I dette kapitlet kartlegger vi innbyggernes tilfredshet med digitale helsetjenester. Først undersøker vi hvor fornøyde eller misfornøyde innbyggerne er med de digitale helsetjenestene ved henholdsvis mulighet for digital kontakt med helsepersonell og tilgang til egne helseopplysninger. Deretter kartlegger vi overordnet tilfredshet med de digitale helsetjenestene i Norge.
Alle respondentene har fått spørsmål om tilfredshet, dvs. de er ikke begrenset til gruppen som har brukt digitale helsetjenester. Om innbyggerne har erfaring eller ikke erfaring med digitale helsetjenester, er en viktig nedbrytningsvariabel i analysene.
Figur 11.1 Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med de digitale helsetjenestene i Norge når det gjelder... (2021–2025)
Vi finner at innbyggerne oftere er fornøyde med tilgang til egne helseopplysninger (52 %) enn mulighet for digital kontakt med helsepersonell (44 %) i 2025 (figur 11.1). Begge fornøyd-andelene er redusert samtidig som andelen som ikke har tatt stilling til spørsmålene øker fra 2024 til 2025. Det er også noe økning i andelene som er misfornøyd fra 2024 til 2025.
I 2021-undersøkelsen inkluderte vi et nytt og overordnet tilfredshetsspørsmål om de digitale helsetjenestene i Norge. Tilfredshetsnivået i 2025 er tilbake til nivået fra 2023: Innbyggerandelen som alt i alt er fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge er 57 % i 2025, en reduksjon på 7 prosentpoeng fra 2024 (figur 11.2). Parallelt har andelen som ikke tar stilling til spørsmålet gjennom «verken eller» eller «vet ikke»-svar (31 %) økt tilsvarende. Andelen som er misfornøyd er uendret fra 2024 til 2025. Videre oppgir 5 % at de aldri har brukt digitale helsetjenester i 2025, uendret fra 2024.
Vi finner kun mindre forskjeller i svar på tvers av demografiske kjennetegn. Vi legger samtidig merke til at det er noe mer utbredt blant de over 60 år (8 %) aldri å ha brukt digitale helsetjenester sammenlignet med innbyggergjennomsnittet (5 %). Innbyggere med grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå (12 %) samt de som bor i de minst sentrale kommunene (10 %) svarer oftere "vet ikke" på spørsmålet sammenlignet med gjennomsnittet (4 %).
Hva kjennetegner innbyggerne som er fornøyd med de digitale helsetjenestene (57 %)?
Disse innbyggerne har noe mer erfaring med digitale helsetjenester og har oftere mer positive / mindre negative opplevelser av og holdninger til digitale helsetjenester enn gjennomsnittet. Samtidig er det mer utbredt ikke å ønske tilgang til flere digitale helsetjenester enn man har tilgang til i dag (74 %) sammenlignet med gjennomsnittet (57 %). Gruppen fremstår i større utstrekning som «mettet» på digitale helsetjenester enn gjennomsnittet.
Hva kjennetegner innbyggerne som er misfornøyd med de digitale helsetjenestene (7 %)?
Disse innbyggerne har oftere mindre positive / mer negative opplevelser av og holdninger til digitale helsetjenester enn gjennomsnittet. Tidligere har vi sett at innbyggergruppen som ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester hyppigere er misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med gjennomsnittet (figur 9.1). Resultatet kan ses i lys av disse innbyggernes forventninger til tjenesten: De har større forventninger til de digitale helsetjenestene enn hva de kan levere i dag, og ønsker seg tilgang til flere tjenester. Gruppen som er misfornøyd med de digitale helsetjenestene har også oftere udekkede behov for digitale helsetjenester enn gjennomsnittet.
Oppsummert ser vi samme utvikling med henholdsvis reduserte innbyggerandeler med positive oppfatninger/holdninger og redusert tilfredshet samtidig som andelene som ikke har noen oppfatninger om dette øker fra 2024 til 2025.
Innbyggerne som er misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge er stilt et åpent oppfølgingsspørsmål om hva de er misfornøyd med (figur 11.3). 69 innbyggere skrev inn et svar. Tilbakemeldingene handler oftest om manglende samhandling, misnøye med tilgangen til egen journal/informasjon og brukervennlighet og navigasjon. Merk at det er små baser på dette spørsmålet (n=69), dvs. oppgitte andeler består av begrenset antall svar.
Under følger enkelte åpne svar på spørsmålet om hva innbyggerne er misfornøyd med ved de digitale helsetjenestene.
Under sammenholder vi resultater for innbyggere (figur 11.4a) med resultater for helsepersonell (figur 11.4b) fra Helsepersonellundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2025. [39]
Innbyggerne (57 %) er fortsatt hyppigere fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med helsepersonell (47 %) i 2025 (figur 11.4a og 11.4b). Andelen som er fornøyd er redusert blant innbyggerne fra 2024 til 2025, mens den er uendret blant helsepersonell i samme periode.
En kunnskapsoppsummering fra Nasjonalt senter for e-helseforskning (ehealthresearch.no, PDF) finner at «ulike digitale samhandlingsløsninger mellom helsepersonell, og pasient og helsepersonell i all hovedsak hadde positive effekter og erfaringer. Tilgang til informasjon om pasienten på tvers av sykehus og nivå kan bidra til tryggere og bedre behandling, spesielt i akuttsituasjoner. Økt engasjement og egenomsorg som følge av enkel tilgang til pasientportaler og digitale kommunikasjonskanaler direkte til helsepersonell kan gi både bedre helse og redusert helsetjenesteforbruk. Både helsepersonell og pasienter var stort sett fornøyde med enkel tilgang til helseinformasjon, e-konsultasjoner og andre typer digitale tjenester via samhandlingsportaler. På tvers av diagnoser er e-konsultasjoner spesielt nyttig for pasienter med lang reisevei og for å støtte oppfølging i utkantstrøk. Samtidig ble digitalt utenforskap, personvern, egnethet for enkelte pasientgrupper, manglende interesse og forståelse for egen helse fremhevet som utfordringer som det må settes fokus på for å sikre lik tilgang og like muligheter for alle grupper i samfunnet.»
[39] Helsedirektoratet (2026), Helsepersonellundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2025 (Publikasjonen er under utarbeidelse.) [Tilbake til tekst]