Sammendrag

Helsedirektoratet har kartlagt helsepersonells bruk av, holdninger til og tilfredshet med digitale helsetjenester. Undersøkelsen er utført årlig siden 2019 med bistand fra analyseinstituttet Verian. Parallelt med helsepersonellundersøkelsen er det gjennomført en innbyggerundersøkelse med samme tematikk. Undersøkelsene inngår som en del av Nasjonal digitaliseringsmonitor for helse- og omsorgssektoren, en samling nøkkeltall og analyser som skal sikre et godt kunnskapsgrunnlag om bruk og effekter av digitalisering i helse- og omsorgssektoren.

Målgruppen i spørreundersøkelsen er helsepersonell i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Undersøkelsen er gjennomført elektronisk blant et utvalg fastleger, helsepersonell i utvalgte kommuner og helsepersonell i helseforetak. Totalt 4240 respondenter har besvart undersøkelsen i 2024, hvorav 2 av 3 er helsepersonell i helseforetak. Gjennomsnittsvarene reflekterer derfor i stor grad helsepersonell i helseforetak.  

Telefon etterfulgt av skriftlig digital kontakt er fortsatt de oftest brukte tjenestene for digital kommunikasjon med henholdsvis pasient og/eller annet helsepersonell knyttet til behandling av pasient [1]. Videosamtaler fremstår som et supplement. Fra 2023 til 2024 var det vekst i helsepersonells bruk av telefon og skriftlig digital kontakt med pasient, og vekst i bruk av telefon, skriftlig digital kontakt og videosamtaler i kommunikasjon med annet helsepersonell knyttet til behandling av pasient.

Blant helsepersonell som har benyttet videosamtale i kommunikasjon med pasient, opplevde 3 av 10 at pasientens problem ble løst/avsluttet med denne konsultasjonen i 2024. 13 % helsepersonell opplevde at det var behov for ny digital oppfølging, mens 31 % opplevde at det var behov for fysisk oppmøte i etterkant. Dette er uendret fra 2023. 46 % av helsepersonell som har benyttet videosamtale i kommunikasjon med pasient er fornøyd med bruk av video for egnede konsultasjoner i 2024, en reduksjon på 6 prosentpoeng fra 2023.  

Fysisk konsultasjon foretrekkes ved i overkant av 8 av 10 pasientkontakter i 2024, et resultat som er uendret fra 2023. Etter fysisk konsultasjon følger telefonkontakt, som stadig foretrekkes ved ca. 9-10 % pasientkontakter. Både skriftlig digital kontakt og video foretrekkes ved 4 % av tilfellene. Resultatene for telefonkontakt, skriftlig digital kontakt og video har vært relativt stabile siden 2020.

Majoriteten av helsepersonell har positive oppfatninger om pasienters tilgang til egne helseopplysninger. Alt i alt er det noe reduksjon i positive oppfatninger fra 2023 til 2024. Videre har helsepersonell ofte tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er sikret: 84 % har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er trygge og utilgjengelig for uvedkommende (konfidensialitet), 78 % har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er riktige og sikret mot uriktig endring og sletting (integritet) og 78 % har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er tilgjengelig for helsepersonell man mottar hjelp fra (tilgjengelighet) i 2024. 

4 av 10 helsepersonell mangler god nok tilgang til informasjon hos andre behandlere: 41 % har i liten grad tilgang til nødvendig informasjon fra andre virksomheter om pasienter i 2024, en reduksjon på 7 prosentpoeng fra 2023. Hindringene for å få tilgang til denne informasjonen er hyppigst av teknisk eller juridisk karakter gjennom hele måleperioden fra 2019 til 2024.

Omtrent halvparten av helsepersonell har positive erfaringer med det elektroniske pasientjournalsystemet (EPJ-system) på arbeidsplassen i 2024. Dette handler om erfaringer knyttet til å finne den pasientinformasjonen man trenger og om systemet bidrar til høy kvalitet og effektivitet i pasientarbeidet. Alt i alt er det økning i andelen helsepersonell med positive erfaringer med EPJ-systemet og reduksjon i andelen med negative erfaringer fra 2023 til 2024. Parallelt er helsepersonellandelen som er fornøyd med EPJ-systemet redusert med to prosentpoeng fra 2023 (54 %) til 2024 (52 %).

Helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge [2] skiller seg fremdeles ut med utbredte og relativt sterke negative erfaringer med sitt EPJ-system: 59 % helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge er uenig i påstanden «EPJ-systemet på min arbeidsplass bidrar til at pasientarbeidet går effektivt.», mot 25 % for helsepersonellgjennomsnittet i 2024. Samtidig er både utbredelsen og styrken i de negative erfaringene blant helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge betydelig redusert fra 2023 til 2024. Også helsepersonell ansatt i kommuner i Trøndelag har sjeldnere negative erfaringer nå. Det var få besvarelser fra helsepersonell ansatt i kommuner i Møre og Romsdal i 2023, og vi finner ingen signifikante endringer i deres erfaringer med EPJ-system på arbeidsplassen fra 2023 til 2024. Resultatene kan ses i lys av at innføringen av Helseplattformen, som medfører et krevende endringsarbeid og stor omstilling for mange, har fått virke over noe tid for flere helseforetak og kommuner i regionen.   

4 av 10 helsepersonell har deltatt på kurs, opplæring eller utdanning gjennom jobben for å øke ferdighetene sine i bruk av digitale verktøy og systemer i løpet av de siste 12 månedene i 2024. Dette er en økning på 4 prosentpoeng fra 2023 (36 %). Videre er nærmere 8 av 10 enig i påstanden «Jeg har de ferdighetene som er nødvendige for å bruke digitale verktøy og systemer på min arbeidsplass på en god og effektiv måte.» i 2024, noe som er en økning på 3 prosentpoeng fra 2023. 

Alt i alt er det mer utbredte positive oppfatninger og holdninger til digitale helsetjenester blant helsepersonell fra 2023 til 2024. 63 % helsepersonell opplever at helheten av digital støtte bidrar til en enklere arbeidshverdag i 2024, en økning på 4 prosentpoeng fra 2023 (59 %). 38 % helsepersonell opplever at digitale helsetjenester gjør at pasientene får mulighet til å løse flere oppgaver selv i 2024, mot 34 % i 2023.

25 % helsepersonell ønsker seg tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon i kontakt med pasient enn de har tilgang til i sitt arbeid i dag i 2024. Dette er en reduksjon på 2 prosentpoeng fra 2023 (28 %). Udekkede behov er oftest knyttet til digital kommunikasjon mellom behandler og pasient/pårørende, journal / oversikt over pasientinformasjon og digital selvrapportering. 44 % helsepersonell ønsker seg tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient enn de har tilgang til i sitt arbeid i dag i 2024. Det er en økning på 10 prosentpoeng fra 2023 (34 %). Udekkede behov er oftest knyttet til dialog med helsepersonell i andre deler av helse- og omsorgstjenesten og felles oversikter for pasienten.

Helsepersonells tilgang til og bruk av verktøy hvor de mottar digitalt selvrapportert informasjon fra innbyggere og bruk av beslutningsstøtteverktøy er begrenset i 2024. 22 % helsepersonell har tilgang til eller bruker verktøy hvor de mottar digitalt selvrapportert informasjon fra innbyggere, hvorav 17 % bruker disse verktøyene regelmessig eller sjelden. 13 % helsepersonell har tilgang til eller bruker beslutningsstøtteverktøy, hvorav 10 % bruker disse verktøyene regelmessig eller sjelden. Av helsepersonell som har erfaring med bruk av slike verktøy, opplever majoriteten av arbeidsdagen blir enklere. Helsepersonell peker samtidig på tekniske utfordringer, behov for bedre opplæring og støtte og mangelfull digital kompetanse hos pasienter. 

Digitale kommunikasjons- og samhandlingsverktøy, nye tjeneste- og behandlingsmodeller og bruk av kunstig intelligens (til både beslutningsstøtte og mer administrative oppgaver) er blant helsepersonells hyppigste innspill til hvilke kommende teknologier innen digitalisering de tror vil påvirke og endre helse- og omsorgssektoren på lengre sikt, når de spørres helt åpent.

Helsepersonells tilfredshet med de digitale helsetjenestene i Norge er redusert med 5 prosentpoeng fra 2023 (53 %) til 2024 (48 %). Samtidig er det en økende andel som ikke tar stilling til spørsmålet gjennom "verken eller" eller "vet ikke"-svar. Andelen misfornøyde er uendret på 14-15 %. Sett sammen med mer positive holdninger til digitale helsetjenester blant helsepersonell fra 2023 til 2024, kan redusert tilfredshet tyde på en mer avventende oppfatning. Flere har nylig vært gjennom og flere skal gjennom større endringer, blant annet knyttet til EPJ-system. Tilfredsheten er i 2024 tilbake på nivået før koronapandemien (2019).  

