organ eller operativ behandling pga. utilsiktet skade
Et eksempel kan være perforering av tarm ved kikhullsoperasjoner som ikke blir oppdaget underveis. Da vil pasienten trenge ny operativ behandling for å reparere skaden. Et annet eksempel kan være operativ behandling av brokkdannelse/hernie som oppstår etter keisersnitt eller annen buk-kirurgi. Gå gjennom operasjonsbeskrivelsen og postoperative notater for å finne årsaken til inngrepet.
S11-Endring i anestesiprosedyre under operasjon
Anestesiprosedyrer planlegges vanligvis før operasjonen på bakgrunn av type kirurgi og pasientens helsetilstand. Pasientens eget ønske for bedøvelse vektlegges også i de tilfellene det lar seg gjøre. Dersom anestesiprosedyren endres underveis, kan det ha sammenheng med kompliserende forhold knyttet til anestesien, pasienten eller kirurgien. Sykepleieren må undersøke årsaker til hvorfor det har skjedd en endring i anestesiprosedyren.
Dersom pasienten har fått en ledningsblokade som viser seg å være for svak, vil konvertering til narkose være det beste for pasienten dersom pasientens tilstand tillater det. Dette regnes ikke som en skade. Dersom anestesimetoden i seg selv gir pasienten komplikasjoner som krever endring i prosedyren, regnes det som en skade. Det kan for eksempel være spinalbedøvelse som virker utilsiktet høyt i spinalkanalen og påvirker respirasjon og sirkulasjon. I slike sjeldne tilfeller vil en endring i anestesiprosedyren til narkose indikere skade.
Operasjonsbeskrivelsen inneholder informasjon om eventuelle kompliserende faktorer for kirurgien og anestesijournalen inneholder informasjon om legemidler som er administrert og pasientens vitale forhold som blodtrykk, puls og respirasjon. Let etter endringer av anestesiprosedyre (generell, lokal blokade etc.) gjennomført under operasjon (i anestesijournalen). Undersøk om en skade, f. eks kraftig blødning eller allergisk reaksjon var årsak til endringen.
S13-Operasjonstid over 6 timer
Pasienter som er leiret i samme stilling over lengre tid har en større risiko for skader postoperativt. Eksempler kan være trykkskader eller nerveskader.
S14-Forekomst av en hvilken som helst operativ komplikasjon
Dette kan dreie seg om en mengde ulike komplikasjoner, inkludert, men ikke begrenset til, lungeemboli, dyp venetrombose, liggesår, MI eller nyresvikt. Det er ikke noe poeng å notere denne triggeren hvis komplikasjonen kan beskrives av en av de andre triggerne.
S15-ASA-klassifisering på 4 eller høyere
ASA-klassifisering på 4 eller høyere indikerer at man opererer en pasient med høyere risiko for komplikasjoner.
P. Fødselsomsorg
P2-Tredje- eller fjerdegrads ruptur
Ved vaginal fødsel er det svært vanlig å få en perinealskade (Opp mot 85 % av førstegangsfødende kvinner). De fleste av disse kvinnene (60–70 %) behøver suturering på grunn av denne skaden. Rifter som klassifiseres som grad 1 og 2 sutureres ofte av jordmor og registreres ikke som skade i GTT. Tredje- og fjerdegrads perineal ruptur skal sutureres av gynekolog og regnes som skade. Et tips er derfor å se i journal om det er jordmor eller gynekolog som er epikriseansvarlig. Se også om det har inntruffet flere hendelser med mor eller barn i tilknytning til ruptur som en del av en kaskade, slik at riktig alvorlighetsgrad kan angis.
P3-Blodplateantall under 50 x 109/liter
Lave trombocytt-tall hos den fødende vil gi større risiko for blødningshendelser og det vil være større sannsynlighet for blodoverføringer. Hendelser knyttet til blodoverføringer eller blødning kan indikere at det har inntruffet en skade. Let etter informasjon om årsakene (for eksempel legemiddelindusert) til at antall blodplater er redusert og om det har vært blødninger som kan relateres til dette. Det vil være bestemmende for å avgjøre om dette er en skade eller ikke.
