Sammendrag

Helsedirektoratet har kartlagt innbyggernes bruk av, holdninger til og tilfredshet med digitale helsetjenester årlig siden 2019. Parallelt med innbyggerundersøkelsen, er det gjennomført en helsepersonellundersøkelse med samme tematikk. Undersøkelsene inngår som en del av Nasjonal digitaliseringsmonitor for helse- og omsorgssektoren, en samling nøkkeltall og analyser som skal sikre et godt kunnskapsgrunnlag om bruk og effekter av digitalisering i helse- og omsorgssektoren.

Metode

Innbyggerundersøkelsen er en elektronisk spørreundersøkelse gjennomført i et representativt utvalg av den norske befolkningen over 16 år. I 2026 er utvalget trukket fra Folkeregisteret. De foregående årene er undersøkelsen gjennomført i webpanel. Totalt har 2806 respondenter deltatt i den siste målingen. Dataene er samlet inn i perioden fra 19. mai til 2. juni 2026. Tidligere år er undersøkelsen hovedsakelig gjennomført i perioden fra august til september. Undersøkelsen har dermed brudd i (1) utvalgsmetode og (2) datainnsamlingsperiode i 2026. Den nye utvalgsmetoden bidrar til økt kvalitet i datagrunnlaget og gir bedre grunnlag for å generalisere funnene til befolkningen. Sammenligning av resultater fra 2026 med tidligere år må gjøres med varsomhet, se kapittel 2 om metode.

Hovedfunn

Økt bruk av digitale helsetjenester fra 2025 til 2026

Innbyggerne har i økende grad tatt i bruk digitale helsetjenester siden 2019. Innbyggerandelen som har vært i digital kontakt med helsetjenesten de siste 12 månedene økte fra 33 % i 2019 (før koronapandemien) til 64 % i 2026. Fra 2025 (60 %) til 2026 (64 %) var veksten på 4 prosentpoeng. Blant innbyggerne som har benyttet digitale helsetjenester de siste 12 månedene, har nærmere 7 av 10 brukt tjenestene tre eller flere ganger. Dette tyder på at erfaring med digitale helsetjenester senker terskelen for videre bruk.

56 % av innbyggerne har hatt digital kontakt med fastlegen i 2026. Det er en økning på 8 prosentpoeng fra 2025 (48 %). Fornye resept og se, bestille eller endre time er de mest brukte digitale tjenestene.

10 % av innbyggerne har blitt anbefalt av helsetjenesten å bruke apper og/eller andre digitale selvhjelpsverktøy som del av sin behandling i 2026. Det er en reduksjon på 3 prosentpoeng fra 2025 (13 %).

Med bakgrunn i endret utvalgsmetode har vi sammenlignet totalresultater for de ulike hovedtemaene i rapporten for 2025 og 2026. De største forskjellene finner vi om bruk av digitale helsetjenester, hvor innbyggernes bruk av digitale helsetjenester har økt fra 2025 til 2026. Veksten er sterkest for digital kontakt med fastlegen, og det er også en tydelig økning i andelen innbyggere som har brukt digitale helsetjenester tre eller flere ganger de siste 12 månedene.

Nær 8 av 10 innbyggere mener det er greit å ha digital kontakt med en annen lege dersom ens fastlege / privat allmennlege ikke er tilgjengelig

Flest foretrekker fysisk oppmøte ved behov for hjelp hos fastlege / privat allmennlege. Etter en reduksjon i andelen som foretrekker fysisk oppmøte fra 2024 (71 %) til 2025 (55 %), økte andelen igjen i 2026 (69 %). 36 % mener det ikke spiller noen rolle hvordan konsultasjonen blir gjort, så lenge de får hjelpen de trenger i 2026. Det er en økning på 9 prosentpoeng fra 2025. 3 av 10 foretrekker telefonkontakt i 2026, en vekst på 10 prosentpoeng fra 2025. 16 % foretrekker skriftlig konsultasjon i 2026, noe som er uendret fra 2025. 16 % foretrekker videokonsultasjon i 2026, en vekst på 5 prosentpoeng fra 2025.

77 % av innbyggerne mener det er greit å ha digital kontakt med en annen lege dersom ens fastlege / privat allmennlege ikke er tilgjengelig i 2026, en økning fra 7 av 10 i 2025. 12 % mener det ikke er greit i 2026. Resultatet viser bred aksept for digital kontakt med en annen lege dersom egen fastlege ikke er tilgjengelig.

Majoriteten opplever at digital kontakt kan erstatte noen av ens fysiske møter med helsetjenesten: 55 % av innbyggerne er enig i påstanden «Digital kontakt kan erstatte noen av mine fysiske møter med helsetjenesten.». 1 av 4 er uenig. Dette tyder på at digital kontakt er en integrert del av tjenestetilbudet for mange innbyggere.

