A) Gi alle barn en best mulig start på livet
Motvirke videreføringen av ulikheter fra en generasjon til den neste ved å:
- sikre lik tilgang til barnehager av høy kvalitet, som er sosialt inkluderende og kultursensitive
- styrke helhetlig koordinering av velferdstjenester, redusere byråkratiske barrierer for tilgang til nødvendig hjelp, og utvikle koordineringsmekanismer for samordnet støtte til familier
- øke den økonomiske støtten proporsjonalt med behov for å redusere barnefattigdom
- sikre at ressursene fordeles proporsjonalt i forhold til å møte behovene til barn av innvandrere, papirløse migranter og personer som lever i fattigdom. Særlig ved å øke tilgangen til barseltjenester og barnehager av høy kvalitet samt sikre at kontantstøtten ikke fungerer som et incentiv for å holde barn hjemme
B) Gi alle barn, unge og voksne mulighet til å realisere sitt potensial fullt ut og ha kontroll over sine liv
Redusere andelen unge som ekskluderes gjennom utdannings- og opplæringssystemene eller som blir sosialt isolert ved å:
- redusere ulikheter i utdanning og læringsutbytte
- sørge for god balanse mellom akademiske og yrkesfaglige ferdigheter, og redusere frafall i utdanning
- innarbeide en helhetlig og systemisk tilnærming til skolegang og utdanning, sørge for meningsfulle læringsaktiviteter, og sikre støttende miljøer som stimulerer til mestring og opplevelser av å ha en betydningsfull rolle i fellesskapet
- fremme sosial inkludering og psykisk helse blant ungdom og unge voksne gjennom skolegang, i høyere utdanning og i arbeidslivet
- øke offentlige investeringer til opprettelse av lærlingplasser og styrke samarbeid med næringslivet, samt sørge for økt inkludering i lærlingordningene
- øke satsningen på utvikling av ferdigheter gjennom hele livsløpet proporsjonalt etter behov, med fokus på å imøtekomme behovene til personer som mangler ferdigheter og som ellers ville ført til ekskludering i arbeidslivet
C) Skape et rettferdig arbeidsliv og gode jobber for alle
Styrke virkemidler som sikrer at alle får tilgang til arbeidslivet og arbeid av god kvalitet ved å:
- fremme ivaretakelse av gode ledelsesrutiner for å redusere muskel- og skjelettskader og yrkesrelatert stress
- forbedre kvaliteten på og evalueringen av tiltak for å få folk i arbeid
- øke deltakelsen i arbeidslivet for personer med nedsatt funksjonsevne og dårlig helse ved å styrke tilgangen til arbeid og sørge for gode støttesystemer
- sikre at lønnsnivå og arbeidsvilkår er tilstrekkelige for å ivareta arbeidstakernes helse og livskvalitet på tvers av alle sektorer og sosiale grupper, med særlig vekt på kvinner og innvandrere i sårbare situasjoner
D) Sikre en helsefremmende levestandard for alle
Sikre tilstrekkelig inntekt for å ivareta helse og livskvalitet ved å:
- sikre bedre sammenheng mellom skattesystemet og velferdssystemet med tanke på omfordeling, og sørge for at de fattigste ikke blir hengende etter i samfunnsutviklingen
- tilby sikkerhetsnett i form av trygdeordninger som garanterer tilstrekkelig inntektskompensasjon for personer som ikke er i stand til å arbeide og for de som er mest utsatt for å miste jobben, samt redusere barrierer for tilgang til disse
- styrke digital inkludering ved å heve den digitale kompetansen og sørge for tilgang til elektronisk utstyr for personer i sårbare situasjoner
E) Skape og utvikle helsefremmende og bærekraftige steder og lokalsamfunn
Sørge for helsevennlige og bærekraftige steder og lokalsamfunn ved å:
- styrke samskaping i lokalsamfunn og implementering av politikk og tiltak, samt støtte opp under at alle har mulighet til delta i frivilligheten og i lokalsamfunnet sitt
- sikre likeverdig tilgang til grøntområder og møteplasser i nærområdet
- utvide kollektivtransportsystemet i hele Norge, med overkommelig pris for bruk, redusere bilavhengigheten og legge til rette for en aktiv transport
- styrke tilgangen til kommunale boliger og boliger til overkommelig pris
- utvikle og håndheve standarder for bokvalitet som fremmer helse, også i den private utleiesektoren
F) Ta tak i sosial ekskludering av minoriteter og andre grupper som faller utenfor
