Overordnet viser våre funn at nasjonale insentiver og målsettinger for utslippsreduksjon og klimaarbeid ikke er godt kjent eller implementert i den sentrale helseforvaltningen. Det finnes både dokumenter, føringer og veiledninger som gir nyttig informasjon til statlige virksomheter om hvordan og hva som skal til for å bidra i det grønne skiftet. Undersøkelsen Helsedirektoratet gjorde i 2022 viser at etatene i den sentrale helseforvaltningen har et stort forbedringspotensial når det kommer til å innføre tiltak som tar sikte på å redusere virksomhetenes negative miljøpåvirkning.
6.2.1 Estimerte utslipp fra DFØ med klimaspendverktøy
DFØ har utviklet et verktøy for beregning av klimafotavtrykket til statlige innkjøp. Dette innebærer først og fremst utslipp knyttet til Scope 2 og Scope 3. Verktøyet gir en oversikt over utgifter og grove estimater av klimafotavtrykk knyttet til statlige bruttobudsjetterte virksomheters innkjøp, både samlet og for enkeltvirksomheter. Verktøyet baserer seg på statsregnskapet, og gir av den grunn samme detaljeringsnivå.
Hensikten med verktøyet er først og fremst å gi beslutningstakere mulighet til å prioritere områder for å redusere klimabelastning. Verktøyet har noen svakheter; Dersom en virksomhet bruker mer penger på innkjøp, vil utslippene se ut til å øke - selv om innkjøpene har vært mer klimavennlige. Klimafotavtrykket for en virksomhet bør derfor ikke sammenlignes fra år til år og verktøyet kan ikke benyttes til oppfølging av konkrete klimatiltak. [81]
Klimaspendanalyse fra DFØ med grove estimerte utslipp fra den sentrale helseforvaltningen viser at den sentrale Helseforvaltningen har et utslipp på 68295,4 tonn CO2-ekvivalenter. Kategoriene/artskontoene som er benyttet i verktøyet er nærmere beskrevet på DFØ sine hjemmesider.63
Figuren under viser Helseforvaltningens klimafotavtrykk for 2019 i %. Figuren viser at det er utslipp knyttet til konsulenttjenester og andre fremmede tjenester (sekkebetegnelse) som har størst utslipp omregnet til CO2- ekvivalenter på over 40 %.
6.2.2 Norsk helsenett med flere - bærekraftige anskaffelser
Norsk helsenett SF
Norsk helsenett er et statsforetak eid av Helse- og omsorgsdepartementet, som leverer digitale tjenester og infrastruktur til helsesektoren.
Norsk helsenett har etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2017 opprettet et felles tjenestesenter (innkjøpssentral) for alle virksomheter i helseforvaltningen.
Avdeling for anskaffelser i Norsk helsenett har ansvar for gjennomføring av alle fellesanskaffelser på vegne av helseforvaltningen, samt virksomhetsspesifikke anskaffelser for virksomhetene i helseforvaltningen.
Norsk helsenett samarbeider også med andre anskaffelsesmiljøer om inngåelse av statlige fellesavtaler:
- Sykehusinnkjøp
- Statens innkjøpssenter
Denne organiseringen innebærer at Helseforvaltningen og Norsk helsenett bør samarbeide tett om gjennomføring av grønne og bærekraftige anskaffelser.
I forbindelse med anskaffelsesprosesser som gjennomføres av Norsk helsenett, Sykehusinnkjøp eller Statens innkjøpssenter på vegne av forvaltningen, bør forvaltningen bidra med å fremme sine krav til grønne og bærekraftige løsninger i de enkelte anskaffelsene.
Norsk helsenett har laget en plan for sitt arbeid med bærekraft hvor det framgår bl.a.:
"Norsk helsenett har en ambisjon om å ta en tydelig og proaktiv posisjon innen bærekraft med en helhetlig, strategisk og praktisk tilnærming til arbeidet. En proaktiv posisjon innebærer at det gjøres mer enn å etterleve regelverk og beskytte omdømmet. Det handler om å ta et utvidet ansvar, at bærekraft er innlemma i Norsk helsenetts strategi og at bærekraftig utvikling er sentralt i de daglige valg vi gjør."