6 % av innbyggerne har hatt videokonsultasjon med fastlege / privat allmennlege de siste 12 månedene i 2026, uendret fra 2025. Blant disse opplevde 62 % at de fikk tilstrekkelig hjelp med sitt problem, og i overkant av 6 av 10 var fornøyde med tjenesten.

Nær halvparten av innbyggerne har erfaring med kunstig intelligens-verktøy (KI-verktøy) for helseråd siste 12 måneder

46 % av innbyggerne har brukt KI-verktøy for å få råd om sin egen eller næres helse, mens 52 % ikke har erfaring med dette i løpet av de siste 12 månedene i 2026. Blant de som har brukt KI-verktøy for helseråd de siste 12 månedene, opplever over 8 av 10 at deres bruk av KI ikke påvirker hvor ofte de tar kontakt med helsetjenesten. Selv om de fleste ikke opplever noen endring, er andelen som opplever å ta sjeldnere kontakt med helsetjenesten (12 %) høyere enn andelen som opplever å ta oftere kontakt (3 %). Resultatene kan ses i sammenheng med diskusjonen i Helsepersonellplan 2040 om hvordan teknologi kan påvirke behovet for helsetjenester.

Blant innbyggerne som har brukt KI-verktøy for helseråd de siste 12 månedene, opplever nærmere halvparten (49 %) at KI gjør dem bedre forberedt til kontakt med helsetjenesten (f.eks. fastlegen). Spørsmålene om KI er nye i den siste målingen.

I underkant av 7 av 10 innbyggere har tillit til at ens helseopplysninger er sikret

71 % av innbyggerne ønsker at alle helseopplysningene er tilgjengelig på tvers av ulike deler av helsetjenesten (som fastlege, sykehus mv.) ved behov for helsehjelp i 2026, en økning på 8 prosentpoeng fra 2025 (63 %). Videre har i underkant av 7 av 10 innbyggere tillit til at ens helseopplysninger er sikret: 73 % har tillit til at ens helseopplysninger er trygge og utilgjengelig for uvedkommende (konfidensialitet), 69 % har tillit til at ens helseopplysninger er tilgjengelig for helsepersonell man mottar hjelp fra (tilgjengelighet) og 64 % har tillit til at ens helseopplysninger er riktige og sikret mot uriktig endring og sletting (integritet) i 2026. Tilliten til informasjonssikkerhet er samlet sett uendret fra 2025 til 2026.

Alt i alt uendret utvikling i innbyggernes oppfatninger og holdninger fra 2025 til 2026

Halvparten av innbyggerne opplever at digitale helsetjenester gjør at de får mulighet til å løse flere oppgaver selv i 2026, uendret fra 2025. Flere opplever å ha tilgang til enkle (74 %) enn sikre (56 %) digitale helsetjenester. Andelen som ikke opplever å ha tilgang til sikre digitale helsetjenester, har økt fra 4 % i 2025 til 6 % i 2026. Selv om andelen er lav, bør utviklingen følges over tid. Opplevelsen kan påvirkes av eksterne hendelser, som dataangrep.

Over 4 av 10 innbyggere ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester

Innbyggerne er delt i om de ønsker tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag (41 %) eller om de har tilgang til det de trenger (33 %) i 2026. Resultatene er uendret fra 2025. Samtidig har andelen som ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester økt fra 31 % i 2021 til 41 % i 2026, en økning på 10 prosentpoeng. De som ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester har mer erfaring med digitale helsetjenester og oftere positive oppfatninger og holdninger til digitale helsetjenester enn innbyggerne samlet. Personer med barn under 16 år, de mellom 30 og 40 år og de med høyere utdanning er blant gruppene som oftere ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester enn innbyggergjennomsnittet. Tilgang til journal fra fastlegen og prøvesvar er helsetjenester innbyggerne oftest ønsker seg digital tilgang til.

Økt tilfredshet med digitale helsetjenester fra 2025 til 2026

Innbyggerandelen som alt i alt er fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge er 65 % i 2026, en økning på 8 prosentpoeng fra 2025. Tilfredshetsnivået i 2026 er nå tilbake på nivået fra 2024 (64 %). Andelen misfornøyde er stabilt 6-7 % over tid. Innbyggerne som er misfornøyd, er oftest misfornøyd med manglende samhandling mellom tjenester og systemer i helsetjenesten, tilgangen til egen journalinformasjon og tilgjengelighet og kommunikasjon med helsepersonell.