Redusere diskriminering og sosial og økonomisk ekskludering av minoritetsgrupper i sårbare situasjoner ved å:
- iverksette effektive tverrsektorielle tiltak som styrker tjenesteyternes innsats for å sikre likeverdig tilgang til, erfaringer fra og resultater av helsetjenester, utdanning og arbeid
- sikre meningsfull og reell medvirkning fra minoritetsgrupper i utvikling og gjennomføring av tjenester, tiltak og i lokalsamfunnsutvikling – med respekt for kulturell og religiøs tilhørighet, samtidig som man anerkjenner mangfoldet i ulike grupper og unngår stereotypier
- sikre en ressurs- og styrkebasert tilnærming i utforming og ytelse av tjenester for å få reell medvirkning fra minoritetsgrupper, herunder innsatte i fengsler, LHBTQ+-fellesskapet og personer med alvorlig psykisk sykdom og rusmisbruk
G) Styrke rollen til og effektene av sykdomsforebyggende arbeid
Styrke forebyggende innsats ved å:
- øke andelen av det norske helsebudsjettet som settes av til forebyggende tiltak for å intensivere arbeidet med å redusere ulikhet i forhold som påvirker helse, iverksette folkehelsetiltak som for eksempel vaksinasjon, samt tiltak for å endre levevaner
- legge prinsippet om proporsjonal universalisme til grunn for tiltak, for å redusere ulikheter i helseatferd
- bruke skatter, avgifter og regulering for å påvirke helserelatert atferd og sikre utjevning av ulikheter fremfor tiltak som sikter mot å påvirke individuelle valg
H) Fremme miljømessig bærekraft og utjevning av helseforskjeller samtidig
Fremme miljømessig bærekraft og utjevning av helseforskjeller samtidig ved å:
- gjennomføre en bred konsekvensvurdering av hvordan Klimaplanen påvirker sosiale helseforskjeller, og tilpasse planen for å sikre sosial, helsemessig og økonomisk likeverdighet
- sikre forpliktelser til å prioritere aktiv transport og implementering av andre essensielle tiltak som fremmer miljøvern og utjevning av helseforskjeller
- utvikle lovgivning rettet mot utslipp av klimagasser i eksportsektoren og kreve at finansinstitusjoner og andre investorer kun investerer i selskaper og produkter som har forpliktet seg til netto nullutslipp
- sørge for allmenn bevisstgjøring om konsekvensene for helse og helseforskjeller av klimaendringene, og at folkehelsemyndighetene innlemmer dette i relevant planlegging og tiltak
Konsekvenser av covid-19-pandemien og Dyrtid
Redusere ulikhetene i de sosiale, miljømessige og helsemessige konsekvensene av pandemien og dyrtid ved å:
- sørge for at det tas hensyn til skjevhetene i de sosiale og økonomiske konsekvensene av smitteverntiltakene under covid-19 i videre planlegging og implementering av myndighetenes politikk og strategier
- gjennomføre relevante og regelmessige vurderinger av hvordan dyrtid virker inn på menneskers sosiale og økonomiske posisjon og helse
- tilby ekstra ressurser, programmer og tiltak som kreves for å takle ulikheter i helse, livskvalitet og de sosiale påvirkningsfaktorene ved vedvarende dyrtid
Systemet for utjevning av helseforskjeller i Norge
En nasjonal strategi og politikk for utjevning av helseforskjeller bør utvikles for å iverksette tiltak rettet mot de sosiale påvirkningsfaktorene og for å prioritere utjevning av forskjeller i helse og livskvalitet ved å:
- Sikre at strategien er i tråd med følgende prinsipper for handling rettet mot de sosiale påvirkningsfaktorene for helse og livskvalitet:
- utvikle en ‘livskvalitetsøkonomi’ (well-being economy) tilpasset norsk kontekst
- innovasjon i offentlig sektor
- demokratisk deltakelse i politiske beslutninger på nasjonalt og lokalt nivå
- sterke partnerskap mellom nasjonale og kommunale myndigheter og mellom sektorer og organisasjoner
- gjennomføre konsekvensvurderinger knyttet til utjevning av helseforskjeller
- proporsjonal universalisme
- styrke ansvaret for og sørge for effektiv monitorering for utjevning av helseforskjeller
- Videreutvikle et system for utjevning av helseforskjeller som omfatter nasjonale og kommunale myndigheter, lokalsamfunn, frivillig sektor og interessegrupper, helseorganisasjoner, næringslivet samt offentlige tjenester.
