Denne rapporten viser hvor mange personer som har søkt om eller fått kommunale helse- og omsorgstjenester i løpet av 2024. Den handler om personer i alle aldre som har fått støtte – enten hjemme, i omsorgsbolig eller på institusjon. Rapporten bygger på tall fra kommunene, og gir et bilde av hvordan kommunale tjenester brukes og utvikler seg.
Rapportering fra kommunene viser at rundt 400 000 personer, eller 7,1 prosent av befolkningen, mottok kommunale helse- og omsorgstjenester i 2024 [1]. 57 prosent av mottakerne i 2024 var kvinner, og andelen kvinner fortsetter å gradvis gå ned.
Befolkningen har økt med rundt 8 prosent siden 2014 (ssb.no) og antallet tjenestemottakere har holdt tritt med denne utviklingen. Mottakere av kommunale helsetjenester eller omsorgstilbud som andel av befolkningen har vært stabil de siste ti årene. Samtidig har andelen økt mest for personer mellom 18 og 49 år og gått mest ned for personer mellom 80 og 89 år. Siden 2014 har befolkningen 80 år og over økt med 23 prosent, mens antallet tjenestemottakere i denne aldersgruppen økte med kun 3 prosent (ssb.no).
Blant tjenestemottakerne var en større andel under 50 år i 2024 enn i 2014 (27 mot 24 prosent). Samtidig har andelen personer i alderen 80-89 år og 90 år og eldre gått noe ned (henholdsvis fra 29 til 26 prosent og fra 14 til 12 prosent).
Samlet sett finner vi at 37, 27 og 25 prosent av personer med kommunale helse- og omsorgstjenester har henholdsvis noe/avgrenset, middels/stort og omfattende bistandsbehov [2]. I aldersgruppen 90 år og eldre var andelen med omfattende bistandsbehov betydelig høyere (44 prosent) enn i andre aldergrupper.
Tjenesten med flest mottakere i 2024 var «helsetjenester i hjemmet» (om lag 273 000 personer). Helsetjenester i hjemmet inkluderer blant annet hjemmesykepleie, ergoterapi og digital hjemmeoppfølging. Samlet sett for perioden fra 2014 til 2024, har antallet tjenestemottakere av helsetjenester i hjemmet økt med 30 prosent.
Tilbudet med færrest mottakere i 2024 var «dagopphold i institusjon». Her finner vi en nedgang i antallet mottakere på 47 prosent fra omtrent 7 000 i 2014, til omtrent 3 700 i 2024.
Samlet sett ser vi at antall mottakere av tjenestene «langtidsopphold i institusjon» og «boliger som kommunen disponerer til helse- og omsorgsformål» har vært nedadgående, mens antall mottakere av velferdsteknologi og andre tjenester for hjemmeboende har økt. Antall personer som har vært på et korttidsopphold i institusjon har vært relativt stabilt siden 2018. Sett i lys av befolkningsutviklingen, innebærer dette en reell nedgang i mottakere av korttidsopphold.
Bruk av velferdsteknologiske løsninger i kommunene fortsetter å øke. I perioden fra 2016 til 2024 har antallet mottakere av lokaliseringsteknologi (GPS) økt fra rundt 300 til nesten 4 400. Dersom vi også inkluderer elektronisk medisineringsstøtte og digitalt tilsyn, som ble registrert fra 2019, ser vi at antallet mottakere samlet sett har økt med om lag 24 000 personer fra 2019 til 2024. I tillegg kommer mottakere av trygghetsalarm som gjaldt om lag 126 000 mottakere i 2024. Antallet mottakere av trygghetsalarm har økt med 54 prosent fra 2019 til 2024.
Andelen som startet å motta tjenester i 2024 var omtrent like stor som andelen som hadde avsluttet tjenesten før året begynte (22 prosent). Andel nye tjenestemottakere var ulik i forskjellige aldersgrupper. Størst andel nye mottakere var i aldersgruppen 67–79 år (29 prosent), og lavest i aldersgruppen 90 år og over (7 prosent). 22 prosent avsluttet tjenestene, der 9 prosent av disse avsluttet tjenesten grunnet død, mens 13 prosent mottok ikke lenger tjenester av andre årsaker.
13 prosent av personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester [3] hadde en koordinator eller barnekoordinator, og 5 prosent hadde en individuell plan i 2024.
Kommunene tok flest beslutninger (vedtak) om «helsetjenester i hjemmet» i 2024 (om lag 218 000 beslutninger). Kommunene avslo i større grad søknader om praktisk bistand organisert som brukerstyrt personlig assistanse, omsorgsstønad og bolig kommunen disponerer til helse- og omsorgsformål (13–17 prosent) sammenliknet med andre typer kommunale helse- og omsorgstjenester. Flest klager i 2024 gjaldt omsorgsstønad og praktisk bistand organisert som brukerstyrt personlig assistanse.
Gjennomsnittlig botid på sykehjem var 2,2 år og median botid var 1,5 år.
Noen kommunale helse- og omsorgstjenester gis i hovedsak til enten eldre eller yngre mottakere (skille ved 67 år). For eksempel gis velferdsteknologi hovedsakelig til eldre, mens avlastning utenfor institusjon gis hovedsakelig til yngre.
[1] Introduksjonskapittelet i denne rapporten lister opp tjenestene som inngår i rapporten [Tilbake til tekst]
[2] I denne rapporten har vi benyttet en ny metode for samlet beregning av funksjonsnivå/bistandsbehov som skiller mellom fysisk funksjonsnivå og kognitivt funksjonsnivå. Metoden er beskrevet her: https://www.fhi.no/contentassets/cf10b1794c3741088f7ac3458ed963b2/anbefaling-revidering-samlemal-kpr-helse-og-omsorg2.pdf [Tilbake til tekst]
[3] definert som mottakere av helsetjenester i hjemmet og/eller praktisk bistand – daglige gjøremål, praktisk bistand – opplæring – daglige gjøremål, praktisk bistand – brukerstyrt personlig assistanse. [Tilbake til tekst]