P4-Estimert blodtap på over 1 000 ml ved vaginal fødsel eller ved keisersnitt
Ved alle fødsler og keisersnitt vil blodtapet estimeres og noteres i journal. Se i operasjonsbeskrivelse eller epikrisen hva det står om blødning. Det akseptable blodtapet er satt 1 000 ml ved vaginal fødsel eller keisersnitt. Se også etter dokumentasjon på eventuelle blodtransfusjoner og laboratorieresultater for å undersøke om det har forekommet skade på pasienten som følge av blødning.
P6-Administrasjon av Oxytocin postpartum
Medikamentet Oxytocin forebygger blødning postpartum og brukes i Norge som primærprofylakse ved alle normale fødsler. Den anbefalte dosen er 5IE im ved fødsel og 3IE langsomt iv etter keisersnitt (kan ev. gjentas). Slik rutinemessig bruk av Oxytocin regnes ikke som en trigger. Dersom det er gitt Oxytocindrypp (f. eks 50 IE Oxytocin i 500 ml NaCl/Ringer; 150 ml/t), kan det tyde på medikamentell behandling av postpartum blødning. Det må da undersøkes om det er en skade relatert til blødningen.
P7-Bruk av tang/vakuumkopp ved forløsning
Årsaker til at det må benyttes tang eller vakuumkopp (operativ vaginal forløsning) kan være knyttet til kompliserende faktorer hos enten mor eller barn. Truende asfyksi hos barn eller langsom fremgang i trykketiden for mor er indikasjoner på operativ vaginal forløsning. Journalen må gjennomgås for eventuelle skader på mor forårsaket av fødselsinstrumenter.
P8-Administrasjon av generell anestesi
Dersom den fødende må legges i generell anestesi tyder det på behov for rask forløsning av barnet med keisersnitt. Under slike hendelser vil det stå om liv for mor eller barn eller begge, og minuttene teller. Administrasjon av generell anestesi er ikke i seg selv en skade. Les i operasjonsbeskrivelsen, epikrisen eller andre notater for å fastslå om det har funnet sted skade.
Fødende kan også etter forløsning av ulike årsaker ha behov for å legges i narkose. Det kan være morkake- og hinnerester som må skrapes ut, eller suturering av ruptur.
P9-Apgarscore under 7 etter 5 minutter
Apgarscore er et system for rask vurdering av allmentilstanden hos nyfødte. Denne vil alltid stå dokumentert i journal, les i epikrisen. Dersom Apgarscore er under 7 når det har gått 5 minutter etter fødselen, kan det indikere fødselskomplikasjoner og journalen må gjennomgås med tanke på skade. En Apgarscore på 5 eller under, etter 5 minutter, registres som skade. Det er bare mors journal som gjennomgås, men om det har skjedd en skade på barnet som skyldtes fødselshjelpen, så regnes det som en skade.
P10-Indusert forløsning
Kunstig igangsetting (induksjon) av fødsel benyttes på medisinsk indikasjon dersom fordelene ved igangsettelse for mor eller barn antas å være større enn risikoen for å fortsette svangerskapet. Eksempler på medisinske indikasjoner kan være overtidig svangerskap, tvillingsvangerskap, primær vannavgang etter uke 37, insulinavhengig svangerskapsdiabetes eller annen svangerskapsrelatert sykdom. Det finnes mange ulike induksjonsmetoder og det benyttes relativt hyppig (26,4 prosent av alle fødsler i Norge i 2019 var igangsatte). Det vil dokumenteres i journal dersom førløsningen er indusert og da må årsakene til dette undersøkes. Barselfeber som oppstår etter indusert fødsel, er et eksempel på en skade knyttet til denne triggeren.