Frivillig sektor og sivilsamfunnet bør fungere som en likeverdig partner i systemet for utjevning av helseforskjeller gjennom:
- å sikre ressurser for bærekraftig utvikling av sektoren og tilrettelegge for at tjenester, påvirkningsarbeid og representative roller settes i stand til å bidra
- å få mandat til å bidra med kunnskapsgrunnlag og informasjon til beslutningstakere og tjenesteytere
- å styrke kommunenes samarbeid med sektoren, og understøtte samarbeid om tjenester og utvikling av lokalsamfunn
Helsesektoren bør bidra til bedre helse og utjevning av helseforskjeller ved å:
- utvikle og ta i bruk ankerinstitusjoner i lokalsamfunnet (Forklaring: Dette kan for eksempel være forsterket samarbeid mellom en helseinstitusjon og aktører i lokalsamfunnet, som frivilligheten, barnehager og skoler, næringsliv og finansinstitusjoner. Hensikten er å bygge felles utviklingskraft i lokalsamfunnet)
- støtte pasienters leve- og arbeidsvilkår og levekårene i lokalsamfunnet
- ta rollen som pådriver for utjevning av helseforskjeller både lokalt og nasjonalt
- støtte helsepersonell og leverandører av helsetjenester slik at de har helsefremmende leve- og arbeidsvilkår
- redusere ulikheter i tilgangen til helsetjenester
Næringslivet bør bidra til utjevning av helseforskjeller ved å:
- støtte sine egne arbeidstakere
- sørge for sunne produkter og helsefremmende tjenester og investeringer
- vurdere innvirkningen de har på de bredere påvirkningsfaktorene for helse og livskvalitet på nasjonalt og lokalt nivå
Offentlige tjenester bør ha en sentral rolle i strategien for utjevning av helseforskjeller ved å:
- utvikle solide partnerskap og programmer sammen med næringsliv, frivillig sektor og andre sektorer
- utvikle seg til ankerinstitusjoner (Forklaring: Som for eksempel barnehager, skoler, bibliotek, arbeidsplasser og helseinstitusjoner som fokuserer på samskaping av innsatser og lokalmiljø som kan bidra til å utjevne ulikheter i helse og livskvalitet)
Vektlegging og prioritering av innsats for å redusere helseforskjeller bør styrkes i enkelte kommuner ved å:
- utvikle kompetanse, kapasitet og ledelse i kommunene rettet mot utjevning av helseforskjeller for å sikre større oppmerksomhet mot de sosiale påvirkningsfaktorene og gradienten i helse og livskvalitet
- styrke nasjonale myndigheters forpliktende ansvar for systemer som sikrer at alle kommuner tar en større del av ansvaret for utjevning av helseforskjeller, og sørge for bedre sammenheng i innsatser rettet mot de sosiale påvirkningsfaktorene for helse