Kapittel 3.2Fastlege og legevakt

Tabell 4 viser andel beboere i omsorgsbolig som var i kontakt med fastlege og legevakt, gjennomsnittlig antall konsultasjoner, standardavvik og median for alle samt for ulike grupper i 2022. Andel, gjennomsnittlig antall konsultasjoner og fordeling på type konsultasjon (fysisk konsultasjon, e-konsultasjon og sykebesøk) blir også presentert i figurer for ulike grupper.

Fastlege

Av de totalt 33 167 som bodde i omsorgsbolig hele 2022 hadde 85 prosent minst en konsultasjon hos fastlegen i løpet av året. Andelen var høyest blant kvinnelige beboere (87 prosent) og beboere over 80 år (86 prosent). Andelen blant menn og i den yngste aldersgruppen var på henholdsvis 83 prosent og 82 prosent. (Figur 7). Gjennomsnittlig antall konsultasjoner hos fastlege blant beboere i omsorgsbolig i 2022 var 4,7. Kvinner hadde i gjennomsnitt 5,1 konsultasjoner og menn 4,2. Opptil 80 år økte gjennomsnittlig antall konsultasjoner med økende alder, men gikk noe ned etter fylte 80 år. Det kan trolig skyldes høyere bruk av spesialisthelsetjenesten i denne aldersgruppen. Samtidig er det viktig å poengtere at medianen er lik i alle aldersgrupper bortsett fra for de yngste (0-39 år). Standardavviket (Tabell 4) er generelt høyt og indikerer stor spredning i bruk av fastlege, der trolig noen få beboere har svært mange konsultasjoner.

Bruken av fastlege var høyere blant beboere i omsorgsbolig sammenliknet med befolkningen generelt. I 2022 hadde 73 prosent av hele befolkningen minst en konsultasjon hos fastlegen og gjennomsnittlig 3,0 konsultasjoner hver. For aldersgruppen over 80 år samsvarer derimot andel og gjennomsnittlig antall konsultasjoner mellom beboere i omsorgsbolig og befolkningen generelt (5).

Av total 153 062 konsultasjoner hos fastlege i 2022 var 78 prosent fysiske konsultasjoner, 13 prosent e-konsultasjoner og 7,3 prosent sykebesøk. Figur 8 viser at andel sykebesøk økte med økende alder mens tendensen var motsatt for e-konsultasjoner.

Andel beboere i omsorgsbolig med minst en konsultasjon hos fastlegen var lavest i Oslo med 83 prosent, mens andelen var høyest i Møre og Romsdal med 88 prosent (Figur 9). Det var noe variasjon mellom fylkene når det gjaldt gjennomsnittlig antall fastlegekonsultasjoner, fra 4,3 i Nordland til 5,2 i Møre og Romsdal (Figur 10). Andel e-konsultasjoner var høyest i Oslo (23 prosent) og andel sykebesøk var høyest for Møre og Romsdal (12 prosent).

Det var noe variasjon i andel med minst en fastlegekonsultasjoner når man sammenliknet kommuner med ulik størrelse med en tendens til større andel i de minste kommunene (Figur 11). For gjennomsnittlig antall fastlegekonsultasjoner var det lite variasjon mellom kommuner, men andel E-konsultasjoner var høyest i de største kommunene og andel sykebesøk var høyest i de mindre kommunene (Figur 12).

Behov for bistand

Andelen som hadde en eller flere konsultasjoner hos fastlegen var noe lavere blant beboerne med omfattende behov for bistand, enn gruppene som hadde mindre behov for bistand, 84 versus 86 prosent^b (Figur 13). Gruppen med omfattende bistandsbehov hadde i gjennomsnitt færre konsultasjoner hos fastlegen (3,6) sammenliknet med de to andre gruppene (Figur 14). Beboere med minst behov for bistand hadde høyest gjennomsnittlig antall konsultasjoner hos fastlegen (5,6). Den samme tendensen ser man på medianverdiene, som var på henholdsvis 2 for gruppen med omfattende behov og 4 for gruppen med noe behov for bistand (Tabell 4). En av årsakene til ulikheten i bruk av fastlegen, skyldes trolig at beboere med omfattende bistandsbehov har flere kommunale tjenester, derav helsetjenester i hjemmet. Andel fastlegekonsultasjoner som var sykebesøk økte med økende bistandsbehov, fra 3 prosent hos beboere med noe behov til 18 prosent hos beboere med omfattende behov. Blant beboere med moderat behov for bistand var andel sykebesøk 9 prosent. For andel E-konsultasjoner var det lite variasjon mellom de ulike bistandsnivåene, 13 prosent for beboere med noe behov og 14 prosent for de med moderat og omfattende behov for bistand.