Alt i alt forekommer positive holdninger til de digitale tjenestene noe oftere blant helsepersonell med mer erfaring med digital kommunikasjon med pasient og/eller med annet helsepersonell om behandling av pasient sammenlignet med gjennomsnittet. Videre er helsepersonell med positive holdninger til tjenestene oftere tilfreds med de digitale helsetjenestene i Norge enn gjennomsnittet.

På tvers av definerte undergrupper kan vi oppsummere følgende (2024):

• Helsepersonell som hovedsakelig jobber innen psykisk helse og rus har hyppigere bruk av videosamtaler i kommunikasjon med pasient og i kommunikasjon med annet helsepersonell knyttet til behandling av pasient enn gjennomsnittet. Videre opplever helsepersonell innen psykisk helse og rus oftere at siste, fysiske pasientkontakt kunne vært erstattet av videosamtale. Helsepersonell innen psykisk helse og rus bruker oftere verktøy der man mottar digitalt selvrapportert informasjon fra innbyggerne på regelmessig basis sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet.  
• Fastlegene har oftere brukt skriftlig digital kontakt i kommunikasjon med henholdsvis pasient og annet helsepersonell om behandling av pasient sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet. I tillegg foretrekker de oftere en slik kontaktform. Fastleger bruker oftere verktøy der man mottar digitalt selvrapportert informasjon fra innbyggerne og/eller bruker beslutningsstøtteverktøy på regelmessig basis sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet. Helsepersonell ansatt i kommunene har hyppigere brukt videosamtaler for kommunikasjon med annet helsepersonell om behandling av pasient. Alt i alt har fastleger mer positive holdninger til og er oftere fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge enn helsepersonellgjennomsnittet. De ønsker seg imidlertid sjeldnere tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med pasienter eller annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient enn de har tilgang til i sitt arbeid i dag. Resultatet kan ses i lys av funn fra Kantars kvalitative, oppfølgende studie av helsepersonellundersøkelsen om e-helse fra 2023 [3]. Studien finner at mange fastleger opplever at digitalisering har økt tilgjengeligheten deres, og at det er lavere terskel for å ta kontakt. Økt tilgjengelighet gir mer kontakt med samme pasient. På den andre siden ønsker helsepersonell ansatt i kommunene seg oftere tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient enn de har tilgang til i sitt arbeid i dag.
• Totalgruppen leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) har hyppigere bruk av skriftlig digital kontakt, mens psykologer og sosionomer/miljøterapeuter/miljøarbeidere/aktivitører skiller seg ut med oftere bruk av videosamtaler i kommunikasjon med pasient og i kommunikasjon med annet helsepersonell om behandling av pasient. Det er en tendens til at leger har mindre utbredte positive / mer utbredte negative oppfatninger av og holdninger til digitale helsetjenester mens helsesekretærer har mer positive oppfatninger og holdninger. Leger er også oftere misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge, mens helsesekretærer er oftere fornøyd.

Sammenlignet med den parallelt gjennomførte Innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2024, finner vi at flertallet av innbyggerne foretrekker å møte fastlege / privat allmennlege fysisk (71 %) og majoriteten av helsepersonell foretrekker fysisk konsultasjon som pasientkontakt (82 %). Mens 37 % av innbyggerne ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag, er tilsvarende andeler 25 % for helsepersonell når det gjelder kommunikasjon i kontakt med pasient og 44 % når det gjelder kommunikasjon med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient.

Innbyggerne har mer positive holdninger til digitale helsetjenester på en rekke områder sammenlignet med helsepersonell. Innbyggere (72 %) er oftere fornøyd med videokonsultasjon enn helsepersonell (46 %) i 2024. I tillegg er innbyggerne (64 %) oftere tilfreds med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med helsepersonell (48 %). På andre områder har innbyggerne mindre positive holdninger enn helsepersonell: Helsepersonell, som til daglig arbeider med helseopplysninger, er oftere enig i at de har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er tilgjengelig for helsepersonell som pasienten mottar hjelp fra  (tilgjengelighet) og/eller at helseopplysninger i pasientens journal er trygge og utilgjengelig for uvedkommende (konfidensialitet) og/eller at helseopplysninger i pasientens journal er riktige og sikret mot uriktig endring og sletting (integritet) sammenlignet med innbyggerne i 2024.