Norsk helsenett har i 2022 arbeidet systematisk med bærekraft gjennom et rammeverk basert på SDG Compass.[82] Dette er et faglig forankret og anerkjent rammeverk for prosesstilnærming til bærekraftig utvikling. Rammeverket består av ulike faser, og gjennom blant annet bevisstgjøring, kartlegging og vesentlighetsanalyse valgte Norsk helsenett sine bærekraftsmål i desember 2022. I første halvår 2023 skal det arbeides videre med løfter (målbilder), tiltak og handlingsplan knyttet til bærekraftsmålene. Vel så viktig som tiltak- og handlingsplaner, er arbeidet med å bygge kultur i organisasjonen. Norsk helsenett har stort fokus på bevisstgjøring og opplæring av ansatte, og det bygges opp kompetanse i form av linjevirksomhet og interne ambassadører.
Norsk helsenett vil i 2023 utarbeide konkrete tiltak for hvordan organisasjonen skal sette bærekraftskrav til leverandører for sine egne anskaffelser og for felles anskaffelser med helseforvaltningen
Norsk helsenett har ikke tidligere levert klimaregnskap. Forenklet klimaregnskap for 2022 planlegges levert i forbindelse med organisasjonens årsrapport (scope 1, 2 + flyreiser).
DFØ
Stortingsmelding for smartere innkjøp fastslår at DFØ sin kompetansehevende rolle er spesielt viktig på miljøområdet[83]. Regjeringen vil at DFØ skal videreutvikles som nasjonalt kompetansesenter for klima-, miljøvennlige og innovative offentlige anskaffelser. [84]
Statens innkjøpssenter
Statens innkjøpssenter, som er en del av DFØ og inngår fellesavtaler for ca. 190 statlige virksomheter, forvalter avtaleområder der det blant annet foreligger felles behov og stort volum, og er en statlig nøkkelaktør som vil ta en tydelig lederrolle innen klima- og miljøvennlige anskaffelser. Som en stor aktør vil Statens innkjøpssenter bidra til å dra leverandørmarkedet i riktig retning for å øke andelen klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon. Alle avtalene innkjøpssenteret inngår inkluderer muligheten til å velge miljøvennlige produkter og tjenester. For eksempel er det tilrettelagt for å enkelt kunne velge tog som alternativ til flyreiser i reiseavtalen. De grønne produktene og tjenestene i innkjøpssenterets avtaler må imidlertid tas i bruk av hver enkelt virksomhet.[85]
6.2.3 Spørreundersøkelse
I forbindelse med å kartlegge status for utslipp og klimaarbeid i helseforvaltningen sendte Helsedirektoratet ut en spørreundersøkelse. Undersøkelsen hadde følgende spørsmål:
1. Har dere et klimaregnskap eller annet regnskap som gir en oversikt over egne klimagassutslipp?
Hvis ja: Kan vi få tilgang til dette? Hvilken metode ble brukt i rapporteringen?
Hvis nei: Er det planlagt et arbeid for å få oversikt over klimautslipp?
2. Er dere miljøsertifiserte?
Hvis ja: gjennom hvilket rammeverk?
3. Har dere igangsatt tiltak for å redusere virksomhetens klimagassutslipp?
4. Har dere annen informasjon dere vil dele i denne sammenhengen?
Resultat fra spørreundersøkelsen
Funnene fra undersøkelsen viser at den statlige helseforvaltningen er i startgropen når det kommer
til sitt arbeid med å redusere CO2 utslipp. Ingen av de underliggende etatene til HOD eller HOD er miljøsertifisert. Det er igangsatt flere tiltak i de ulike organisasjonene som for eksempel gjenbruk av møbler og fasiliteter for sykling. Tiltakene er sporadiske og ikke satt i system. Mange etater oppgir at de i de siste årene har redusert sin reisevirksomhet og innført gode løsninger på digitale møter, men dette er stort sett som følge av pandemien og ikke fordi organisasjonene har et utpreget miljøperspektiv. Helse- og omsorgsdepartementet er med i et departementsfelleskap kalt Grønne Departementer og Helsedirektoratet og FHI har utarbeid klimagassregnskap for 2019. Anskaffelser på over 100.000 skal gå via NHN.
