Kapittel 1.2H-reseptordningen

I løpet av perioden 2012 til 2021 har finansieringsansvaret for flere legemiddelområder blitt overført fra folketrygden til h-reseptordningen i spesialisthelsetjenesten, og dermed økt kostnadsnivået for ordningen.

Følgende budsjettoverføringer[1] har blitt gjort i løpet av perioden:

• 300 mill. kroner knyttet til overføring av ansvar for kreftlegemidler i 2014.
• 1169 mill. kroner til overføring av ansvar for legemidler knyttet til anemi, blodkoagulasjon, hepatitt C, kolonstimulerende midler og veksthormoner i 2016.
• 730 mill. kroner knyttet til overføring av ansvar for PAH-legemidler per 01.07.2017 og flere kreftlegemidler per 01.05.2017.
• 1058 mill. kroner knyttet til overføring av ansvar for legemiddelgrupper til behandling av alvorlig astma, mastocytose, HIV, hepatitt B og C i 2018.
• 1283 mill. kroner knyttet til overføring av ansvar for legemidler til behandling av sjeldne sykdommer og veksthormonforstyrrelser, samt reversering til folketrygden av 145 mill. kroner for legemiddelet Xolair. Netto budsjettoverføring utgjorde 1138 mil kroner i 2019.
• 265 mill. kroner knyttet til legemidler til behandling av sjeldne tilstander og veksthormonforstyrrelser i 2020 (helårsvirkning av overføringen i 2019).
• 365 mill. kroner for legemidler til behandling av komplikasjoner ved nyresvikt, legemidler brukt i forbindelse med transplantasjoner og legemidler innenfor terapiområdene ALS, jernoverskudd, Cushings syndrom og immunglobuliner (helårsvirkning fra overføring i 2020), samt for legemidler til behandling av MS, narkolepsi, immunsvikt og sjeldne sykdommer i 2021.

Som nevnt i kapittel 1.1 inngår det en forventning om vekst i kostnadsnivå i budsjettoverføringene, som vi ikke har tilstrekkelig informasjon om til å kunne hensynta fullt ut i beregningene.  For å belyse kostnadsutviklingen for h-reseptordningen har vi derfor valgt å vise utviklingen målt i faste kroner, uten korrigering for budsjettoverføring per bruksområde.

Tabell 2 viser prisjusterte kostnader per bruksområde for legemidler i h-reseptordningen for årene 2012 til 2021. Figur 2 viser utviklingen for utvalgte legemidler som har inngått i ordningen fram til og med 2021. Bare legemidler med kostnadsnivå av en viss størrelse er med i figuren.

TNF har vært del av ordningen i hele perioden. For hele perioden har det vært en reduksjon i kostnader på 6,5 prosent. Etter en reduksjon i kostnadene fra 2017 til 2020, har det fra 2020 til 2021 vært en økning i kostnadene på 17,3 prosent.

Legemidler mot multippel sklerose har også vært en del av ordningen i hele perioden. Fra 2012 til 2021 var kostnadsveksten 134,1 prosent, og siste år var det en kostnadsvekst på 2,8 prosent.

Finansieringsansvaret for legemidler mot sjeldne sykdommer ble overført til h-reseptordningen med virkning fra 1. februar 2019.  Fra 2020 til 2021 var det en kostnadsvekst på 19,1 prosent for disse legemidlene. Dersom man korrigerer for at budsjettoverføringen ikke hadde helårsvirkning i 2019, var det en kostnadsvekst på 31,2 prosent fra 2019 til 2021.

Figur 3 viser den prosentvise fordelingen av kostnader per bruksområde i h-reseptordningen i 2021. Som det framgår av figuren, utgjorde legemidler mot kreft den største kostnadsandelen med 27,6 prosent av totale kostnader. Legemidler mot sjeldne sykdommer utgjorde 21,3 prosent. Kategorien Andre bruksområder omfatter kronisk nyresykdom, hepatitt B og C, alvorlig astma, veksthormoner, kolonistimulerende og transtyretin amyloidose polynevropati.