Det finnes i dag ulike kompetanseutviklingsmuligheter for fagarbeidere som jobber i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Tilbudet er mangfoldig og tilbys både som en del av det formelle utdanningssystemet i høyere yrkesfaglig utdanning, i høyskole og universitetssektoren, og som kurs og opplæring som karakteriseres som ikke-formell opplæring. Høyere yrkesfaglig utdanning er regulert ved lov og forskrift (Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (Fagskoleloven), 2018) og har dermed kvalitetssikrede systemer for standardisering og dokumentasjon, samtidig er utdanningene inkludert på nivå 5 og 5.1 i NKR. Tilsvarende er høyskole og universitetsutdanninger regulert i lov og forskrift (Lov om universiteter og høgskoler (universitets- og høgskoleloven), 1986).
Utenfor det formelle utdanningssystemet er det også mange muligheter for kompetanseutvikling som tilbys av en rekke ulike aktører, både offentlige og private. Fagorganisasjonene som Fagforbundet og Delta har etablert et dokumentasjonssystem i form av kliniske stiger med en systematikk bestående av ulike nivåer med tilhørende krav, men disse er ikke regulert av et formelt rammeverk og er ikke standardisert. Helsepersonell som ikke er fagorganisert har ikke tilgang til å søke dokumentasjon for sin kompetanse gjennom det kliniske fagstige-systemet.
Rammene for en systematisk, dokumenterbar og standardisert karrierevei for fagarbeidere i de kommunale helse- og omsorgstjenestene er tilgjengelig i dagens system. Det er lagt godt til rette for karriereutvikling for fagarbeidere i hovedtariffavtalen. Stillingsgruppen «Stillinger med krav om fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning» ble innført i 2017, mens ved tariffoppgjøret 2024 ble det innført en ny stillingsgruppe «Stillinger med krav om fagbrev og 2-årig fagskoleutdanning». Dette er et viktig skritt på veien i arbeidet med karriereløp for fagarbeidere som yrkesgruppe.
Det er videre viktig å fremheve de gode initiativene og ordningene som er beskrevet og som fremmer kompetanseutvikling for fagarbeidere. Ordningen med tre parts bransjeprogram er et slikt initiativ som bidrar til å sikre kompetanseutvikling i tråd med arbeidslivets behov. Videre viser ny kunnskap om fagskoleutdannede til fornøyde studenter som er motiverte for å ta utdanning, og at noe av motivasjonen for å ta en fagskoleutdanning er muligheten for nye oppgaver og ansvarsområder (Oslo Economics, 2024). Hovedutfordringene som beskrives i karriereløpene for denne yrkesgruppen er knyttet til manglende kjennskap til hvordan kompetansen skal benyttes i tjenestene. I tillegg er det generelle utfordringer som handler om tilrettelegging fra arbeidsgiver som permisjon med lønn, avsatt tid til å reise på samlinger og tilgang og tilrettelegging av praksis (Oslo Economics, 2024). Kompetanseutviklingsmulighetene er relativt godt kjent, men det gjenstår et stort arbeid for å anerkjenne og synliggjøre fagskoleutdannedes kompetanse i tjenestene (Espeland et al., 2024; Oslo Economics, 2024). I dette arbeidet er det viktig å bygge videre på etablerte initiativer og prosjekter. I store satsninger, som eksempelvis TØRN vil det kunne være et stort potensial for å fremheve fagskoleutdannedes kompetanse og deres sentrale rolle i ansvars- og oppgavedeling. I tillegg er det behov for informasjonskampanjer, kunnskap om, og prosjekter rettet mot å synliggjøre fagarbeideres karriereveier og fagskoleutdannedes kompetanse og rolle i tjenestene.