Kapittel 11.2 Overordnede resultater

I likhet med hovedundersøkelsen rapporterte de fleste kvinnene gode erfaringer, og på de fleste indikatorene bedre enn i hovedundersøkelsen. Skår på indikatorene vises i tabell 3 hvor vi også sammenligner resultatene med hovedundersøkelsen.

De to indikatorene som omhandler informasjon om barnet på henholdsvis barselavdeling og helsestasjon er de eneste som fikk en lavere skår i sommerundersøkelsen enn i hovedundersøkelsen. For barselavdelingene var denne forskjellen ikke signifikant.

På spørsmål om tjenestene alt i alt var tilfredsstillende, samsvarte resultatene med hovedundersøkelsen for de kommunale tjenestene og for barselsoppholdet. For fødeavdelingen svarte 87 prosent at de var i «stor grad» og «svært stor grad» opplevde at tjenesten var tilfredsstillende som er noe flere sammenlignet med hovedundersøkelsen (85 prosent).

Indikatorskårer for hoved- og sommerundersøkelsen

Her presenteres skår på indikatorene hvor resultatene mellom sommer- og hovedundersøkelsen sammenlignes.

Forskjeller i indikatorskårer

Som vist i tabell 3, var det små forskjeller i indikatorskårene mellom juni og juli. Også på lavere nivåer er det små forskjeller. Den eneste forskjellen vi fant som var signifikant på 0,01-nivå var Ivaretakelse av partner ved barselavdelingen ved Universitetet i Nord Norge, Narvik. Der var skåren på 89 i juli mot 100 i juni, som i begge tilfeller er en meget god vurdering. Det var få svarere ved dette sykehuset, og resultatene kan like gjerne reflektere svarernes responsstil som faktiske forskjeller i kvalitet i de to månedene.

I tabell 6, 7 og 8 vises signifikante forskjeller identifisert på lavere nivå, det vil si regionale helseforetak, helseforetak eller sykehus.

Geografisk variasjon

På et overordnet nivå ser det ut som om det samme mønsteret i geografisk variasjon fra hovedundersøkelsen gjentas i denne undersøkelsen. Større enheter har en tendens til å skåre dårligere.

Oslo skåret signifikant dårligere enn gjennomsnittet av fylker på alle indikatorene om tjenester på helsestasjon etter fødsel, og for indikatorene Svangerskapskontroll hos jordmor og Informasjon under svangerskapet.

Det er lite variasjon mellom helseregionene på de ulike indikatorene. Når det gjelder Rammer og organisering ved fødeavdelingene, skårer Helse Nord signifikant lavere enn gjennomsnittet og Helse Vest signifikant høyere, henholdsvis 79 og 84 poeng. Helse Vest skårer også signifikant bedre enn gjennomsnittet på ivaretakelse av partner ved fødeavdelingen med en skår på 92. Her er Helse Sør-Øst signifikant lavere enn gjennomsnittet med 89 poeng. Men dette er likevel en meget god skår.

På indikatorene for barselavdelinger skårer Helse Sør-Øst signifikant lavere enn gjennomsnittet på alle indikatorene unntatt på Informasjon om kvinnens helse, men også her skårer de lavest med 60 poeng. Helse Nord skårer signifikant bedre eHer oppsummeres resultater for andre enkeltspørsmål i undersøkelsen.nn gjennomsnittet på indikatorene Informasjon om barnet og Ivaretakelse av partner. For mer detaljerte resultater, se vedlegg.

Mønsteret for hvordan kvinnene svarer ut fra bakgrunnsvariabler skiller seg lite fra hovedundersøkelsen. Det er heller ikke noen vesentlige forskjeller mellom hvilken måned kvinnene har født.

Andre spørsmål

Her oppsummeres resultater for andre enkeltspørsmål i undersøkelsen.

Barselavdeling

I alt hadde 86 prosent av kvinnene et barselsopphold på 1–4 døgn. For 16 prosent av disse varte barselsoppholdet i ett døgn eller mindre. Det er flere sammenliknet med hovedundersøkelsen hvor andelen med ett døgn eller mindre var 12 prosent. Ut over det samsvarer resultatene fra sommerundersøkelsen med hovedundersøkelsen.