^b Chi-square test

Utviklingshemming og demens

Andelen som konsulterte fastlegen minst 1 gang i løpet av 2022 var høyere blant beboerne diagnostisert med utviklingshemming og lavere blant beboere med demens (Figur 15), enn for de øvrige beboerne. Begge diagnosegruppene hadde derimot lavere gjennomsnittlig antall fastlegekonsultasjoner enn gjennomsnittet, på henholdsvis 3,8 og 3,2 (Figur 16). Figur 16 viser også at andelen sykebesøk var betydelig høyere blant beboere med demens (24 prosent) enn for andre beboere, mens for beboere med utviklingshemming var tendensen lik.

Legevakt

I overkant av 10 400 beboere i omsorgsbolig hadde minst en konsultasjon på legevakt i 2022, med drøye 22 000 konsultasjoner. Det innebærer at de beboerne som oppsøkte legevakten i gjennomsnitt hadde i overkant av 2 konsultasjoner hver i løpet av året.

Gjennomsnittlig antall konsultasjoner på legevakt var 0,67 (Tabell 4). Det var lite variasjon mellom aldersgruppene, men en tendens til færre konsultasjoner med økende alder. Videre var det liten forskjell mellom kjønn, med 0,70 for menn og 0,66 for kvinner.  

Fylkesvis var andelen som konsulterte legevakt høyest i Troms og Finnmark (38 prosent) og lavest i Innlandet (27 prosent) mens gjennomsnittlig antall konsultasjoner var høyest i Troms og Finnmark (0,88) og lavest i Innlandet (0,51). Andel av beboere i omsorgsbolig som oppsøkte legevakt var lavest i de minste kommunene og økte med økende kommunestørrelse, fra 26,5 prosent for kommuner <2 000 innbyggere til 33,0 prosent for kommuner ≥50 000 innbyggere. Gjennomsnittlig antall konsultasjoner på legevakt var også høyest i de største kommunene (≥50 000 = 0,72) og lavest i de minste (<2 000 = 0,58).

Behov for bistand

Bruk av legevakt viser motsatt tendens enn bruk av fastlege når man deler inn etter behov for bistand. Det var færre som oppsøkte legevakten blant beboere med mindre behov for bistand (28 prosent) sammenliknet med de med moderat og omfattende behov, hvor henholdsvis 32 og 35 prosent var i kontakt med legevakt (Tabell 4). Beboere med mindre behov for bistand hadde også gjennomsnittlig færre antall konsultasjoner på legevakt sammenliknet med de med middel/stort og omfattende behov (0,56 versus 0,75/0,73).

Utviklingshemming og demens

Blant beboere med utviklingshemming og demens, konsulterte henholdsvis 27 og 34 prosent legevakten i løpet av 2022. Begge gruppene hadde gjennomsnittlig færre antall konsultasjoner på legevakt enn gjennomsnittet, med 0,57 for de med utviklingshemming og 0,64 for de med demens.

Beboere som ikke mottok allmennlegetjenester

I 2022 var det 4082 beboere i omsorgsbolig som ikke var registrert med konsultasjon hos fastlege og/eller legevakt, det tilsvarer rundt 12 prosent. Andelen kvinner var 47 prosent og gjennomsnittlig alder 62 år (Tabell 5). Både andel kvinner og gjennomsnittlig alder var lavere blant de som ikke mottok allmennlegetjenester sammenliknet med de som konsulterte fastlege og/eller legevakt. Det var prosentvis flere beboere som ikke mottok allmennlegetjenester i de større kommunene enn i de mindre. Fylkesvis lå Oslo høyest med 14 prosent og Møre og Romsdal lavest med 11 prosent. Det var 1420 beboere med omfattende bistandsbehov som ikke konsulterte fastlege og/eller legevakt. I denne gruppen fikk derimot 84 prosent helsetjenester i hjemmet. For diagnosegruppene utviklingshemming og demens var andelen som ikke mottok allmennlegetjenester på henholdsvis 11 og 15 prosent. Blant de med utviklingshemming, mottok 70 prosent helsetjenester i hjemmet, andelen for beboere med demens var på 90 prosent.

Blant alle beboere som ikke mottok allmennlegetjenester, hadde 67 prosent helsetjenester i hjemmet. Det innebærer at det var rundt 1300 beboere hverken konsulterte fastlege, legevakt eller mottok helsetjenester i hjemmet i løpet av 2022.