Kapittel 3.3 Analyser

Frafallsanalyser

I spørreundersøkelser er det alltid en del som ikke svarer, og ofte er det noen grupper som svarer oftere enn andre. Dette kan påvirke resultatene i en undersøkelsen. For å gjøre resultatene mest mulig representative for hele populasjonen, har dataene blitt vektet. Teknikken som ble brukt heter «response homogeneity groups» (Särndal 1992). Denne teknikken innebærer å dele inn populasjonen i grupper som har tilnærmet lik svarsannsynlighet basert på bakgrunnsvariabler. I praksis betyr dette at ulike svarergrupper tillegges ulik betydning (vekt) på en måte som totalt sett er ment å øke utvalgets representativitet. For hver gruppe estimeres svarsannsynlighet, og denne brukes i vektingen slik at grupper med lav svarsannsynlighet tillegges mer vekt enn de med høyere svarsannsynlighet.

Faktoranalyser og indikatorer

Faktoranalyse er en statistisk metode som brukes til å identifisere underliggende faktorer, dimensjoner eller grupper av spørsmål som kan forklare samvariasjonen i et datasett. Slike faktorer kaller vi indikatorer. De er mer robuste mål enn enkeltspørsmål. Indikatorene ble opprinnelig beregnet for tilsvarende undersøkelse blant kvinner som fødte i 2011 (Sjetne 2013). Vi gjorde eksplorerende faktoranalyser for å vurdere om det var behov for endringer i disse indikatorene.

Spørsmålene som inngår i indikatorene, er på formen som vist i figur 1 under. Svaralternativet «ikke i det hele tatt» gis verdien 1 og er den mest negative vurderingen. Deretter blir svaralternativene mer og mer positive fram til «i svært stor grad» som gis verdien 5. Når vi konstruerer indikatorer, omregnes verdiene til 0–100, hvor 100 er mest positivt. Dersom en indikator får en skår på 75, tilsvarer dette at kvinnene i gjennomsnitt har svart «i stor grad» på alle spørsmålene som inngår i indikatoren. Dette anses å være en positiv vurdering. Les detaljert beskrivelse av hvordan indikatorene er konstruert i kapittel 11 – vedlegg.

Av hensyn til anonymitet presenterer vi ikke resultater for enheter hvor det er færre enn 5 respondenter. Resultater vises heller ikke hvis den statistiske usikkerheten er stor, i vårt tilfelle definert som standardavvik større enn 6.

Bakgrunnsvariabler og justeringer

Ulik sammensetting av gravide/fødende ved de ulike sykehusene/kommunene kan gjøre det vanskelig å sammenligne de ulike enhetene. Det skyldes at ulike grupper av kvinner kan oppleve de mottatte tjenestene på ulike måter. Det er derfor nødvendig å justere for slike skjevheter når man skal sammenligne resultatene fra ulike enheter. Valget av justeringsvariabler er gjort ved å se på sammenhengen mellom bakgrunnsvariabler og indikatorer. Avhengig av type data så vi på denne sammenhengen ved hjelp av lineær regresjon, ANOVA og t-tester. For å finne signifikante forskjeller mellom grupper innad i en variabel, for eksempel fødeland eller utdanning, er det brukt parvis t-test med Bonferroni-korreksjon og lineær regresjon.

Fritekstkommentarer

I spørreskjemaet var det fire felter hvor respondentene kunne skrive inn fritekstkommentarer for henholdsvis svangerskapsomsorgen, fødselsomsorgen, barseloppholdet etter fødselen og barselomsorgen ved helsestasjonen. Fritekstfeltene hadde samme innledningstekst: «Her kan du skrive mer om dine erfaringer med tjenestene du mottok i (svangerskapstjenesten, fødselen, barseloppholdet og helsestasjonen)». 

Hensikten med denne gjennomgangen av fritekstkommentarene er å gi et innblikk i hva disse kommentarene handler om tematisk, og å se på om de er positive, nøytrale, både positiv og nøytrale eller negative.

Omtrent halvparten av kvinnene (i alt 6 491) som svarte på det digitale spørreskjemaet skrev inn én eller flere kommentarer i fritekstfeltene i spørreskjemaet. Tabell 1 gir oversikt over antall fritekstkommentarer tilknyttet de fire helsetjenestene kvinner har erfaringer med.

Totalt var det nær 13 500 kommentarer fordelt på de fire tekstfeltene. Analyser av fritekstkommentarer er tidkrevende, og innenfor tidsrammen for prosjektet var det ikke være mulig å analysere alle kommentarene. Tidligere studier har vist at et utvalg på 500 kommentarer vil være tilstrekkelig for å avdekke de viktigste temaene pasientene er opptatt av (Iversen et al 2014). Vi trakk derfor 500 kommentarer fra hvert av de fire feltene. Dette utvalget ble gjennomgått av fire personer i Helsedireketoratet som har lest to kategorier av fritekstkommentarer hver. To og to har lest kommentarer fra svangerskapsomsorgen og helsestasjonen, og to andre har lest kommentarene fra fødselen og barseloppholdet.

Temaer som trekkes frem i rapporten er de som fremgår hyppigst i kommentarene, selv om dette ikke nødvendigvis tallfestes i selve rapporten. I nasjonal rapportering er målet at sammenfatningen er mest mulig representativ for hele utvalget som er trukket.

Fritekstkommentarer fungerer som nyttig supplement som utdyper de kvantitative resultatene, men de kan også være en viktig datakilde i seg selv. For eksempel kan områder for forbedring blir mer konkretisert til helsetjenestene som skal bruke dataene, i dette tilfellet kommuner og sykehus. Kommentarene bidrar også til en validering av kvantitative resultater og gir en pekepinn på om spørreskjemaet i undersøkelsen dekker temaer som pasienten tar opp i fritekstfeltene.

Resultater fra tidligere brukererfaringsundersøkelser har vist at pasienter med lavere skår på indikatorene oftere skriver fritekstkommentarer og har en tendens til å gi mer negative fritekstkommentarer (Iversen et al 2014).