Helsestasjon

I alt 88 prosent var i «stor grad» og «svært stor grad» tilfreds med tilbudet på helsestasjonen. Det er noe høyere sammenliknet med hovedundersøkelsen, hvor andelen var 83 prosent.

Som i hovedundersøkelsen, kom de fleste kvinnene i kontakt med helsestasjon relativt kort tid etter utskrivning fra sykehus/fødestue. 41 prosent av kvinnene hadde sin første kontroll med barnet på helsestasjon innen to uker, mens 47 prosent hadde den 3–6 uker etter utskrivning.

Hjemmebesøk

Rundt halvparten av kvinnene (46 prosent), oppga at de ikke hadde hatt hjemmebesøk av jordmor etter fødsel. Det er flere sammenliknet med hovedundersøkelsen hvor en av tre ikke hadde hjemmebesøk av jordmor. For hjemmebesøk av helsesykepleier var andelen som ikke hadde hatt hjemmebesøk 14 prosent, som også er noe høyere sammenliknet med hovedundersøkelsen (10 prosent). I alt 10 prosent svarte at de ikke hadde hatt hjemmebesøk av verken jordmor eller helsesykepleier etter fødsel.

Når det gjelder utbyttet av hjemmebesøk, svarte 12 prosent av kvinnene «lite» eller «ikke noe» utbytte av hjemmebesøk fra jordmor, mens andelen var 14 prosent for helsesykepleier. Andelen kvinner som svarte «stort» og «svært stort» utbytte var 60 prosent for jordmor og 56 prosent for helsesykepleier. Svarfordelingen for sommerundersøkelsen er sammenliknbar med hovedundersøkelsen.

6-ukerskontroll

For 6-ukerskontroll av barnet rapporterte 11 prosent av kvinnene «ikke noe» eller «lite» utbytte. Det er en noe høyere andel sammenliknet med hovedundersøkelsen (9 prosent). Derav var det en lavere andel som rapporterte «svært stort» utbytte sammenliknet med hovedundersøkelsen, 22 versus 25 prosent.

For 6-ukerskontroll for kvinnen samsvarer utbyttet med hovedundersøkelsen, Derimot var det en lavere andel som hadde hatt 6-ukerskontroll sammenliknet med hovedundersøkelsen, 76 versus 82 prosent.

For de andre spørsmålene om svangerskapsomsorgen og tilbudet på fødeavdelingen samsvarer resultatene fra sommerundersøkelsen med hovedundersøkelsen.

Fritekstkommentarer

I likhet med hovedundersøkelsen trakk vi ut 500 tilfeldige kommentarer fra hver av delene som omhandlet svangerskapsomsorgen, helsestasjonen, og føde- og barselavdelingene som ble gjennomgått og kategorisert på samme måte som vi gjorde i hovedundersøkelsen. Vi hadde et spesielt fokus på å se om det var noen nye temaer som dukket opp. I tillegg til dette søkte vi etter kommentarer som omhandlet ferieavvikling ved å benytte disse søkeordene i hvert av kommentarfeltene:

"steng","ferie","bemann","vikar","midlertidig","clos","shut","holiday","staff","auxiliary","temporary".

Svangerskapsomsorg

Flere kommenterte at de måtte ha alternative kontroller fordi jordmor hadde ferie. Mange ble henvist til fastlegen fordi helsestasjonen avviklet ferie, men også fastlegen hadde vikar på grunn av ferie. Generelt er disse kvinnene ikke tilfredse med at svangerskapskontroller avvikles hos vikarer. Andre opplevde at det var manglende oppfølging i slutten av svangerskapet på grunn av ferie, og ser dette i sammenheng med manglende informasjon om fødsel, amming og tiden etter fødsel.

Andre konsekvenser av ferieavvikling er at kvinnene ikke ble prioritert til tidlig ultralyd, eller at de selv måtte kjøre langt for å få kontroller på sykehus, og flere kommenterte at leger og jordmødre på sykehuskontroller virket stresset.

Fødeavdeling

Det er flere kvinner som kommenterte at det var svært varmt på sykehuset eller fødeavdelingen da de fødte, og at det var mangel på god ventilasjon eller mulighet for lufting. Dette opplevdes utfordrende for den fødende både under og etter fødselen, og noen uttrykker at de også var bekymret for den nyfødte babyen i varmen.

