Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 3.6Innsatsområde 6. Monitorering av måloppnåelse som angitt i avtalen

3.6.1 Gjennomførte tiltak i perioden 2016-2019

Det er gjennomført et betydelig arbeid for å forbedre dataene på salt fra Tradesolution (TS) i perioden, se avsnitt 3.1.1 og Saltrapporten. Det er startet et arbeid med å få tall fra TS for sukkerarter og mettet fett per matvarekategori.

SSB, Universitetet i Oslo og Helsedirektoratet har jobbet med utvikling av ny forbruksundersøkelse på matområdet siden høsten 2017. SSB utvikler ny metodikk hvor det er mål om å bruke stordata (big data) for fremtidig nasjonal statistikk på forbruksområdet. Dette arbeidet er omfattende og har involvert betydelig arbeidsinnsats fra de involverte parter. Mål nå er å utvikle data for næringsinntak på forbruksnivå basert på salg fra dagligvare innen utgangen av 2021.

3.6.2 Muligheter og utfordringer

Monitorering av måloppnåelsen både underveis og på slutten av avtaleperioden er svært viktig for å opprettholde momentum i arbeidet og bidra til motivasjon og engasjement. Manglende forbruksundersøkelse er drøftet som vesentlig utfordring i koordineringsgruppen over lengre tid, og beskrives nærmere lenger ned i dette kapittelet. I tillegg er manglende tall for omfang av grensehandel, og hvordan denne handelen påvirker måloppnåelsen for de ulike innsatsområdene, løftet som utfordring ved mange anledninger. Disse manglene bidrar til stor usikkerhet om måloppnåelsen i avtalen, og drøftes også nærmere i kap. 3.2.2., 3.2.3. og 3.3.3.

Av muligheter for ytterligere monitorering er oppfølging av flere data fra Tradesolution. Denne databasen gir muligheter til å følge utvikling av vektet og uvektet snitt per kategori over tid for både salt, sukkerarter og mettet fett. For salt er matvaregruppene definert i Saltpartnerskapet. For sukker og mettet fett er kategoriene i stor grad sammenfallende med matvaregruppene i SSBs forbruksundersøkelse og de nasjonale kostholdsundersøkelsene. Data fra Tradesolution for sukkerarter og mettet fett kan bli et godt supplement til eksisterende datakilder for å følge utvikling fordelt per kategori. Muligheten for å få data om bruk av Brødskala'n, grovhetsprosent, andel fisk, frukt og grønt i TS bør utredes.

Fremtidige datakilder som nye data fra Tromsøundersøkelsen og Norkost4 kan også benyttes for å supplere vurdering av måloppnåelse i Saltpartnerskapet og de andre innsatsområdene.

SSBs forbruksundersøkelse

I tillegg til årlig matforsyningsstatistikk på engrosnivå er forbruksundersøkelser avtalt som målemetode i intensjonsavtalen for flere av innsatsområdene. Både i innsatsområde 2 og 3 er det spesifisert hvilke nivåer som legges til grunn for avtalen i siste forbruksundersøkelse fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) i 2012.

En ny forbruksundersøkelse skulle vært gjennomført i 2017, men er utsatt, se avsnitt 3.6.1 og 2.1.2. I henhold til avtalen er det helsemyndighetenes ansvar å sikre at det finnes tilstrekkelig datagrunnlag for å kunne evaluere avtalens måloppnåelse og arbeide for at det gjennomføres jevnlige representative kostholdsundersøkelser.

Forsinket forbruksundersøkelse er en utfordring som er drøftet i koordineringsgruppen i intensjonsavtalen over flere møter i avtalens første driftsår, 2016-2019. Manglende forbruksundersøkelse er svært alvorlig og representerer en betydelig svakhet i avtalearbeidet i tillegg til en mangel i forhold til de avtalte leveransene. Aktørene fra mat- og drikkebransjen tar de avtalte målene på stort alvor, og flere har også etablert bedriftsinterne mål for eget forbedringsarbeid basert på disse. Eventuell manglende måloppnåelse vil i ytterste konsekvens kunne få betydning for vurderingen av den enkeltes prestasjon i virksomheten.

