Kapittel 5.13 Metodiske betraktninger

For å vurdere befolkningens levevaner, samt å kunne evaluere effekten av ulike tiltak, er det nødvendig med regelmessig innsamling av data. En systematisk monitorering av fysisk aktivitet og fysisk form som nå er gjennomført gjennom Kan1, Kan2 og Kan3 gir viktig og unik tilgang til detaljert informasjon om aktivitetsmønster og hvor stor andel av populasjonen som oppfyller gjeldene anbefalinger for fysisk aktivitet. Det er benyttet objektive, valide og reliable målemetoder som sikrer informasjon av høy kvalitet, og det systematiske kartleggingsarbeidet som nå er gjennomført siden 2005 er unikt i nasjonal og global sammenheng. Dataene danner grunnlag for framtidige analyser av tidstrender i helserelatert adferd og tilbyr sentral kunnskap for å kunne gjennomføre målrettede tiltak og intervensjoner. Spesielt viktig blir det å kunne følge utviklingen i henhold til WHO sine NCD mål om å redusere andelen fysisk inaktive med 15 % innen 2030. Dette fordrer imidlertid at det skapes forutsetninger for å gjennomføre tilsvarende kartlegginger med om mulig kortere tidsintervall.

Det er en målsetting at Kan-undersøkelsene skal være landsrepresentative. Sammen med geografisk representativitet er tilstrekkelig deltakelsesprosent viktig i slike undersøkelser. Deltakelsesprosenten i Kan3 (31 %) er på linje med den i Kan1 (32 %) og Kan2 (29 %). Det er sannsynlig at tverrsnittsutvalget også i Kan3 er noe selektert da det er forholdsvis flere med høy sosioøkonomisk status i utvalget sammenlignet med befolkningen for øvrig. Det betyr at estimater for aktivitetsnivå sannsynligvis vil være noe overestimert. I Kan1 gjennomførte vi en frafallsanalyse som viste at seleksjonen er lik den man finner i tilsvarende undersøkelser med høyere svarprosent. Så lenge det eksisterer inntekts- og utdanningsforskjeller i Norge, er det grunn til å tro at man vil se slike seleksjonsmønstre også i framtiden. Tverrsnittsutvalget i Kan3 ser ut til å være tilnærmet likt tverrsnittsutvalget i Kan1 og Kan2 med tanke på demografiske variabler. Dette indikerer at frafallsundersøkelsen som ble gjennomført for Kan1 også gjelder for utvalget i Kan3. Fordelingen av KMI er lik, men det er noen flere som rapporterer å ha høyere utdanning i Kan3 versus Kan1 (52 % i Kan2 mot 49 % i Kan1). Oppsummert er det viktig å påpeke at lave deltakerprosenter i populasjonsbaserte undersøkelser er bekymringsverdig, da både presisjonen og generaliserbarheten av resultatene blir redusert. Det er imidlertid en oppfatning at det stadig er vanskeligere å rekruttere individer til deltakelse i store undersøkelser. Tar man i betraktning deltakelsesprosentene oppnådd, god geografisk representativitet og benyttelsen av objektive, valide og reliable målemetoder, gir dette grunnlag for å si at datamaterialet er av høy metodisk kvalitet.

En svakhet med Kan3 er at antallet personer med innvandrerbakgrunn ble noe lavere enn det vi hadde forventet. Det er kjent at det kan være spesielt være utfordrende å rekruttere deltagere med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn og i Kan3 valgte vi derfor å målrette rekruttering av denne gruppen ved å kontakte deltagere via ulike moskeer i flere store byer. På tross av positiv mottakelse og stor interesse fra de som hadde møtt opp i de ulike moskeene var det vanskelig å nå tilstrekkelig mange deltagere. Vår rekruttering var avhengig av antall fremmøtte på fredagsbønn den bestemte dagen vi hadde avtale med moskeen. I tillegg erfarte vi at pandemien høsten 2021 og våren 2022 medførte begrensinger i oppmøte i de ulike moskeene. På tross av endret rekrutteringsstrategi skiller dette utvalget seg fra resten av tverrsnittsutvalget på enkelte demografiske variabler og gjør at resultatene for denne gruppen bør tolkes med forsiktighet.

Objektive målemetoder – bruk av aktivitetsmåler

Bruk av aktivitetsmålere har mange fordeler.  En av de sentrale fordelene er at metoden eliminerer mange av svakhetene som er assosiert med subjektive målemetoder (spørreskjema).  Hovedutfordringene til spørreskjema er å rapportere nivået av en så kompleks adferd tilbake i tid samtidig, som vi vet at selvrapportering av «ønsket» adferd medfører overrapportering. I lys av at vi stadig utvikler mer kunnskap der både nyanser av varighet og intensitet på den fysiske aktiviteten er av stor betydning for helseutfall, er ikke subjektive metoder egnet for hverken å følge med på status eller endringer i eksempelvis andel som oppfyller anbefalingene. Et viktig poeng i denne sammenheng en del av det nye kunnskapsgrunnlaget som resulterte i reviderte anbefalinger for fysisk aktivitet kommer fra studier som har inkludert objektive målemetoder (aktivitetsmålere). Aktivitetsmåleren gir valide estimater av total mengde fysisk aktivitet og muliggjør detaljert og tidfestet registrering av aktivitetsmønster over lengre perioder. Metoden er i tillegg tilstrekkelig sensitiv til å fange opp endringer i aktivitetsnivået over tid. I så måte er Norge et av få land i verden som gjennom de siste 20 årene har etablert en nasjonal kunnskapsbase om fysisk aktivitet og av svært høy metodisk kvalitet.

En utfordring med bruk av aktivitetsmålere er behandlingen og tolkningen av den store mengden data som samles inn. Det er ikke konsensus med hensyn til reduksjon av data. Flere valg må gjøres før målerne tas i bruk, og ved analysering av data. Eksempler på slike valg er lengde på lagringsintervall (epoch), hvor mange dager deltakerne må ha med registreringer for å bli inkludert i analysene og hvor mange timer med registreringer man skal kreve for at en dag skal bli godkjent. Videre må man definere hvordan man setter grensene for hva som er fysisk aktivitet av lett, moderat og høy intensitet og hvordan man skal summere sammenhengende bolker av aktivitet. Alle disse valgene vil påvirke resultatene og forskjeller i rutiner for datareduksjon vanskeliggjør sammenlikning mellom studier. I Kan3 er disse valgene gjort slik at resultatene i størst mulig grad er sammenlignbare med andre studier. Grensene for hva som kalles moderat eller høy intensitet er tilnærmet lik dem som er benyttet i andre internasjonale studier. For å redusere mulige feilkilder ved analyse av sekulære trender er alle data fra Kan1, Kan2 og Kan3 analysert med identisk metode for datareduksjon.


Norges idrettshøgskoleFHI

Siste faglige endring: 19. august 2025