En del kommentarer handlet om ferieavvikling og vikarer som ikke kjente avdelingens rutiner, de andre ansatte, eller ikke visste hvor utstyr var oppbevart. Sammen med at de opplevde at mange av vikarene hadde mindre kompetanse, medførte dette at noen av kvinnene følte seg mindre trygge.

Mange kvinner skrev kommentarer som omhandlet svært travle ansatte, lav bemanning og fulle fødeavdelinger. Mange fremhevet likevel at personalet virkelig stod på og gjorde fødselen til en fin og trygg opplevelse til tross for travelheten. Andre kommenterte uheldige sider av lav bemanning som for eksempel mye venting på smertelindring eller å få tilsyn underveis, og at den fødende og partner måtte tilbringe mye tid alene. Flere trekker frem at de ikke følte seg nok ivaretatt grunnet bemanningssituasjonen. Det var også noen kommentarer om at det var for lite og/eller motstridende informasjon underveis i fødselen.

Flere kvinner kommenterte at det var press på fødestuene, og opplevde at de måtte vente lenge før de fikk tildelt fødestue samtidig som de følte at fødselen var nær. Noen beskrev også at de startet fødselen på et annet rom i påvente av ledig fødestue, eller at de gjennomførte hele fødselen på annet rom grunnet manglende tilgjengelighet på fødestue. Noen opplevde at de ble «kastet ut» fra fødestuen kort tid etter fødselen, eller før de var ferdige med å sy igjen rifter fordi noen andre hadde behov for rommet.

Barselavdeling

I kommentarene som omhandlet barseloppholdet var det som går igjen at det var travelt på avdelingen, og at personalet var underbemannet og ikke rakk over alle. Til tross for dette skrev noen av kvinnene at de hadde et fint opphold på barselavdelingen ofte grunnet personalet som strakk seg langt, mens andre kvinner trakk fram mer problematiske konsekvenser av travelheten.

Flere oppga at de ikke følte at de selv og barnet ble tilstrekkelig ivaretatt, eller at de følte seg glemt på en travel avdeling. Det kunne ta lang tid før personalet kom når de var tilkalt, og deretter kunne det igjen ta lang tid før legemidler og annet utstyr ble levert. Flere opplevde å bli overlatt til seg selv. Mange vikarer ble oppfattet som urutinerte og med manglende kompetanse. Dette skapte en del usikkerhet. Det var også noen kommentarer knyttet til språkproblemer med utenlandske vikarer.

Det var mange kommentarer om manglende eller motstridende informasjon om amming og/eller stell av barn, samt at kvinnenes fysiske og psykiske helse ble fulgt dårlig opp. Manglende informasjon eller oppfølging av mors helse etter fødselen er et tema som ser ut til å gå igjen i kommentarer hos kvinner med rapportert keisersnitt.

Flere kvinner oppgir å ha fått for lite hjelp med ammingen. Noen av kvinnene følte at det var et ammepress og ble nektet eller frarådet morsmelkerstatning, mens andre opplevde at barnet fikk morsmelkerstatning uten at de selv ønsket det.

Opphold på dobbelt- eller flermannsrom etter fødsel ble trukket frem som negativt og belastende av mange kvinner. Mangel på ro og hvile ble trukket frem, og noen av kvinnene skrev at det var problematisk at partner ikke kunne være til stede. Det ville vært en god støtte for kvinnen siden personalet ikke var så lett tilgjengelig.

En del av kvinnene kommenterte at de følte et press på å reise hjem før de selv følte seg klar for det grunnet kapasiteten ved barselavdelingen eller -hotellet, mens andre valgte å dra hjem tidligere fordi de ikke fikk den hjelpen de trengte, at partner ikke kunne være til stede, eller fordi det var ubehagelig varmt på avdelingen.

Helsestasjonen

Tilbakemeldinger som går igjen her er at det er redusert kapasitet og at besøk på helsestasjonen er redusert grunnet ferieavvikling. I tillegg nevner flere at de møter ulike personer og ferievikarer. Enkelte nevner også at de ikke har hatt hjemmebesøk av jordmor eller helsesykepleier grunnet mangel på kapasitet i fellesferien. Dette gjenspeiles i de kvantitative resultatene som rapporteres under overskriften «andre spørsmål» over.