Helsedirektoratets vurdering om KPR/KUHR er per april 2026 foreløpig mer forbeholden.
Diagnosekoder som rapporteres til KPR er i hovedsak koder fra ICPC-2, som er primærhelsetjenestens diagnosekodeverk. Tannhelsetjenesten bruker koder fra ICD-10 (Variabler (helsedata.no)). I følge Helfo er det primært diagnosekoder for sykdommer (koder fra ICPC-2 som ender på sifrene 70-99) som skal brukes på regninger (Rekning-krav til diagnosekode (helfo.no)). Helsedirektoratet skriver at det skal være samsvar mellom innholdet i tekstlig journaldokumentasjon og rapporterte koder fra ICPC-2, men har ingen generell kodeveiledning for bruk av ICPC-2.
Det er ingen faste rutiner for kontroll av om koder som er rapportert til KPR stemmer overens med journaldokumentasjonen. Det som gjøres er en ren teknisk kontroll av at data er av riktig type og på riktig format.
Helsedirektoratet vurderer at det sterkeste området er diagnoser fra ICPC-2, fordi det foreligger krav om samsvar mellom journaldokumentasjon og ICPC-2-kode, og der Helfo-regelverket legger opp til at lege primært skal bruke sykdomsdiagnose (70–99), sekundært symptom/plage hvis sikker diagnose ikke kan stilles. Dette støtter hypotesen om at ICPC-2-diagnosekodene XX70–XX99 fra allmenn- og fastlegepraksis kan være et brukbart grunnlag i pasientoppsummering, mens symptom- og prosedyrekoder fra KUHR i mindre grad egner seg fordi de oftere uttrykker et pågående diagnostisk arbeid eller et refusjonsmessig kontaktgrunnlag.
Fordi KPR/KUHR er svakere enn NPR når det gjelder enhetlighet, kodeverksharmonisering og systematisk kvalitetskontroll mener vi det er fornuftig å avgrense bruk til ICPC-2-diagnoser inn mot 2029, og ikke hele bredden av KPR/KUHR-data.