Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

2. Sammendrag

Helsedirektoratet har fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å gjennomføre en midtveisevaluering av integrert dobbeltkompetanseutdanning i odontologi. Evalueringen skal undersøke om målene med ordningen vil bli nådd, eventuelt hvorfor ikke, og foreslå andre tiltak for å nå målene dersom ordningen avvikles. Utdanningen startet opp i 2010. Den siste kandidaten antas å bli ferdig 2026. Det skal gjennomføres en sluttevaluering når siste kandidat har fullført.

Oppdraget er utført av Helsedirektoratet som en intern evaluering med egne ressurser. Datainnsamling er gjennomført med til sammen tre spørreundersøkelser til aktuelle arbeidsgivere, utdanningsinstitusjoner og kandidater.

Bakgrunnen for etablering av integrert dobbeltkompetanseutdanning i odontologi var et økende behov for tannleger med både godkjent spesialistutdanning og doktorgrad ved universitetene[1] og de regionale odontologiske kompetansesentrene[2], og siktemålet var å utdanne om lag 40 kandidater.

Målsettingen med ordningen vil bare delvis bli nådd. Da opptak ble avsluttet i 2018 hadde til sammen 41 tannleger vært tatt opp, men resultatet vil i beste fall bli 35 dobbeltkompetente tannleger, og det forutsetter at alle 18 som fortsatt er under utdanning, oppnår både spesialistgodkjenning og ph.d.-grad.

Utdanningen av dobbeltkompetente tannleger har økt, men det har tatt dobbelt så lang tid som forventet å ta opp det planlagte antall kandidater, og den siste kandidaten vil dermed fullføre betydelig senere enn opprinnelig plan for ordningen. Noen av kandidatene har sluttet uten å fullføre, ikke alle fullfører på normert tid, og ikke alle som har fullført studiet, har stillinger der de anvender dobbeltkompetansen. Fordeling innen fagområder harmonerer ikke med kartlagt behov i 2020.

Årsakene til at målene med ordningen bare delvis er nådd, er at det har vært færre kvalifiserte søkere til studiet enn forventet, og at færre enn forventet bruker kompetansen etter fullført studium. Få søkere kan blant annet skyldes at få tannleger i utgangspunktet er motivert for et så langt og krevende studieløp med relativt lav lønn, og med uforutsigbare karrieremuligheter i etterkant. Problemer med integreringen av de to løpene kan ha betydning. Stillinger ved universitetene er ikke konkurransedyktige med privat tannhelsetjeneste når det gjelder lønn, det har betydning for hvor mange som anvender kompetansen. 

Universitetene uttrykker ønske om å kunne prioritere flere rekrutteringsstillinger, samtidig som det ikke alltid er kvalifiserte søkere når det lyses ut ledige stillinger.

Det er fortsatt et stort behov for å rekruttere dobbeltkompetente tannleger, særlig ved universitetene og ved kompetansesentrene.

Ved å satse på rekruttering fra dem som har startet ett av utdanningsløpene (spesialistutdanning eller ph.d.-utdanning), vil en sikre flere/mer motiverte søkere med god gjennomføringsevne og som ønsker å anvende kompetansen. Forhold ved utdanningen som oppleves svært negativt av mange av kandidatene må søkes løst for at studiet skal være attraktivt. Både hensynet til mer målrettet rekruttering til studiet og hensynet til gjennomføring blir sannsynligvis lettere å ivareta ved separate løp.

Mer forutsigbarhet med hensyn til relevante stillinger og mer konkurransedyktig lønn ville virke positivt på kandidatenes vilje til å satse på en karriere der de får brukt dobbeltkompetansen.

Når det gjelder kandidatenes ønsker om framtidig arbeidssted, er det flere som ønsker stilling ved universitetene enn ved kompetansesentrene. Det er grunn til å tro at også deltidsstillinger ved universiteter og kompetansesentre kan være attraktive for dobbeltkompetente tannleger.

På denne bakgrunn anbefaler Helsedirektoratet:

  • Fortsatt satsing på utdanning av dobbeltkompetente tannleger
  • Dobbeltkompetanseutdanning i odontologi gjennomføres i separate løp
  • Utvikling av strategi for aktiv rekruttering fra kandidater i spesialist- og ph.d.-utdanningen
  • Oppretting av utdanningsstillinger for tannleger i spesialisering, som lønnes som stillinger for ph.d.- kandidater
  • Avlagt ph.d. innen odontologi eller basalfag godkjennes som det skriftlige arbeidet i spesialistutdanning
  • Vurderinger av behov for dobbeltkompetente tannleger inngår i mandatet til den forslåtte nasjonale komitéen for spesialistutdanning av tannleger
  • Oppretting av tilstrekkelig antall stillinger for dobbeltkompetente tannleger i relevante virksomheter, slik at andelen som benytter kompetansen kan økes

 

 

[1] Med "universitetene" forstås i denne rapporten de tre odontologiske utdanningsinstitusjonene, Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB) og tidligere Universitet i Tromsø, som nå heter UiT Noregs arktiske universitet.

I rapporten brukes heretter forkortelsene UiO, UiB og UiT.

[2] De fem regionale odontologiske kompetansesentrenes fulle navn, forkortelser og lokalisasjon:

  • Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN) lokalisert i Tromsø
  • Kompetansesenteret Tannhelse Midt (TkMidt) lokalisert i Trondheim
  • Tannhelsetjenestens kompetansesenter Vestland (TkVestland) lokalisert i Bergen
  • Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland (TkRog) lokalisert i Stavanger
  • Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TkØ) lokalisert i Oslo

I rapporten omtales de samlet ofte i kortform som kompetansesentrene

Sist faglig oppdatert: 05. september 2022