Helsedirektoratet arbeider for god helse og gode liv i befolkningen, og er en pådriver for bærekraftige, sammenhengende og likeverdige helse- og omsorgstjenester. Samfunnsoppdraget innebærer å bidra til bedre helse i befolkningen, redusere helseforskjellene og samordne helse-Norge om en felles retning for digitalisering. Gjennom 2025 har direktoratet arbeidet målrettet for å levere på oppdragene i tråd med Helse- og omsorgsdepartementets prioriterte områder:
- God helse og mestring i befolkningen, uavhengig av sosial bakgrunn
- Gode pasientforløp og rask tilgang til tjenester i hele landet
- Helse- og omsorgstjenesten er et attraktivt arbeidssted i et livslangt karriereløp
- Bærekraftig og rettferdig ressursbruk
- Helse- og omsorgssektoren er forberedt i møte med kriser og katastrofer
Året har vært preget av høye forventninger og et økende behov for koordinert innsats på tvers av tjenester og forvaltningsnivåer. Omorganiseringen av helseforvaltningen i 2024 har gitt direktoratet et mer helhetlig myndighetsansvar, og samtidig forsterket behovet for prioritering og effektivisering i møte med høye ambisjoner, økende oppdragsmengde, korte frister og strammere økonomiske rammer.
Til tross for dette vurderer Helsedirektoratet at det er levert tjenester, gjennomført oppdrag og i all hovedsak oppnådd meget gode resultater sett opp mot målene Helse- og omsorgsdepartementet satte i tildelingsbrevet for 2025. Med en bred oppgaveportefølje har det vært avgjørende å sikre riktig prioritering av kapasitet og kompetanse på tvers av fagområder, faste oppgaver og oppdrag.
Sentrale forhold som har preget året
2025 har vært påvirket av et skjerpet nasjonalt og internasjonalt sikkerhets- og beredskapsbilde. Endringer i geopolitiske forhold, endret trusselbilde, økte forventninger til nasjonal helseberedskap og høyere krav til samordning i totalforsvaret har medført omfattende samarbeidsaktiviteter, blant annet gjennom oppdatering av planverk, scenarioutvikling og styrking av faglige nettverk.
Teknologisk utvikling, spesielt innen kunstig intelligens, har i økende grad preget arbeidet med å videreutvikle bærekraftige tjenester og sikre sammenhengende pasientforløp. Samtidig har samfunnsdebatten i stor grad omhandlet flere av direktoratets ansvarsområder som helse i livets start, levevaner, sårbare grupper og digitalisering. Helsedirektoratets faglige råd, kunnskapsgrunnlag og regelverksfortolkninger har vært viktige bidrag i offentlig debatt og politikkutforming. Dette inkluderer blant annet arbeid relatert til kosthold, forebygging, livsmestring og barn og unges digitale hverdag.
I tillegg har innbyggernes ønske om å føle mestring og bo hjemme så lenge som mulig vært en tydelig føring for tjenesteutviklingen. Dette har økt behovet for samordning mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, der direktoratet har en sentral rolle som rådgiver, premissgiver og koordinator.
Overordnet vurdering av måloppnåelse
Helsedirektoratet har tretten overordnede mål i tildelingsbrevet, og det er i 2025 arbeidet systematisk med å styrke mål- og resultatstyringen. Årets rapportering viser tilfredsstillende eller god måloppnåelse innen de fleste områder. Det er behov for videre innsats innen alle områder, særlig der utfordringsbildet er komplekst og avhengig av samspill mellom mange aktører.
Innen folkehelsearbeidet er utviklingen positiv, med bedre kunnskapsgrunnlag, bedre støtte til kommunene og økt tverrsektoriell samhandling. Innen kvalitets- og pasientsikkerhetsområdet vurderes det at helsetjenesten viser stabilt gode resultater, samtidig som Helsedirektoratet har bidratt med normering, veiledning, analyser og kvalitetsindikatorer som understøtter forbedringsarbeid nasjonalt.
