Metode
Målgruppen i spørreundersøkelsen er helsepersonell i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Undersøkelsen er gjennomført elektronisk blant et utvalg fastleger, helsepersonell i utvalgte kommuner og helsepersonell i helseforetak. Totalt 5714 respondenter har besvart undersøkelsen i 2025, hvorav i overkant av 7 av 10 er helsepersonell i helseforetak. Gjennomsnittsvarene reflekterer derfor i stor grad helsepersonell i helseforetak.
Uendret bruk av telefon, skriftlig digital kontakt og videosamtaler fra 2024 til 2025
Helsepersonells bruk av telefon, skriftlig digital kontakt og videosamtaler med henholdsvis pasient og i kommunikasjon med annet helsepersonell knyttet til behandling av pasient er uendret fra 2024 til 2025. [1] Telefon etterfulgt av skriftlig digital kontakt er fortsatt de oftest brukte tjenestene. Videosamtaler fremstår som et supplement.
Blant helsepersonell som har benyttet videosamtale i kommunikasjon med pasient, opplevde nærmere 1 av 3 at pasientens problem ble løst/avsluttet med denne konsultasjonen i 2025. 15 % helsepersonell opplevde at det var behov for ny digital oppfølging, mens 29 % opplevde at det var behov for fysisk oppmøte i etterkant. Dette er uendret fra 2024. 44 % av helsepersonell som har benyttet videosamtale i kommunikasjon med pasient er fornøyd med bruk av video for egnede konsultasjoner i 2025, uendret fra 2024.
Fysisk konsultasjon foretrekkes ved i overkant av 8 av 10 pasientkontakter i 2025, et resultat som er uendret fra 2024. Etter fysisk konsultasjon følger telefonkontakt, som stadig foretrekkes ved ca. 9-10 % pasientkontakter. Både skriftlig digital kontakt og video foretrekkes ved 4 % av tilfellene. Resultatene for telefonkontakt, skriftlig digital kontakt og video har vært relativt stabile siden 2020.
38 % av helsepersonell har anbefalt pasienter å laste ned app(er) og/eller andre digitale selvhjelpsverktøy som del av behandlingen i 2025. 3 av 10 har ikke anbefalt dette, mens 1 av 3 opplever at det ikke har vært relevant. Dette spørsmålet er nytt i 2025.
Helsepersonell har ofte tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er sikret
84 % har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er trygge og utilgjengelig for uvedkommende (konfidensialitet), 80 % har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er riktige og sikret mot uriktig endring og sletting (integritet) og 77 % har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er tilgjengelig for helsepersonell man mottar hjelp fra (tilgjengelighet) i 2025. Resultatene er relativt stabile fra 2024 til 2025, men med noe vekst i andelen helsepersonell som har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er riktige og sikret mot uriktig endring og sletting.
4 av 10 helsepersonell mangler god nok tilgang til informasjon hos andre behandlere
40 % har i liten grad tilgang til nødvendig informasjon fra andre virksomheter om pasienter i 2025, uendret fra 2024. Hindringene for å få tilgang til denne informasjonen er hyppigst av teknisk eller juridisk karakter gjennom hele måleperioden fra 2019 til 2025.
Mer utbredt med negative enn positive erfaringer knyttet til tidsbruk på å logge seg inn i ulike IT-systemer og ventetid på IT-systemene (responstid) i virksomheten
Helsepersonell ansatt i helseforetak har oftere og fastleger har sjeldnere negative erfaringer med dette enn helsepersonellgjennomsnittet. Disse spørsmålene er nye i 2025.
Omtrent halvparten av helsepersonell har positive erfaringer med det elektroniske pasientjournalsystemet (EPJ-system) på arbeidsplassen i 2025
Dette handler om erfaringer knyttet til om EPJ-systemet på arbeidsplassen bidrar til høy kvalitet og effektivitet i pasientarbeidet, og om det møter helsepersonells behov i arbeidshverdagen. Alt i alt er andelen helsepersonell med positive erfaringer med EPJ-systemet uendret fra 2024 til 2025. Parallelt øker helsepersonellandelen som er fornøyd med EPJ-systemet med to prosentpoeng fra 2024 (52 %) til 2025 (54 %). Tilfredshet måler forventninger.
Helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge[2] skiller seg fremdeles ut med utbredte og relativt sterke negative erfaringer med sitt EPJ-system på arbeidsplassen: 53 % helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge er uenig i påstanden «EPJ-systemet på min arbeidsplass bidrar til at pasientarbeidet går effektivt.», mot 23 % for helsepersonellgjennomsnittet i 2025. Samtidig er både utbredelsen og styrken i de negative erfaringene blant helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge betydelig redusert fra 2023 til 2024, og videre redusert i 2025. Helsepersonell ansatt i kommuner i Trøndelag svarer som helsepersonell ansatt i kommuner utenfor Trøndelag i 2025. Det er få besvarelser fra helsepersonell ansatt i kommuner i Møre og Romsdal i 2025. Resultatene kan ses i lys av at innføringen av Helseplattformen, som medfører et krevende endringsarbeid og stor omstilling for mange, har fått virke over noe tid for flere helseforetak og kommuner i regionen.
