Kapittel 7.6Erfaringer fra Danmark og Sverige

Erfaringen fra Danmark[65] med trinndelt utdanning sammenfaller med erfaringer fra den norske satsningen i Menn i helse. Tilrettelagte utdanningsløp som raskt tar personen ut i arbeidslivet samtidig som vedkommende gjennomfører et standardisert og forkortet kvalifiseringsløp, gjør det mulig å gjennomføre bransjeskifter der dette er ønskelig, også i voksen alder. Videre løftes det frem behov for økonomisk støtte under utdanningsløp, samarbeid med saksbehandlere fra andre etater for eksempel knyttet til stønads- eller trygdeordninger. Det er også vesentlig med persontilpasset veiledning rettet mot hvilke plikter og rettigheter den enkelte har ut fra sine forutsetninger og ønsker for utdanningsløp. Utvikling av standardisert veiledningsmateriell der dette er mulig inngår også.

I Danmark har fokus vært rettet mot å kvalifisere personell uten formell utdanning til helse- og sosialfaglig arbeid (Ibid.). Her er det blant annet vektlagt at ulike grupper av voksne med etnisk minoritetsbakgrunn utgjør én betydelig, uutnyttet arbeidsressurs. Som i Norge, har man sett at flere kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn arbeider som ukvalifisert arbeidskraft i kommunal helse-omsorgstjeneste. Målrettede utdanningstilbud tilrettelagt for denne gruppen har derfor vært foreslått som tiltak. Tilrettelegging innebærer at utdanningsløpet tar høyde for å bygge ned både faglige så vel som språklige, sosiale og kulturelle barrierer.

I Sverige har man satset på språk på arbeidsplassen knyttet til helse- og omsorgssektoren, omtalt som språkombudkonseptet[66]. Språkombud er en egen rolle utviklet for virksomheter innenfor helse- og omsorg[67].