På den internasjonale arenaen har arbeidet innen WHO og EU hatt høy aktivitet. Samarbeidet og støtten til kommunene er i god utvikling. I tillegg har digital tjenesteutvikling hatt god fremdrift, og lagt grunnlag for raskere og tryggere innføring av nye løsninger som støtter behandlingskvalitet, samhandling og god ressursutnyttelse. Behovene i tjenesten og gevinstrealisering er styrende for utviklingen.
Direktoratet har også opplevd økende arbeidsmengde innen flere forvaltningsoppgaver, for eksempel autorisasjon og godkjenning av helsepersonell, som har krevd betydelig kapasitet.
Innen helseberedskap er det gjennomført viktige tiltak for å styrke sektorens evne til å håndtere hendelser og kriser, blant annet gjennom samarbeid med NATO og Forsvaret, i tillegg til at videreutvikling av interne beredskapsprosesser og – planer er vektlagt.
Årets prioriteringer
Flere satsinger har vært sentrale i 2025. Behovet for modernisering av fastlegeordningen, videre innsats for reduksjon av sykefravær, mer effektiv ressursbruk i tjenestene og tiltak for å redusere ventetider har krevd betydelig innsats. Helsedirektoratet har bidratt med faglige analyser, normerende produkter og kvalitetsarbeid som har understøttet målsettingene om bedre tilgjengelighet og kvalitet i helsetjenestene.
Innen eldreområdet har arbeidet med et aldersvennlig samfunn, Bo trygt hjemme-reformen og utvikling av Eldrebarometeret stått sentralt. Dette er arbeid som er gjennomført i tett samarbeid med kommunene. Direktoratet har også samarbeidet med kommuner og andre aktører om normering, kompetanse og forbedringsarbeid knyttet til tjenester for eldre.
Digital tjenesteutvikling har hatt høy prioritet, både innen nasjonal samhandling og helsedata. Arbeidet med EPJ-løftet og flere nasjonale samhandlingstjenester, inkludert pasientens legemiddelliste, pasientens prøvesvar, pasientens journaldokumenter og digitalt helsekort for gravide, har hatt god fremdrift. Arbeidet med sektorens internasjonale digitaliseringssamarbeid, inkludert EHDS, har også vært viktig. I tillegg er direktoratets interne digitaliseringsarbeid, Digitaliseringsløftet, videreført. Målet er forenklede og forbedrede arbeidsprosesser og effektive og automatisert saksbehandlingen i Helsedirektoratet og Helfo.
Innen barn og unge har innsatsen vært rettet mot tidlig innsats, psykisk helse, oppvekstsvilkår og samarbeid på tvers av sektorer, inkludert utvikling av tiltakskort for samarbeid ved bekymring for barn og unge. Opptrappingsplan for psykisk helse og rus er videreført med stor kraft i 2025.
Organisasjon og utvikling
2025 har også vært et år med vesentlig intern utvikling. Sammenslåingen av Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse har krevd videreutvikling av styringsmodeller, arbeidsprosesser og kompetanse. Det er gjennomført tiltak for å styrke intern samhandling og etablere mer enhetlige faglige tilnærminger innen områder der direktoratet har bred og sammensatt oppgaveportefølje, som digital tjenesteutvikling, psykisk helse, barn og unge og eldre.
Direktoratet har arbeidet systematisk med risiko, internkontroll, styring, sikkerhet og personvern, blant annet gjennom overordnet risikovurdering, internrevisjoner og forbedringer i styringsdokumenter. Sikkerhetsarbeidet er videreutviklet i tråd med et skjerpet trusselbilde og nye krav.
Avsluttende vurdering
2025 har vært et krevende og samtidig utviklende år for Helsedirektoratet. Det er levert resultater av stor betydning for både tjenestene, forvaltningen og befolkningen. Samtidig viser året at det fortsatt er behov for tydelig prioritering, styrket gjennomføringsevne, videre kompetanseutvikling og effektivisering. Det samlede bildet viser at Helsedirektoratet står godt rustet for å møte både dagens og fremtidens behov, samtidig som det er nødvendig å videreutvikle kapasitet, styring og samarbeid for å innfri forventningene fra departementet, sektoren og samfunnet.
Oslo, 15. mars 2026
Cathrine M. Lofthus
Helsedirektør