38 % av helsepersonell har deltatt på kurs, opplæring eller utdanning gjennom jobben for å øke ferdighetene sine i bruk av digitale verktøy og systemer de siste 12 månedene i 2025
Dette er en reduksjon på 2 prosentpoeng fra 2024 (40 %). Videre er nærmere 8 av 10 enig i påstanden «Jeg har de ferdighetene som er nødvendige for å bruke digitale verktøy og systemer på min arbeidsplass på en god og effektiv måte.» i 2025, uendret fra 2024.
Alt i alt uendrede overordnede oppfatninger og holdninger til digitale helsetjenester blant helsepersonell fra 2024 til 2025
62 % helsepersonell opplever at helheten av digital støtte bidrar til en enklere arbeidshverdag i 2025, uendret fra 2024. 38 % helsepersonell opplever at digitale helsetjenester gjør at pasientene får mulighet til å løse flere oppgaver selv i 2025, uendret fra 2024.
23 % helsepersonell ønsker seg tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med pasient enn de har tilgang til i sitt arbeid i dag i 2025, en reduksjon på 2 prosentpoeng fra 2024 (25 %)
Helsepersonells udekkede behov er oftest knyttet til digital kommunikasjon mellom behandler og pasient/pårørende, digital selvrapportering fra pasient og direkte kommunikasjon med pasient via journalsystemet. 38 % helsepersonell ønsker seg tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient enn de har tilgang til i sitt arbeid i dag i 2025. Det er en reduksjon på 6 prosentpoeng fra 2024 (44 %). Udekkede behov er oftest knyttet til sikker dialog med helsepersonell i andre deler av helse- og omsorgstjenesten og felles oversikter om pasienten (felles oversikt over personer med ansvar for pasienten i ulike deler av helse- og omsorgstjenesten og felles oversikt over planlagt helsehjelp i ulike virksomheter for pasienten).
Helsepersonells tilgang til og bruk av verktøy hvor de mottar digitalt selvrapportert informasjon fra innbyggere og bruk av beslutningsstøtteverktøy er begrenset i 2025
Samtidig har bruken økt noe fra 2024. 24 % av helsepersonell har tilgang til eller bruker verktøy hvor de mottar digitalt selvrapportert informasjon fra innbyggere, og 19 % bruker disse verktøyene regelmessig eller sjelden i 2025. 18 % av helsepersonell har tilgang til eller bruker beslutningsstøtteverktøy, og 14 % bruker disse verktøyene regelmessig eller sjelden i 2025. Av helsepersonell som har erfaring med bruk av slike verktøy, opplever majoriteten at arbeidsdagen blir enklere i 2025, noe som er uendret fra 2024.
10 % av helsepersonell har tilgang til eller bruker verktøy med automatiske forslag til journalnotater basert på lydopptak fra konsultasjoner, og 6 % bruker disse verktøyene regelmessig eller sjelden i 2025. Bruken er langt mer utbredt blant fastleger, hvorav 45 % bruker slike verktøy regelmessig eller sjelden.
Helsepersonells tilfredshet med de digitale helsetjenestene generelt i Norge er uendret fra 2024 (48 %) til 2025 (47 %)
I 2021 var 55 % av helsepersonell fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge, noe som er den høyeste tilfredsheten hittil i målingen. Tilfredsheten er i 2025 tilbake på nivået før koronapandemien (2019). Andelen misfornøyde er uendret på 14–15 %.
Alt i alt forekommer positive holdninger til de digitale tjenestene noe oftere blant helsepersonell med mer erfaring med digital kommunikasjon med pasient og/eller med annet helsepersonell om behandling av pasient sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet. Videre er helsepersonell med positive opplevelser av og holdninger til tjenestene oftere tilfreds med de digitale helsetjenestene i Norge enn helsepersonellgjennomsnittet.
På tvers av definerte undergrupper kan vi oppsummere følgende (2025):
-
Fastlegene har oftere brukt skriftlig digital kontakt og videosamtaler i kommunikasjon med pasient og hyppigere brukt skriftlig digital kontakt med annet helsepersonell om behandling av pasient enn helsepersonellgjennomsnittet. Helsepersonell ansatt i kommunene har oftere brukt skriftlig digital kontakt i kommunikasjon med annet helsepersonell om behandling av pasient. Helsepersonell ansatt i kommunene og fastleger opplever oftere å ha tilgang til nødvendig informasjon fra andre virksomheter om pasienter enn helsepersonellgjennomsnittet. Samtidig har fastlegene hyppigere og helsepersonell ansatt i kommunene sjeldnere positive erfaringer med EPJ-systemet sitt. Fastlegene er oftere tilfreds og helsepersonell ansatt i kommunene er sjeldnere tilfreds med EPJ-systemet sitt.
Alt i alt har fastleger mer positive holdninger til og er oftere fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge enn helsepersonellgjennomsnittet. De ønsker seg imidlertid sjeldnere tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med pasienter eller annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient enn de har tilgang til i sitt arbeid i dag.
