Vi finner enkelte utslag i innbyggernes bruk av digitale helsetjenester og/eller holdninger til digitale helsetjenester på tvers av demografiske variabler som kjønn, alder, utdanningsnivå, geografisk område, tilfører opptaksområdet til helseregion og sentralitet i 2025. [44] Vi har også sett på om innbyggerne har et (selvrapportert) langvarig helseproblem, om de er pårørende.
- Kvinner har oftere vært i digital kontakt med helsetjenesten i løpet av de siste 12 månedene sammenlignet med menn. Det er kun mindre øvrige forskjeller på tvers av kjønn.
- Det er like utbredt å ha vært i digital kontakt med helsetjenesten siste 12 måneder på tvers av ulike aldersgrupper. De yngste innbyggerne (under 30 år) har sjeldnere, mens de eldste (over 60 år) har oftere vært i fysisk kontakt med helsetjenesten sammenlignet med innbyggergjennomsnittet.
I gruppen over 60 år er det mer utbredt å ha et langvarig helseproblem enn for innbyggergjennomsnittet. En større andel i den eldste aldersgruppen har benyttet digitale helsetjenester tre eller flere ganger i løpet av de siste 12 månedene. På den andre siden vet den eldste aldersgruppen sjeldnere om fastlegen / privat allmennlege tilbyr videokonsultasjon. Om de skulle ha behov for hjelp fra fastlege / privat allmennlege, foretrekker denne gruppen oftere fysisk oppmøte eller telefonkontakt. Innbyggerne over 60 år har oftere mindre positive / mer negative holdninger til digitale helsetjenester.
Samtidig er det en tendens til at den eldste aldersgruppen oftere har tillit til informasjonssikkerhet. De ønsker hyppigere at alle helseopplysninger er tilgjengelig på tvers av ulike deler av helsetjenesten, ved behov for helsehjelp. Flere av de eldste innbyggerne opplever at de har tilgang til de digitale helsetjenestene de trenger i dag. Alt i alt er gruppen over 60 år er like tilfreds med de digitale helsetjenestene i Norge som innbyggergjennomsnittet.
Innbyggere under 30 år har oftere hatt videokonsultasjon og sjeldnere hatt skriftlig digital kontakt med fastlege / privat allmennlege siste 12 måneder enn innbyggergjennomsnittet. Videre ønsker den yngste aldersgruppen oftere at noen helseopplysninger er tilgjengelig på tvers av ulike deler av helsetjenesten, ved behov for helsehjelp. Innbyggerne under 44 år foretrekker hyppigere videokonsultasjon hos fastlege / privat allmennlege ved behov for hjelp.
Innbyggere mellom 30 og 44 år foretrekker oftere skriftlig digital kontakt hos fastlege / privat allmennlege ved behov for hjelp, Denne aldersgruppen har oftere positive holdninger til digitale helsetjenester, som å oppleve at digital kontakt kan erstatte flere av ens fysiske møter med helsetjenesten, og de ønsker seg oftere tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag. Andelen som har blitt anbefalt å bruke app og/eller andre digitale selvhjelpsverktøy synker med økende alder.
Oppsummert er det oftere mer positive holdninger til digitale helsetjenester blant dem mellom 30 og 44 år og oftere mindre positive / mer negative holdninger blant dem over 60 år.
- Digital kontakt med helsetjenesten er mindre utbredt blant personer med grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå, dvs. gruppen har sjeldnere vært i digital kontakt med helsetjenestene de siste 12 måneder sammenlignet med gjennomsnittet. Denne gruppen opplever sjeldnere at digital kontakt kan erstatte flere av ens fysiske møter med helsetjenesten sammenlignet med gjennomsnittet. Innbyggere med grunnskole som høyeste utdanningsnivå svarer noe oftere "vet ikke" på spørsmål i undersøkelsen enn gjennomsnittet.
Innbyggere med høyere utdanningsnivå (høyere grad universitet/høyskole) ønsker seg oftere tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag enn innbyggergjennomsnittet.
Oppsummert finner vi ikke systematiske forskjeller i holdninger til digitale helsetjenester på tvers av ulikt utdanningsnivå.
- Vi finner ingen systematiske forskjeller i besvarelsene på tvers av sentralitet, geografisk område og helseregionen innbyggerne tilhører, men trekker frem noen enkeltfunn:
- Innbyggerne i de minst sentrale kommunene har mindre erfaring med digitale helsetjenester og tar oftere ikke stilling til spørsmålene i undersøkelsen. Blant de over 60 år, bor en større andel i de minst sentrale kommunene enn for innbyggergjennomsnittet.
- Innbyggerne i Oslo og omegn og de som bor i Trøndelag/Nord-Norge vet oftere at fastlegen / privat allmennlege tilbyr videokonsultasjon, men de har ikke brukt dette siste 12 måneder. Innbyggere som bor på Sør-Vestlandet, svarer oftere "vet ikke" på om fastlegen / privat allmennlege tilbyr digital timebestilling-/endring og videokonsultasjon. I innbyggergruppen som foretrekker videokonsultasjon, finner vi sjeldnere de som bor på Østlandet utenom Oslo og omegn.
- Innbyggere som tilhører opptaksområdet til Helse Midt-Norge og de som bor i Trøndelag svarer oftere at de ikke har blitt anbefalt av helsetjenesten å bruke app og/eller andre digitale selvhjelpsverktøy som del av sin behandling.
- Innbyggergruppen som oppgir at de ikke bruker digitale helsetjenester består oftere av personer som bor i Oslo og sjeldnere av de som bor i Akershus. Digital kontakt med helsetjenesten er mer utbredt blant de som bor i Trøndelag. Innbyggere i Troms har oftere erfaring med digital kontakt med fastlege siste 12 måneder. Det er mer utbredt å oppleve at man har tilgang til enkle digitale helsetjenester blant innbyggere som tilhører opptaksområdet til Helse Nord og innbyggere som bor i Troms og Finnmark.
- Digital kontakt med helsetjenesten forekommer oftere (både utbredelse og hyppighet) blant personer med et langvarig helseproblem enn hos gjennomsnittet. Denne innbyggergruppen ønsker seg oftere tilgang til flere digitale helsetjenester. På spørsmål om oppfatninger/holdninger og tilfredshet med digitale helsetjenester, svarer de som gjennomsnittet.
- Innbyggere som er pårørende for person med alvorlig sykdom og/eller pårørende for eldre person med bistandsbehov har oftere brukt videokonsultasjon enn gjennomsnittet. Pårørende for eldre person med bistandsbehov og pårørende for person med alvorlig sykdom ønsker seg hyppigere tilgang til flere digitale helsetjenester. Alt i alt svarer pårørende som gjennomsnittet på henholdsvis holdningsspørsmål/oppfatninger om og tilfredshet med digitale helsetjenester.
[44] Digital kontakt med helsetjenesten de siste 12 månedene eller ikke, omtales ofte som erfaring med / ikke erfaring med digitale helsetjenester eller bruk / ikke bruk av digitale helsetjenester. [Tilbake til tekst]