Manglende, eller utsatt, forbruksundersøkelse vil gjøre det vanskeligere å vurdere grad av måloppnåelse i flere av innsatsområdene. Tall for forbruk på engrosnivå vurderes ikke å være tilstrekkelig detaljert som grunnlag. Et scenario der det kan skapes usikkerhet om hvilke resultater som er oppnådd ved intensjonsavtalens utløp, er svært uheldig. Dette er uønsket både for intensjonsavtalen som helhet og avtalearbeidets ry internasjonalt, men også for omdømmet til den enkelte virksomheten på nasjonalt nivå. Det er derfor av stor viktighet at arbeidet med ny forbruksundersøkelse hos SSB får tilstrekkelig med ressurser slik at den kan ferdigstilles og benyttes som målemetode innen utløpet av nåværende intensjonsavtale.

En ny forbruksundersøkelse vil også være et sentralt grunnlag for arbeidet med å sette nye, konkrete og realistiske mål for en eventuell videreføring av intensjonsavtalen etter 2021.

Sist, men ikke minst, er jevnlig sekundering i forhold til de avtale målene en grunnleggende forutsetning for å opprettholde motivasjon og engasjement for folkehelsearbeidet som hver enkelt aktør skal bidra med. Prioritering av monitorering vil på denne måten være viktig for best mulig sluttresultater for intensjonsavtalen.

Matvaretabellen

Kost- og forbruksundersøkelser som gjennomføres i Norge er basert på grunndata i Matvaretabellen. Denne matvaredatabasen gir en samlet oversikt over innhold av energi og næringsstoffer for de vanligste matvarene vi spiser i Norge. Tabellen oppdateres én gang i året med nye matvarer og oppdaterte verdier for et mindre utvalg av eksisterende matvarene. Det settes krav til kjemiske analyser fra akkrediterte analyselaboratorier. Det kan også inkluderes lånte og kvalitetssikrede verdier fra mat- og drikkeindustrien. Noen verdier hentes fra utenlandske matvaretabeller eller estimeres ut fra lignende matvarer og retter. Den offisielle norske matvaretabellen finansieres av Mattilsynet og det praktiske arbeidet utføres i samarbeid med Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo.

Ved de årlige oppdateringene justeres de grunndataene som har blitt analysert siste år, eller som på annen måte har blitt gjenstand for kvalitetssikring. Det er ikke slik at samtlige data oppdateres hvert år. Av denne grunn vil det kunne være en betydelig forsinkelse i tid mellom utført reseptendring og oppdatering i tabellen for norske merkevarer. Dette er løftet som en utfordring i intensjonsavtalen og drøftet i koordineringsgruppen. Utfordringen er også omtalt i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021), tiltak 5.7.

Ulike mat- og drikkeprodusenter har varslet om at deres merkevarer i Matvaretabellen ikke har korrekte verdier for næringsstoffer som er i fokus avtalearbeidet, slik som innhold av karbohydrater, salt/natrium, mettet fett og kostfiber. Det uttrykkes bekymring for at det omfattende reformuleringsarbeidet som pågår over et kort tidsrom, ikke vil synliggjøres og bidra til korrekt vurdering av måloppnåelsen gjennom de avtale målemetodene. Det vil da være risiko for at kost- og forbruksundersøkelser ikke i tilstrekkelig grad gjenspeiler det reelle inntaket av hhv. salt, sukker og mettet fett i befolkningens kosthold.

For å løse utfordringen er det viktig at oppfølgingspunktene i tiltak 5.7 i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold, for videreutvikling av Matvaretabellen, blir prioritert gjennom de ansvarlige departementene. Dette inkluderer å vurdere utvidet analysevirksomhet, oppdatering av matvareutvalg og videreutvikling av tekniske løsninger.

Siste faglige endring: 20. februar 2023