3 av 10 pårørende for person med alvorlig sykdom og/eller er pårørende for eldre person med bistandsbehov har fullmakt til å handle på vegne av denne/disse på Helsenorge/HelsaMi

13 % av innbyggerne er pårørende for eldre person med bistandsbehov, og en like stor andel er pårørende for person med alvorlig sykdom i 2026. 4 av 10 tilhører begge gruppene, noe som innebærer en betydelig overlapp. Det finnes løsninger som kan gjøre det enklere å være pårørende, men ikke alle kjenner til dem. Blant pårørende har 30 % fullmakt til å handle på vegne av den eller de som de bistår på Helsenorge/HelsaMi. I overkant av halvparten har ikke fullmakt, 8 % visste ikke at det fantes eller var mulig å få fullmakt, og 7 % vet ikke om de har fullmakt. Funnene tyder på et tydelig potensial for økt kjennskap til og bruk av fullmaktsløsninger.

Kort oppsummering av hovedfunn

Fra 2019 til 2026 har flere innbyggere fått kunnskap om og erfaring med digitale helsetjenester. Innbyggernes holdninger til digitale helsetjenester er i hovedsak stabile fra 2025 til 2026. Positive holdninger forekommer oftere blant personer med erfaring fra digitale helsetjenester, mens mindre positive / mer negative holdninger er vanligere blant personer med begrenset erfaring.

På tvers av undergrupper kan vi oppsummere at:

• kvinner har mer utstrakt bruk av helsetjenester (både fysiske og digitale) enn menn. Det er kun mindre øvrige forskjeller på tvers av kjønn.
• det er mer utbredt å ha vært i digital kontakt med helsetjenesten siste 12 måneder blant de mellom 45 og 59 år, og mindre utbredt blant de yngste innbyggerne (under 30 år). Det er oftere mer positive holdninger til digitale helsetjenester blant dem mellom 30 og 44 år og oftere mindre positive / mer negative holdninger blant dem over 60 år sammenlignet med innbyggerne samlet.
• gruppen med grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå har sjeldnere vært i digital kontakt med helsetjenesten siste 12 måneder enn innbyggergjennomsnittet.[1] Vi finner ikke systematiske forskjeller i holdninger til eller tilfredshet med digitale helsetjenester på tvers av utdanningsnivå.
• det er ikke forskjeller i innbyggerandeler som har vært i digital kontakt med helsetjenesten på tvers av ulike sentralitetsnivå. Vi finner heller ikke systematiske forskjeller i besvarelser på tvers av ulike geografiske områder.
• digital kontakt med helsetjenesten forekommer oftere (både utbredelse og hyppighet) blant personer med et langvarig helseproblem enn hos innbyggergjennomsnittet. Langvarig helseproblem er den enkeltfaktoren som i størst grad henger sammen med innbyggernes kontakt med helsetjenesten, både samlet sett og for bruk av fysiske eller digitale kontaktformer. Personer med et langvarig helseproblem ønsker seg oftere tilgang til flere digitale helsetjenester enn innbyggerne samlet. På henholdsvis holdningsspørsmål/oppfatninger om og tilfredshet med digitale helsetjenester, svarer gruppen alt i alt som innbyggergjennomsnittet.
• innbyggere som er pårørende for person med alvorlig sykdom og/eller pårørende for eldre person med bistandsbehov oftere har brukt digitale helsetjenester tre eller flere ganger siste 12 måneder. Personer som er pårørende for eldre person med bistandsbehov ønsker seg oftere tilgang til flere digitale helsetjenester enn innbyggerne samlet. Alt i alt svarer pårørende som gjennomsnittet på henholdsvis holdningsspørsmål/oppfatninger om og tilfredshet med digitale helsetjenester.

Resultater fra innbyggerundersøkelsen sammenholdt med helsepersonellundersøkelsen

Sammenlignet med den parallelt gjennomførte Helsepersonellundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2026, finner vi at både flertallet av innbyggerne foretrekker å møte fastlege / privat allmennlege fysisk (69 %) og majoriteten av helsepersonell foretrekker fysisk konsultasjon som pasientkontakt (80 %). Mens 41 % av innbyggerne ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag, er tilsvarende andeler 23 % for helsepersonell når det gjelder kommunikasjon med pasient og 39 % når det gjelder kommunikasjon med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient.

Innbyggerne har mer positive holdninger til digitale helsetjenester på en rekke områder sammenlignet med helsepersonell: Innbyggere (61 %) er oftere fornøyd med videokonsultasjon sammenlignet med helsepersonell (51 %) i 2026. I tillegg er innbyggerne (65 %) oftere tilfreds med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med helsepersonell (50 %). På informasjonssikkerhetsområdet har helsepersonell hyppigere positive holdninger enn innbyggerne: Helsepersonell, som til daglig arbeider med helseopplysninger, har oftere tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er tilgjengelig for helsepersonell som pasienten mottar hjelp fra (tilgjengelighet) og/eller at helseopplysninger i pasientens journal er trygge og utilgjengelig for uvedkommende (konfidensialitet) og/eller at helseopplysninger i pasientens journal er riktige og sikret mot uriktig endring og sletting (integritet) sammenlignet med innbyggerne i 2026.