På den andre siden ønsker helsepersonell ansatt i kommunene seg oftere tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient enn de har tilgang til i sitt arbeid i dag. Merk at helsepersonell ansatt i helseforetak utgjør 74 % av totalutvalget. Svarene fra denne gruppen veier dermed tungt i totalresultatene som presenteres.
-
Totalgruppen leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) har hyppigere bruk av skriftlig digital kontakt, mens psykologer og sosionomer/miljøterapeuter/miljøarbeidere/aktivitører skiller seg ut med oftere bruk av videosamtaler i kommunikasjon med pasient og i kommunikasjon med annet helsepersonell om behandling av pasient. Leger ønsker seg sjeldnere, og psykologer og fysio- eller manuellterapeuter ønsker seg oftere tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med henholdsvis pasienter eller annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient enn de har tilgang til i sitt arbeid i dag. Det er en tendens til at leger har mindre utbredte positive / mer utbredte negative oppfatninger av og holdninger til digitale helsetjenester, mens helsesekretærer har mer positive oppfatninger og holdninger. Leger er også oftere misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge, mens helsesekretærer er oftere fornøyde.
-
I 2025-undersøkelsen er det tydelige utslag om erfaringer og tilfredshet med EPJ-system på arbeidsplassen på tvers av helseregioner. Samtidig var utslagene større i 2023 og 2024. Helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge har oftere negative / mindre positive erfaringer med EPJ-systemet på arbeidsplassen og er hyppigere misfornøyd med det i 2025. Andelen med negative erfaringer med EPJ-systemet på arbeidsplassen blant helsepersonell med arbeidssted i helseforetak i Helse Midt-Norge er redusert fra 2023 til 2024, og videre redusert i 2025. Helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge ønsker seg sjeldnere tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med pasient eller annet helsepersonell om behandling av pasient og de er oftere misfornøyde med de digitale helsetjenestene i Norge enn helsepersonellgjennomsnittet. Helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge er oftere alt i alt misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge enn helsepersonellgjennomsnittet.
Helsepersonell ansatt i kommuner i Trøndelag svarer som helsepersonellgjennomsnittet om erfaringer med EPJ-systemet på arbeidsplassen i 2025. Det var få besvarelser fra helsepersonell ansatt i kommuner i Møre og Romsdal i 2025, og vi finner ingen signifikante endringer i deres erfaringer med EPJ-system på arbeidsplassen fra 2024 til 2025.
Resultater fra innbyggerundersøkelsen sammenholdt med helsepersonellundersøkelsen
Sammenlignet med den parallelt gjennomførte Innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2025, finner vi at flertallet av innbyggerne foretrekker å møte fastlege / privat allmennlege fysisk (55 %) og majoriteten av helsepersonell foretrekker fysisk konsultasjon som pasientkontakt (81 %). Mens 38 % av innbyggerne ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag, er tilsvarende andeler 23 % for helsepersonell når det gjelder kommunikasjon med pasient og 38 % når det gjelder kommunikasjon med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient.
Innbyggerne har mer positive holdninger til digitale helsetjenester på en rekke områder sammenlignet med helsepersonell: Innbyggere (61 %) er oftere fornøyd med videokonsultasjon sammenlignet med helsepersonell (44 %) i 2025. Det er mer utbredt å oppleve at digitale helsetjenester gjør at innbyggerne/pasienter får mulighet til å løse flere oppgaver selv blant innbyggerne (48 %) enn helsepersonell (38 %) i 2025. I tillegg er innbyggerne (57 %) oftere tilfreds med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med helsepersonell (47 %).
På informasjonssikkerhetsområdet har innbyggerne mindre positive holdninger enn helsepersonell: Helsepersonell, som til daglig arbeider med helseopplysninger, er oftere enig i at de har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er tilgjengelig for helsepersonell som pasienten mottar hjelp fra (tilgjengelighet) og/eller at helseopplysninger i pasientens journal er trygge og utilgjengelig for uvedkommende (konfidensialitet) og/eller at helseopplysninger i pasientens journal er riktige og sikret mot uriktig endring og sletting (integritet) sammenlignet med innbyggerne i 2025. Det er også mer utbredt blant helsepersonell å ha anbefalt pasienter å laste ned app(er) og/eller andre digitale selvhjelpsverktøy som del av behandlingen (38 %) enn innbyggerne opplever å ha blitt anbefalt av helsetjenesten å bruke app og/eller andre digitale selvhjelpsverktøy som del av behandlingen (13 %) i 2025.
[1] Fra mars 2020 ble det mulig å benytte telefon ved e-konsultasjon hos fastleger, jf. Folkehelseinstituttets nettsider <Datautvalg og beregninger i statistikk om fastleger og legevakt (KPR) - FHI> (Hentedato: 15.02.2026)
[2] I 2025 jobber 69 % av respondentene i gruppen ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge ved St. Olavs hospital HF og 31 % jobber ved Helse Møre og Romsdal HF. I 2024 jobbet 99 % av respondentene i denne gruppen ved St. Olavs hospital HF, omtrent tilsvarende som i 2023 (98 %).