Kapittel 1.2H-reseptordningen

I løpet av perioden 2012 til 2022 har finansieringsansvaret for flere legemiddelområder blitt overført fra folketrygden til h-reseptordningen i spesialisthelsetjenesten, og dermed økt kostnadsnivået for ordningen.

Følgende budsjettoverføringer[2] har blitt gjort i løpet av perioden:

• 300 mill. kroner knyttet til overføring av ansvar for kreftlegemidler i 2014.
• 1169 mill. kroner til overføring av ansvar for legemidler knyttet til anemi, blodkoagulasjon, hepatitt C, kolonstimulerende midler og veksthormoner i 2016.
• 730 mill. kroner knyttet til overføring av ansvar for PAH-legemidler per 01.07.2017 og flere kreftlegemidler per 01.05.2017.
• 1058 mill. kroner knyttet til overføring av ansvar for legemiddelgrupper til behandling av alvorlig astma, mastocytose, HIV, hepatitt B og C i 2018.
• 1283 mill. kroner knyttet til overføring av ansvar for legemidler til behandling av sjeldne sykdommer og veksthormonforstyrrelser, samt reversering til folketrygden av 145 mill. kroner for legemiddelet Xolair. Netto budsjettoverføring utgjorde 1138 mil kroner i 2019.
• 265 mill. kroner knyttet til legemidler til behandling av sjeldne tilstander og veksthormonforstyrrelser i 2020 (helårsvirkning av overføringen i 2019).
• 365 mill. kroner for legemidler til behandling av komplikasjoner ved nyresvikt, legemidler brukt i forbindelse med transplantasjoner og legemidler innenfor terapiområdene ALS, jernoverskudd, Cushings syndrom og immunglobuliner (helårsvirkning fra overføring i 2020), samt for legemidler til behandling av MS, narkolepsi, immunsvikt og sjeldne sykdommer i 2021.
• 7 mill. kroner i 2022 for helårsvirkning for enkelte legemidler til behandling av MS, narkolepsi, immunsvikt og sjeldne sykdommer som ble overført i 2021.

Som nevnt i kapittel 1.1 inngår det en forventning om vekst i kostnadsnivå i budsjettoverføringene, som vi ikke har tilstrekkelig informasjon om til å kunne hensynta fullt ut i beregningene.  For å belyse kostnadsutviklingen for h-reseptordningen har vi derfor valgt å vise utviklingen målt i faste kroner, uten korrigering for budsjettoverføring per bruksområde.

Tabell 2 viser prisjusterte kostnader per bruksområde[3] for legemidler i h-reseptordningen for årene 2012 til 2022. Figur 2 viser utviklingen for utvalgte bruksområder som har inngått i ordningen fram til og med 2022. Bare bruksområder med kostnadsnivå av en viss størrelse er med i figuren.

TNF har vært del av ordningen i hele perioden. For hele perioden har det vært en liten reduksjon i kostnader på 0,5 prosent. Etter en relativ stabil utvikling fram til 2018 var det et kraftig fall i kostnadene fra 2018 til 2020. Fra 2020 til 2022 har det vært en økning i kostnadene på 24,8 prosent, men kostnadsnivået i 2022 var likevel lavere sammenlignet med perioden 2012 til 2018

Legemidler mot multippel sklerose har også vært en del av ordningen i hele perioden. Fra 2012 til 2022 var kostnadsveksten 74,6 prosent. Siste år var det en markant reduksjon i kostnadene på 25,4 prosent.

Finansieringsansvaret for legemidler mot sjeldne sykdommer ble overført til h-reseptordningen med virkning fra 1. februar 2019.  Fra 2021 til 2022 var det en kostnadsvekst på 10,8 prosent for disse legemidlene. Dersom man korrigerer for at budsjettoverføringen ikke hadde helårsvirkning i 2019, var det en kostnadsvekst på 26,5 prosent fra 2019 til 2022.

For legemidler mot kreft har det vært en kraftig økning i kostnadene fram til 2021, men siste år fra 2021 til 2022 har det vært en reduksjon i kostnadene på 7,9 prosent.

Figur 3 viser den prosentvise fordelingen av kostnader per bruksområde i h-reseptordningen i 2022. Legemidler mot kreft utgjorde den største kostnadsandelen med 27,6 prosent av totale kostnader. Legemidler mot sjeldne sykdommer utgjorde 21,3 prosent. Kategorien Andre bruksområder består av bruksområdene hepatitt B og C, anemi, transtyretin amyloidose polynevropati, veksthormoner, HIV-forebygging, kolonistimulerende, narkolepsi og spinal muskelatrofi (SMA).