HP.3 består av 5 ulike underkapitler. HP.3.1 Legekontor, HP.3.2 Tannlegekontor, HP.3.3 Fysioterapeuter, kiropraktorer og paramedisinske personell, HP.3.4 Helsestasjon og HP.3.5 Produsenter av hjemmebaserte helsetjenester.
HP.3.1 Legekontor
Legekontor er her forstått likt som i rapporten om samfunnskostnader som å inkludere fastlege/legevakt og avtalespesialister (legespesialister og psykologer).
Finansieringsansvaret for fastlege/legevakt er tredelt. Staten finansierer gjennom takster og frikort hjemlet i folketrygden, kommunene finansierer gjennom et driftstilskudd og de private husholdningene betaler egenandeler. Statens utgifter knyttet til legekontor, pasientbetalte egenandeler, samt kommunale driftstilskudd, er hentet fra Helsedirektoratet (2024a).
For avtalespesialister er finansieringsansvaret todelt. Staten finansierer gjennom takster og frikort hjemlet i folketrygden, samt gjennom RHFs driftstilskudd, og private husholdningene betaler egenandel. Kommunens andel er derfor satt til null. Fordeling av driftstilskudd, beregning av fordelingsnøkler og nye totalkostnader på sykdomsgruppene, er gjort på tilsvarende måte som for fastleger/legevakt, med andre ord hentet fra rapporten om samfunnskostnader.
Deretter beregnes det vektede andeler for de respektive sykdomsgruppene basert på de samlede statlige, kommunale og private kostnadene fra henholdsvis fastlege/legevakt og avtalespesialister.
HP.3.2 Tannlegekontor
Tannhelsetjenesten er todelt. Fylkeskommunen er ansvarlig for den offentlige tannhelsetjenesten, men det er også en betydelig del av private tannhelsetjenester.
Den offentlige tannhelsetjenesten er finansiert at fylkeskommunen, og da fylkeskommunen ikke er et nivå vi benytter her, har vi valgt å legge disse kostnadene på staten. Videre gir folketrygden stønad for mye aktivitet knyttet til den private tannhelsetjenesten. Dette særlig for barn og ungdom (til og med 18 år). Ettersom det her betales en egenandel av disse pasientene og som kan inngå i egenandelstaket, vil staten også kunne måtte bidra gjennom frikortordningen.
Ettersom tannlegetjenester ikke passer inn i et ICD-10-kapittel, er disse utgiftene i Helsedirektoratet (2024a) blitt fordelt ut på de øvrige ICD-10-kapitlene. Videre er det kun en offentlig aktør i finansieringsbilde her (fylkeskommunen, definert som staten i dette tilfellet), er det derfor tatt utgangspunkt i andelen beregnet med utgangspunkt i SSB – tabell 10811 (SSB, 2025a).
HP.3.3 Fysioterapeuter, kiropraktorer og paramedisinsk personell
HP.3.3. Består av fysioterapeuter, kiropraktorer og paramedisinsk personell. Vi har imidlertid kun informasjon om fysioterapeuter og kiropraktorer. Med andre ord antar vi lik fordeling for paramedisinsk personell.
For fysioterapeutiske tjenester er det et tredelt finansieringsansvar mellom stat, kommune og private husholdninger. Staten finansierer gjennom takster, kommunen finansierer gjennom tilskudd, mens private husholdninger betaler egenandel.
Hva gjelder kiropraktorer har det historisk vært to-delt finansiering mellom staten og private husholdninger. Staten har finansiert gjennom takster, og private husholdninger har egenbetaling. Det er imidlertid slik at vi ikke vet hvor mye private husholdninger betaler for kiropraktortjenester (ingen informasjon om egenbetaling i KUHR), men det er all grunn til å tro at dette er en betydelig andel. Det antas derfor at resterende beløp på HP.3.3 tilfaller kiropraktortjenester.
For å anslå finansieringsansvaret er det tatt utgangspunkt i et vektet snitt av kostnadsfordeling hos fysioterapeuter og kiropraktorer. For fysioterapeuter har vi relativt god oversikt på refusjon, kommunale tilskudd og egenandeler for hver av de respektive sykdomsgruppene gjennom datagrunnlaget fra Helsedirektoratet (2024a). Dette er imidlertid ikke tilfelle for kiropraktikk. For å unngå skjevheter knyttet til det vektede snittet av fysioterapeuter og kiropraktikere, antas det at fordelingen av finansieringsansvaret følger andelene beregnet basert på SSB – tabell 10811 (SSB, 2025a). For fysioterapeuter, hvor finansiering av offentlig forvaltning er representert gjennom både stat og kommune, er det gjort en vektet fordeling av disse midlene basert på andelen mellom statlig refusjon og kommunalt driftstilskudd.
Fordeling på sykdomsgrupper følger de andelene beregnet i Helsedirektoratet (2024a).
HP.3.4 Helsestasjon
Ikke tatt i betraktning da kostnadstallene i oversikten er null. Kostnadene knyttet til helsestasjon ligger innunder HP.6 Forebyggende helsetjenester.
HP.3.5 Produsenter av hjemmebaserte tjenester
Kommunen tilbyr ulike hjemmetjenester til beboere. Kommunen kan imidlertid bare ta betalt for praktisk bistand og opplæring jf. § 8 i Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester(lovdata.no). Tjenester som forståes som helsetjenester, for eksempel hjemmesykepleie, stell og omsorg er gratis for brukerne. Statens andel settes derfor til null.
For å fordele finansieringsansvaret er det tatt utgangspunkt i tall fra tabell 10811 (SSB, 2025a).
Deretter fordeles henholdsvis de kommunale og private kostnadene ut på sykdomsgruppene basert på mottatte andeler fra Kinge et al (2023) slik det er gjort i rapporten om samfunnskostnader.