Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

2.2. Pandemien og konsekvenser for læring og utvikling i tjenestene

Pandemien førte til store endringer i helse- og omsorgstjenestene og påvirket arbeidet for mange ansatte i tjenesten. Omplassering til smittevernarbeid medførte endringer i arbeidsoppgaver og Statsforvalterne melder at mange kommuner måtte sette kompetansehevende tiltak på vent på grunn av pandemien.

Pandemien påvirket også tannhelsetilbudet og etterspørselen, spesielt i mars og april 2020. Da ble det kun tilbudt nødvendig akutt tannbehandling. I perioden med de strengeste tiltakene opplevde mange ansatte i privat tannhelsetjeneste å bli helt eller delvis permittert, men dette gjaldt ikke i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Behandlingstilbudet ble påvirket i enkelte kommuner da det ved økt smitterisikonivå ble innført strengere regionale tiltak.

En positiv effekt av pandemien var at flere ansatte fikk nye og andre oppgaver gjennom omplasseringer internt i kommunen[14]. Tannhelsepersonell ble tilbudt opplæring i vaksinasjonsteknikk, og kunne delta i kommunenes opplegg for vaksinering av befolkningen.

Flere institusjoner ble forhindret fra å hente inn vikarer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Mangel på kvalifiserte vikarer skjer samtidig med at antall frivillige på fritidsaktiviteter i omsorgstjenesten har gått merkbart ned under pandemien[15]. Frivillige har bidratt med ekstra støtte til praktiske og sosiale aktiviteter som gåturer, kulturaktiviteter og samtaler. Totalt sett har manglende kvalifisert personell og frafallet av frivillige for viktige støtteoppgaver medvirket til økt slitasje og turnover blant fast helsepersonell.

Pårørendeundersøkelser gjort under pandemien viser at det har vært lagt ned en betydelig merinnsats fra pårørende under nedstengninger og smitteverntiltak[16]. Etter pandemien blir det viktig å fortsette arbeidet med Pårørendestrategien[17]. Ny kunnskap som har framkommet gjennom Helsedirektoratets undersøkelser og andre kunnskapskilder, viser at det er behov for bedre samarbeid, tilrettelegging og forbedringer av ordninger, slik at samfunnet fortsatt kan nyte godt av pårørendes viktige innsats[18].

Under pandemien kan det se ut til at tendensen til jobbskifte er blitt forsterket. Høy turnover eller turnoverintensjon krever tiltak som styrker rekruttering, arbeidsmiljø og arbeidsbetingelser for å beholde allerede godt kvalifisert personell[19]. Helsedirektoratet anbefaler at økt mobilitet og turnover blant helsepersonell motvirkes postpandemisk med ytterligere styrking av fag- og kompetansemiljø.

 

 

[14] Helsedirektoratet (2022) Omsorgstjenesten – aktivitetsutvikling og erfaringer fra pandemien. Tilgjengelig: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/omsorgstjenesten--aktivitetsutvikling-og-erfaringer-fra-pandemien

[15] Helsedirektoratet (2022) Omsorgstjenesten – aktivitetsutvikling og erfaringer fra pandemien. Tilgjengelig: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/omsorgstjenesten--aktivitetsutvikling-og-erfaringer-fra-pandemien

[16] Helsedirektoratet (2022) Omsorgstjenesten – aktivitetsutvikling og erfaringer fra pandemien. Tilgjengelig: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/omsorgstjenesten--aktivitetsutvikling-og-erfaringer-fra-pandemien

[17] Helse- og omsorgsdepartementet (2020) Vi – de pårørende. Tilgjengelig: https://www.regjeringen.no/contentassets/08948819b8244ec893d90a66deb1aa4a/vi-de-parorende.pdf

[18] Helsedirektoratet (2022) Omsorgstjenesten – aktivitetsutvikling og erfaringer fra pandemien. Tilgjengelig: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/omsorgstjenesten--aktivitetsutvikling-og-erfaringer-fra-pandemien

[19] Adresseavisen (2022) La oss snakke litt om arbeidsvilkår. Tilgjengelig: https://www.midtnorskdebatt.no/i/EaG9jP

Sist faglig oppdatert: 18. januar 2023