Det overordnede målet med å måle pasientskader ved norske sykehus er å kunne følge utviklingen av skadenivået og utvikle tiltak for å redusere det. Å redusere pasientskader og uønskede hendelser er forankret i krav i lov og forskrift, og er et av hovedmålene i nasjonalt faglig rammeverk for bedre pasient- og brukersikkerhet i Nasjonal helse- og samhandlingsplan (2024–2027) (regjeringen.no).
Tradisjonelt har forsøk på å tallfeste pasientskader omfattet frivillige hendelsesrapporter. Det er dokumentert at dette kan gi et høyst usikkert bilde av skadeomfanget (nih.gov).
Lokale avvik- og læringssystemer kan være en god kilde for å få oversikt over mekanismer for årsaker til at pasientskader oppstår dersom meldekulturen er moden. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har ved to anledninger kartlagt i hvor stor grad det er samsvar mellom sakene hvor NPE har funnet at det har vært svikt i ytelsen av helsehjelp og hvilke saker som har blitt meldt i helseforetakenes egne avvikssystemer.
Første gang NPE gjorde denne kartleggingen var for perioden 2014–2017 (npe.no). Kun 33 prosent av sakene hvor NPE hadde funnet svikt i ytelsen av helsehjelp var meldt i avvikssystemene. Ved neste måling for perioden 2018–2021 (npe.no) var prosentandelen 39. Ved begge undersøkelsene var det store forskjeller mellom både helseforetak og innen ulike medisinske spesialiteter. NPE stiller spørsmål ved om resultatene gir grunn til bekymring når det gjelder meldekultur og åpenhet om pasientskader.
GTT gjør det mulig å identifisere pasientskader på en systematisk måte, uavhengig av om de er blitt rapportert i sykehusenes avvikssystemer eller ikke. Global Trigger Tool (ihi.org) er en metode som ble utviklet av Institute for Healthcare Improvement (IHI) i USA i 2009. Denne veilederen er, etter tillatelse fra IHI, basert på deres andre versjon av Global Trigger Tool for Measuring Adverse Events. Navnet «Global Trigger Tool» er et registrert varemerke tilhørende Institute for Healthcare Improvement, med enerett.
Håndboken kan kopieres av enkeltpersoner til bruk innenfor utdanning eller ikke-kommersiell bruk. IHI må oppgis som kilde for innholdet. Materialet kan ikke på noen måte kopieres til kommersiell bruk, eller under noen omstendigheter publiseres på nytt, uten at Institute for Healthcare Improvement har gitt skriftlig tillatelse til dette.
I korte trekk handler metoden om å gjennomgå tilfeldig utvalgte sykehusopphold med tanke på å finne pasientskader. Ved å tallfeste pasientskader, kan sykehuset legge til rette for et systemperspektiv som ikke klandrer enkeltpersoner for feil som blir gjort, og identifisere systemtiltak og rutiner for å redusere omfanget av pasientskader. Sykehusledelsen kan bruke resultatene fra GTT-undersøkelsen til å prioritere tiltak som kan redusere risiko i pasientbehandlingen. Når resultatene kombineres med innsikt fra helsepersonellet kan lokale GTT-målinger gi et verdifullt grunnlag for målrettet forbedring av pasientsikkerheten og kvaliteten på helsetjenestene.
GTT ble tilpasset for norske forhold i 2011. Den første norske utgaven av håndboken ble utgitt i 2011 og videre revidert i 2017, og fremstår nå i en ny, revidert versjon som gjelder for kartlegging av pasientskader for sykehusopphold fra og med 2026. Revideringen er gjennomført i regi av Helsedirektoratet i samarbeid med ekspertgruppen for GTT som ble oppnevnt i 2024. Ekspertgruppen består av sykepleiere og leger som arbeider med GTT, og som representerer alle fire regioner.
De viktigste endringene i denne versjonen er en presisering av hva en pasientskade er, samt en revisjon av alvorlighetsgrader, skadetyper og triggere. Nye eksempler har blitt lagt til for å illustrere budskapet i håndboken. Håndboken retter seg mot helsepersonell som har ansvar for å gjennomføre GTT-undersøkelsen i sitt helseforetak/sykehus.
Det er viktig å merke seg at GTT kun er et måleverktøy. GTT bør ses i sammenheng med andre kilder for pasientsikkerhet. Eksempler er pasientsikkerhetskulturundersøkelser, som for eksempel ForBedrings-undersøkelsen, informasjon i lokale melde- og avvikssystemer, risiko- og sårbarhetsanalyser og tilbakemeldinger fra pasienter og pårørende.
Vi vil heretter referere til pasientskader som skader, sykehusopphold som opphold, pasientjournal som journal og den nasjonale kartleggingen av omfanget av pasientskader med GTT som GTT-undersøkelsen. Et sykehusopphold er regnet som et sammenhengende sykdomsforløp. I noen tilfeller kan forløpet strekke seg over flere sykehus, for eksempel som følge av funksjonsfordeling.