Grønne departementer
Oversikten utarbeides årlig for departementene som deltar i felles miljøarbeid i «Grønne departementer». Departementene, Statsministerens kontor og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon har siden 2018 jobbet sammen et felles miljøledelsessystem som skal redusere miljøforurensingen av felles drift. [86]
Miljømål for departementsfellesskapet
De fem miljømålene listet opp under reflekterer de vesentlige miljøaspektene som departementsfellesskapet har vurdert som mest tilgjengelig for forbedring, i tillegg til størst miljøpåvirkning.56
- Redusere totale avfallsmengder
- Øke kildesorteringsgraden
- Miljømerkede innkjøp
- Miljøkrav i anskaffelser
- Reduksjon av flyreiser
I spørreundersøkelsen svarte HOD at de har klimaregnskap for flyreiser. For 2021 utgjorde CO2 utslippet for flyreiser foretatt av ansatte i helse- og omsorgs departementet 21,4 tonn. Utregningen er basert på en modell fra DEFRA. [87]
Klimagassregnskap
Helsedirektoratet (2020) og Folkehelseinstituttet (2022) har fått utført klimaregnskap for 2019. Når det kommer til gjennomføring av tiltak og måle effekten av disse, er også FHI og Helsedirektoratet i starten av dette arbeidet. Helse- og omsorgsdepartementet har klimaregnskap for reiser som er en del av arbeidet med “Grønne departementer”. Klimaregnskapet gir et øyeblikksbilde av situasjonen i 2019. Det sier ikke i noe om hvorvidt resultatet er godt eller dårlig, men indikerer hvor i organisasjonens virksomhet og aktiviteter de største utslippsbidragene oppstår. Dette kan gi et godt grunnlag for det videre arbeidet med å utarbeide en mer målrettet klimastrategi med konkrete tiltaksplaner.
Helsedirektoratet
Helsedirektoratets klimaavtrykk i 2019 var 6 288 tonn CO2-ekvivalenter (tCO2e). Klimafotavtrykket bestod nesten kun av indirekte utslipp via innkjøpte varer og tjenester, såkalt Scope 3 (figur under). Det er naturlig, siden Helsedirektoratet verken har bilpark eller produksjon med forbrenning, og energibruket i bygningene er lav. Av de totale utslippene utgjorde innkjøp av konsulent- og andre eksterne tjenester 43 %. Dette er fordi slike kjøp utgjør en stor del av de samlede innkjøpene, omtrent 45 % ifølge regnskapet. Utvikling av programvare og IKT-løsninger sto for nesten 2000 tonn CO2e. I kategorien Kjøp av utstyr og programvare, kom nesten alle utslipp fra kjøp av programvare under 30 000 NOK. Dette utgjorde 745 t CO2e, og 13% av totale utslipp. Ansattes reiser utgjorde 14% av totale utslipp. Dette dekker flyreiser, overnatting, bilgodtgjørelse, m.m. Flyreiser var hovedkilden til utslipp fra reiser. Av utslipp fra flyreiser, utgjorde innenlandsreiser over 50%. Klimagassregnskapet til Helsedirektoratet anbefalte Helsedirektoratet følgende prioriteringsområder:
- Redusere reisevirksomhet
- Reduksjon i utslipp bundet i innkjøpte varer og tjenester ved å innta en aktiv innkjøpsrolle, og ha klima som et viktig premiss i alle innkjøpsbeslutninger og å bruke sin innkjøpermakt til å stille miljøkrav til leverandører.
Folkehelseinstituttet
Resultatene fra klimaregnskapet viser at FHI sin virksomhet frembringer et estimert klimafotavtrykk på 14.715 tonn CO2- ekvivalenter i 2019. Det er hovedsakelig utslipp knyttet til bygg og drift av 9 bygg, hvor et laboratoriebygg som har strenge krav til bla. spesialventilasjon, som dominerer med 45 %, mens kategoriene utstyr med mer, og tjenester/programvare står for om lag 20 % hver. En stor andel av tjenester/programvare er knyttet til kjøp, oppbevaring og distribusjon av vaksiner. Reiser og transport står for 14 %.
FHI jobber aktivt med å redusere energiforbruket og har som mål i 2023 å redusere energiforbruket med 10% sammenlignet med 2021, ved:
- Redusert standard gjennomsnitts temperatur fra 22°C til 21 °C
- Redusert driftstid og -hastighet på ventilasjonsanlegg i perioden utenom normal arbeidstid
- Det er igangsatt en kartlegging av energikrevende prosesser og utstyr og vurdering av ulike muligheter for energiøkonomisering av driften, estimere mulig effekt og avklare eventuelle investeringskostnader
- Det jobbes med å redusere arealforbruket