Hva er seksuell helse?
World Health Organization (2006a) opplyser om at seksuell helse er å være en tilstand av fysisk, følelsesmessig, mentalt og sosialt velvære i forbindelse med seksualitet. Helse- og omsorgsdepartementet (2016) beskriver at seksuell helse krever en positiv og respektfull tilnærming til seksualitet og seksuelle relasjoner. Det å ha mulighet til å ha gode og trygge seksuelle erfaringer, frihet fra tvang, diskriminering og vold, er en forutsetning for seksuell helse. God kunnskap om kropp og seksualitet, og positive holdninger og følelser for egen kropp legger til rette for en tryggere seksuell identitet og sunnere handlingsmønstre. Kristiansen (2020) opplyser om at mennesker er født med seksualitet, og det er et grunnleggende behov. Den seksuelle identiteten er en viktig del av det å være menneske. Alle mennesker har en seksualitet og er seksuelle hele livet. Det gjelder også barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser.
Hva er seksuelle rettigheter?
World Health Organization (2006a) beskriver at seksuelle rettigheter beskytter menneskers rettigheter til å oppfylle og uttrykke seksualitet og nyte seksuell helse. Seksuelle rettigheter innebærer rett til frihet, personlig sikkerhet og fysisk integritet. For å ivareta menneskerettighetene krever det at alle personer respekterer andres rettigheter.
Målsetting om full deltakelse og likestilling for målgruppene skal gjelde for alle områdene i livet, også retten til privatlivet. Det er viktig at målgruppene får tilpasset kunnskap om kropp, seksualitet og identitet (Meld St. 45, 2012-2013). Målgruppene skal ha et sunt og harmonisk forhold til seksualitet og seksuelle opplevelser, og det må legges mest mulig til rette for at dette kan oppnås. Retten til seksualliv er en sentral del av retten til å bestemme over eget liv (NOU 2016:17).
Helsedirektoratet (2022) oppgir at en rekke aktører gjennom et tverrfaglig samarbeid må sikre tilpasset opplæring og veiledning innen seksuell helse. Barnehage, skole, helsestasjon, skolehelsetjenesten, fastlegen, habiliteringstjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester skal legge til rette for god seksuell helse hos barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser.
Problematisk og skadelig seksuell atferd hos barn og unge
De fleste barn og unge har normal og sunn seksuell atferd gjennom hele sin utvikling. Det vil si atferd som er alders- og utviklingsadekvat, ordinær nysgjerrig utforskning og lek, samtykkende og gjensidig samspill, og uten bruk av makt og maktmidler. Likevel utvikler noen barn og unge seksuell atferd som vekker uro eller bekymring hos andre unge, voksne og eller hos den unge selv. Det kan være urovekkende eller bekymringsfull seksuell atferd som den unge har utført, enten alene eller overfor andre i den fysiske verden og/eller ved bruk av teknologi, internett og sosiale medier. Hendelser med SSA hos barn og unge er gjerne situasjonsbestemt. Hendelsene kan også være utløst av aggresjon, sjalusi, avvisning og hevn. SSA kan videre ha bakgrunn i seksuell lyst og utforskning i kombinasjon med manglende kunnskap og forståelse (Jensen, 2020).
Internasjonal forskning viser at mellom 30-50 % av seksuelle overgrep mot barn og unge, begås av personer som er under 18 år (Barbaree & Marshall, 2006; Finkelhor et al., 2009; Hackett, 2014; Campbell et al., 2020; Frøyland et al., 2023). Frøyland et al. (2023) viser til en undersøkelse blant elever i videregående skole i perioden 2007-2023 der 82 % av elevene som hadde blitt utsatt for SSA, hadde blitt utsatt for SSA av jevnaldrende. Nyere forskning fra Gewirtz-Mayer og Finkelhor (2020) viser at 76 % av alle gutter og 71 % av alle jenter som har blitt utsatt for overgrep, har blitt usatt for dette av andre ungdommer. Samme forskning viser at jenter stort sett blir misbrukt av gutter (88,4 %), og gutter misbrukt av både gutter (45,6 %) og jenter (54,4 %). Internasjonale tall (som oftest er basert på kriminalitetsstatistikk på ungdom) viser at rundt 93-97 % av de som har fremvist SSA, er gutter (Finkelhor et al., 2009; Hackett et al., 2013). Flertallet fremviser PSA/SSA mot noen de kjenner godt (Kruse, 2011; NOU, 2016:17; Kripos, 2017; Frøyland et al., 2023), og for noen gjelder dette søsken eller andre i familien. Et fåtall fremviser PSA/SSA mot ukjente (Kruse, 2011; Kripos, 2017).
Hacket et al. (2013) viser til en studie der 1/3 av barn og unge som fremviser PSA/SSA er under 13 år. Ved JanusCenteret informerer Strange (2003-2020) at barn og unge som fikk oppfølging for PSA/SSA hadde en gjennomsnittsalder på 11 år første gangen de utførte SSA.